YNGVIL MORTENSEN

yngvil@lomedia.no

En gladnyhet fra eldreomsorgen i hovedstaden: Det blir ikke kutt i stillinger neste år, men en reell økning av antallet ansatte i de kommunale sykehjemmene. Det er hvis byrådet får med seg flertallet i bystyret og får banket Oslo-budsjettet gjennom før jul.

En gladnyhet!

Fagforbundets Siri Follerås er veldig glad for flere ferske årsverk i de kommunale sykehjemmene.

– Vi ønsker at de kommer helsefagarbeidere til gode, for det fins knapt ledige stillinger som helsefagarbeider. Vi har mange lærlinger, men det er ingen stillinger til dem når de er ferdige med læra, sier Follerås som leder Fagforbundet Oslo Pleie og Omsorg.

– Ett årsverk er jo 100 prosent. Vi håper at disse ikke blir delt opp. Vi forventer at det blir nye hele stillinger, eller at folk som allerede er ansatt på deltid kan få økt sine stillingsprosenter, de som ønsker dette, sier Follerås.

• Mange arbeidsløse får kutt i dagpengene

Mange forskjellige jobber

De 120 årsverkene kan bli stillinger som lege, sykepleier, hjelpepleier og helsefagarbeider, aktivitør, kulturarbeider, innen idrett, psykolog, ergoterapeut og, fysioterapeut.

Tre kommunale sykehjem skal legges ned framover. Det er Grünerløkka, Furuset og Silurveien. Kommunen skal i stedet bygge ulike typer omsorgsboliger og eldrekollektiv. Ingen kommunalt ansatte mister jobben fordi kommunen plikter å finne nye jobber til dem i kommunen.

– A-sykehjem og B-sykehjem

Eldrebyråd i hovedstaden, Inga Marte Thorkildsen, har lenge vært bekymret over at det har utviklet seg store forskjeller mellom de kommunale og de kommersielle sykehjemmene i byen når det gjelder bemanning.

De kommersielle har i gjennomsnitt flere ansatte per beboer enn de kommunale. Dette kalles bemanningsfaktor, og alle typer jobber er inkludert, alt fra sykepleiere til renholdere.

Thorkildsen påpeker at de borgerlige byrådene i Oslo tidligere har konkurranseutsatt sykehjem og tildelt lange kontrakter til kommersielle velferdsselskaper med høyere krav til bemanning enn i de kommunale. Uansett budsjettsituasjonen til kommunen har de kommersielle fått beholde det høyere bemanningsnivået.

– Jeg er bekymret for at det har utviklet seg A- og B-sykehjem, et skille basert på driftsformen, om det er kommunen eller kommersielle som driver, sier Thorkildsen.

• Åge (76) hadde levende spyfluelarver i såret da han døde. NB! Sterke bilder

– De borgerlige ga bedre betingelser til de kommersielle

Bemanningsfaktoren i de kommersielle sykehjemmene er nå i gjennomsnitt 0,95 ansatt per beboer, mens den i de kommunale er 0,88 ansatt per beboer.

– Det er helt urimelig at det er så store forskjeller mellom sykehjemmene. Nå kompenserer vi for noe av det, sier Thorkildsen til FriFagbevegelse. Med 120 nye årsverk fordelt på de kommunalt drevne sykehjemmene i byen blir det nesten likt, 0,93 ansatt per beboer.

– Det er ikke tilfeldig at det forrige byrådet ga så gode betingelser til de kommersielle. Sånn kunne de kommersielle sykehjemmene skinne og de kunne vise fram at de kommersielle er bedre enn de kommunale, mener eldrebyråden.

Hun viser også til at det forrige byrådet for eksempel ga de flunkende nye sykehjemmene i byen til de kommersielle, som Hovseter og Ullern.

• Uføre Jane (60) må betale nesten 50.000 kroner for smertemedisin med Høies kuttforslag

Høyre: Høyere bemanning i de kommersielle koster ikke mer

Høyres James Stove Lorentzen, som leder helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre, svarer at «byråden ser ut til å mene at vi konspirer mot kommunal virksomhet».

«Vi er opptatt av best mulig eldreomsorg, og det mener vi oppnås ved å introdusere et element av konkurranse mellom kommunal, ideell og kommersiell drift av tilbudet til byens borgere», skriver han på epost til FriFagbevegelse.

Han mener at god drift ikke bare er et spørsmål om bemanning, men også om god ledelse og organisasjon.

«Det er kommunale sykehjem som drives meget godt, til tross for lavere bemanning», mener han.

«Byråden gjør det til et problem at kommersielle selskaper klarer å ha høyere bemanning, men hun unnlater å si at dette faktisk oppnådd uten at det koster kommunen noe mer. Jeg er enig i at bemanningen bør styrkes på de kommunale sykehjemmene, så da er vi i hvert fall enig om en ting», skriver James Stove Lorentzen.

Penger fra eiendomsskatten

Hvis bevilgningen blir vedtatt i budsjettet, vil Sykehjemsetaten vurdere fordelingen av stillinger mellom sykehjemmene. Noe av pengene til å betale for nye stillinger kommer fra eiendomsskatten det rødgrønne byrådet innførte i fjor.

Får eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen ansatt 120 nye årsverk, vil det være ti år siden sist bemanningen i de kommunale sykehjemmene ble økt.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside