Tekst og foto: Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Vernepleier Chitu Ngido styrer rullestolen til Karl Einar Haugen inntil bordet i fellesrommet. Ngido setter fram mat. Potetmos med grønnsaker og ketsjup. Karl Einar Haugen, Kalle, har vokst opp her på Nordre Aasen bo- og habiliteringssenter. På papiret er han voksen, men trenger omfattende hjelp det meste av døgnet.

Nordre Aasen har egentlig tapt Kalles brukerplass. Det skjedde i Oslo kommunes anbudsrunde for heldøgnsplasser for voksne med utviklingshemming. Kommunen skal likevel betale for at Kalle og fem andre beboere får fortsette å bo her. De er for sårbare til å flyttes.

• Oslo vil kutte ut kommersielle sykehjem, men EU-regler skaper problemer

Anbudskonkurranse skaper uro

Tapt anbud betyr likevel at Nordre Aasen ikke får fylt fire tomme plasser for voksne brukere. De får heller ikke utvidet med ytterligere fire plasser. Det betyr åtte færre plasser enn de hadde planlagt. Hvis det skjer frafall, vil ikke plassene fylles opp igjen av Oslo-brukere.

Arbeidsplassene, 62 års kompetanse og et unikt tilbud til dem med de tyngste diagnosene står på spill.

ARBEIDSPLASS: Vernepleier og FO-tillitsvalgt Erlend Meldalen (t.h.) håper på kontrakter med andre kommuner etter at de mistet Oslo.

Eirik Dahl Viggen

– Det er uro i staben her, forteller plasstillitsvalgt for FO, vernepleier Erlend Meldalen.

Han frykter ikke bare for framtiden til de 14 medlemmene. Men også for brukerne. Tidligere har de opplevd at beboere har måttet flytte etter tapt kontrakt i anbudskonkurranse.

– Miljøarbeidet her er langsiktig. Det kan gå mange år før man ser et resultat.

Kommersielle overtar

Kommersielle selskaper fikk kontrakt. Det skjedde selv om Oslos byregjering av Ap, Sv og Miljøpartiet De grønne ble valgt inn på løftene om å sjalte ut kommersielle selskaper fra omsorgstjenestene. Valget var for to år siden. Siden da har kommunen har holdt skjermede tildelingsrunder for ideelle stiftelser innen barnevern. Men utviklingshemmede fortsetter under anbudsregimet.

Beboerne på Nordre Aasen er mennesker med til dels omfattende kroppslige og kognitive funksjonsnedsettelser. Noen har atferdsvansker. Å få maten via sonde er vanlig. Overalt i takene går skinnesystemer til å frakte beboere mellom rommene. Spesialtilpassede badekar, løfteseler i taket og avanserte rullestoler fyller bygget. Livet er skjørt her.

Etter noen år som ansatt får man erfaring med å møte døden.

• Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor

TVILER: Daglig leder Hilde Nilsen Wolden skjønner ikke hvordan selskaper med hovedsakelig erfaring fra barnevern, kan stå klare med kompetanse til å overta multifunksjonshemmede beboere.

Eirik Dahl Viggen

Daglig leder Hilde Nilsen Wolden skjønner det ikke: Hvordan kan selskaper med hovedsakelig erfaring fra barnevern og det som kalles lettere utviklingshemming, stå klare med erfaring og infrastruktur til å ta imot multifunksjonshemmede? Det er store konsern med ekspertise på å skrive tilbud i offentlige anskaffelser som vinner fram, advarer hun.

– Grunnen til at jeg reagerer, er at Bystyret i forkant hadde vedtatt å prioritere ideelle framfor kommersielle aktører. Det eneste vi så til det, var et infomøte for ideelle. Så ble anbudskonkurransen gjennomført som vanlig, sier Wolden.

TRADISJONSRIK: Prinsesse Astrid la ned grunnsteinen til Nordre Aasen bo- og habiliteringssenter i 1955. Nå taper de anbud.

Eirik Dahl Viggen

62 års kompetanse kom til kort

På vei opp trappa til inngangsdøra må du gå over en grunnstein. Prinsesse Astrid la den ned i 1955, står det. Pårørende, fagfolk og politiske ildsjeler bygget opp et tilbud til utviklingshemmede med sammensatte kognitive og kroppslige tilstander. Multifunksjonshemmede, som det siden har vært kalt. I tiårene som fulgte var Nordre Aasen en av grunnsteinene i hovedstadens tilbud til noen av de mest hjelpetrengende. Det er en av få institusjoner der det i dag bor barn. Mange har vokst opp her.

Rett før anbudsfristen satt Wolden og seksjonsleder ved Nordre Aasen, vernepleier Yngvar Hurlen, på jobben fra klokka ni søndag kveld til seint mandag kveld for å skrive ferdig anbudet. De skrev om institusjonens lange tradisjoner, om kompetansen de har bygget opp over årtier. Det hjalp ikke.

– Vi er ikke så gode som selskapene til å bruke de rette ordene som skal inn i et anbud, sier Hurlen.

Brukerråd var ett av kriteriene i konkurransen.

– De fleste som bor her er på et kognitivt nivå der brukerråd ikke er relevant, sier Hurlen.

• Uføre Jane (60) må betale nesten 50.000 kroner for smertemedisin med Høies kuttforslag

HI TECH: Beboerne og personer med avlastning på Nordre Aasen er avhengig av et stort hjelpeapparat.

Eirik Dahl Viggen

– Vi tapte på pris

Ifølge Wolden ble Nordre Aasen vurdert like gode på kvalitet som et selskap som fikk anbud. Hun mener de tapte på døgnpris.

Her er noen grunner til det:

• De har med få unntak kun fast ansatte. Konkurrentene har anledning til å leie inn inntil 20 prosent av arbeidet fra underleverandører.

• Pensjonsutgiftene utgjør 24 prosent av personalutgiftene. Konkurrentene er nede i 2 prosent.

• De har ytelsespensjon. Konkurrentene har innskuddspensjon, som er billigere.

• De er ikke proffe i å skrive anbud.

• De har en arbeidstidsordning på linje med kommunen, med arbeid hver fjerde helg. Konkurrentene har medleverturnus, som krever langt færre ansatte.

Gapet i arbeidstid, lønns- og pensjonsvilkår mellom offentlige og ideelle aktører på én side, og de kommersielle selskapene på den annen side, er grunnen til at den rødgrønne byregjeringen har villet begrense bruken av kommersielle aktører.

Likevel ender også dette byrådet med å velge kommersielle selskaper, uten begrensing på uttak av utbytte eller andre måter å foredle driftsmidler til profitt.

• Åge (76) hadde levende spyfluelarver i såret da han døde. NB! Sterke bilder

PÅ ANBUDSTORGET: SV-byrådet landet på anbudskonkurranse av hensyn til brukerne, ifølge byrådssekretær Benjamin Endré Larsen (SV).

SV

SV: – Bundet av lovverk

Anbudsrunden endte med at 116 av de 138 plassene, altså 84 prosent av oppdraget, gikk til kommersielle selskaper.

Av de 11 aktørene som fikk anbud er

• 9 aksjeselskaper

• 5 kontrollert fra utlandet

• 2 eid fra skatteparadis

Fontene får snakke med byrådssekretær Benjamin Endré Larsen (SV).

– Dere gikk til valg på å sjalte ut kommersielle aktører fra velferdsmarkedet, men viderefører nå det samme anbudsregimet som Høyre og FrP?

– Jeg er ikke enig i at det er samme anbudspolitikk som før. Vi har hatt en egen runde med anskaffelser forbeholdt ideelle aktører i barnevernet. Kommunen vant da en rettssak mot NHO Service, som hadde saksøkt oss for å ikke ha åpen anbudsrunde. For tiden står vi i en sak med ESA (EØS-avtalens kontrollorgan) om anskaffelse av plasser i ideelt drevne sykehjem, sier Larsen.

– Kan SV stå for å sette ut oppdrag til selskaper eid fra skatteparadis, slik dere nå gjør?

– Kvalitetsvurderingen var viktigst, der nådde ikke Nordre Aasen opp denne gang. Men rent prinsipielt skulle vi ønske oss muligheten til å forby eller begrense overskudd. Vi må forholde oss til lover og forskrifter. Disse åpner ikke for å begrense utbytte eller flytting av penger oppover i selskapene.

I praksis må selskapene likevel forhandle med Velferdsetaten, som setter en grense for hva som anses som rimelig overskudd på oppdragene.

• Bergen og Oslo kaster private profitører ut av sykehjemmene

FÅR BLI: Karl Einar Haugen slipper å flytte selv om Nordre Aasen tapte anbudet. Men det kommer ingen nye voksne beboere fra Oslo.

Eirik Dahl Viggen

Fritt brukervalg knirker

Fritt brukervalg var grunnen til at kommunen valgte åpen konkurranse framfor en egen runde for ideelle stiftelser, ifølge Larsen.

– Pårørende hadde ventet lenge på brukervalg. Den faglige tilbakemeldingen fra Velferdsetaten var at en skjermet runde for ideelle ikke ville framskaffe nok ulike plasser til å få et reelt brukervalg.

Etter tvistene med NHO og ESA, prioriterte byråden å raskt få på plass botilbud til utviklingshemmede. Dette framfor å risikere nye runder i retten, dermed mer ventetid for brukere og pårørende.

Fritt brukervalg er fortsatt i startfasen i Oslo. Etter anbudskontraktene var tildelt, kontaktet Norsk forbund for utviklingshemmede ni leverandører for å høre hva de kunne tilby. Seks svarte. Én svarte at de ikke i det hele tatt kunne tilby tjenester til gruppen av tungt pleietrengende brukere. Fem av boligene lå langt unna Oslo, inntil 12 mil.

– Ville du hatt ditt familiemedlem så langt unna?

– Det er forskjellig hvor stor rolle geografisk nærhet spiller for folk. Det vil vise seg i brukervalget, sier byrådssekretær Larsen.

Dersom for få skulle ønske å benytte seg av tilbud langt fra byen, eller det viser seg at de avtalene som er inngått ikke dekker innbyggernes behov, vil byråden ifølge Larsen vurdere en supplerende anbudsrunde.

Hva skjer nå?

Du må ha et visst volum for å drive avlastning og boliger med fast ansatte. Færre avtaler gjør Nordre Aasen mindre kostnadseffektiv. For å redde økonomi og arbeidsplasser må de nå ut til andre kommuner og legge seg ut på omsorgsmarkedet.

• Disse ti grafene viser Forskjells-Norge