OLA TØMMERÅS

ola.tommeras@fagbladet.no

Forrige mandag presenterte Sporveien den kommende trikken i Oslo. Spanske CAF har vunnet konkurransen om å levere 87 trikker til over fire milliarder kroner. Samlet skal Oslo bruke 7,2 milliarder på innkjøp og infrastruktur.

Kritikken lot ikke vente på seg. Sterke røster taler imot milliardinvesteringene, mange latterliggjør satsingen. Tidligere byråd for samferdsel fra 2003 til 2009, Peter N. Myhre (Frp), proklamerte på Facebook at «Trikken er kollektivtrafikkens verste fiende». Andre kalte skinnegående transport for 1800-talls teknologi, og at milliardvedtaket var et resultat av nostalgi. Bussens fleksibilitet og utviklingen med elektriske og selvkjørende busser ble trukket fram.

• Dette er lønna i over 300 yrker

Slike trikker skal gå i Oslo, se videoene:

• Budapest

• Luxembourg

• Freiburg

• Beograd

• Zaragoza

Feier kritikken til side

Denne gjengen fra Oslo sporveiers arbeiderforening (OSA) feier kritikken til side: Rune Aasen, opprinnelig mekaniker, leder av OSA og ansattes representant i programstyret for innkjøpet, trikkefører Thomas Stave som har sittet i evalueringsgruppa, banearbeider Raymond Lorentzen som har deltatt i styringsgruppa for infrastruktur og trikkefører Ola Floberg som har representert ansatte i anskaffelsesgruppa.

– Her har fagfolk og ansatte vært dypt involvert siden oppstart. Det er i sterk kontrast til innkjøpet av problem-trikkene fra Italia på 90-tallet, som ofte anses som en skandale. Men heldigvis skjønte byrådet denne gangen at kompetansen på gulvet måtte med, forteller Rune Aasen.

Han forteller om et sterkt eierskap blant ansatte til prosjektet.

– Dette er så ideelt som det kan få blitt.

Holdt på i fem år

Valget om å satse på trikk i Oslo ble gjort allerede i desember 2013. Deretter fulgte to år med dragkamp om hvem som skulle gjøre innkjøpet; Vognselskapet, Sporveien eller Ruter. I 2015 skar daværende samferdselsbyråd, Guri Melby (V) igjennom, og ba Sporveien gjennomføre milliardinnkjøpet.

– Med Sporveien som ansvarlig, ble alle typer fagfolk involvert. De som skal jobbe med å holde trikkene i gang har vært med på å utforme kravene, forteller representantene og ramser opp:

- Renholdere.
- Elektrikere av alle typer.
- Førere.
- Reparatører av alle typer.
- Banearbeidere og fagarbediere som jobber med infrastruktur.
- Ingeniører, designere og innkjøpseksperter.

Tatt hensyn til det meste

Resultatet mener de vil bli tydelig når de nye trikkene leveres.

Noen eksempler: Nå kommer et vaskbart gulvbelegg, i motsetning til de gamle trikkene der rillene går på langs av døråpningen. Det bar tydelig preg av at bestiller aldri har vasket en trikk selv. Seteradene er festet hovedsakelig til vegg, med åpent gulv. Førerhuset er lukket og romslig. Mekanikere og elektrikere har vært med å stille krav til tilgjengelighet. Trikkene er utstyrt med automatisk smøring av flensene underveis for å dempe støy. Passasjerene vil ha seks dobbeltdører for på- og avstigning. Det blir hundre prosent lavgulv. Det er lagt inn elektroniske hjelpemidler for mykere kjøring.

– Det er tatt hensyn til de som skal vaske trikkene hver natt, de som skal vedlikeholde og de som skal føre trikken, og ikke minst til passasjerene og til støy i byen, forteller Rune Aasen.

• Flere tar toget mellom Norge og Sverige. Men det kan ikke NSB ta æren for

Bytter ut mer enn skinnegangen

Det skal brukes 7,2 milliarder kroner, hvorav nesten halvparten er infrastruktur. Kritikerne har vært høyrøstet til pengebruken.

– Det drukner i debatten at ikke bare skinnegangen skal byttes ut, men all infrastruktur under gatene, slikt som rør og kabler. Noen steder skal det graves fem til seks meter ned, for at vann og avløp skal få opprustet sitt nett samtidig. Dette er ikke bare en investering for trikken, men for hele byen, påpeker Ola Floberg.

Også påstanden om at busser er mer fleksibelt og ikke trenger infrastruktur, er Floberg rivende uenig i.

– Trikken har kapasitet til 212 passasjerer. Det er fire ganger mer enn en vanlig buss og mer enn dobbelt av kapasiteten til de aller største leddbussene. Dersom 52 millioner passasjerreiser i året på trikk skal gjøres med buss i stedet, så må byrådet sette seg ned og finne ut hvilke kvartaler som skal rives for å gjøre plass til brede nok veier. Da er det ikke bare behov for ny infrastruktur, men for å bygge om byen fullstendig, sier han.

Aasen skyter inn:

– Det er jo nettopp for å unngå kaos at by etter by satser på trikk i Europa. Det har ingenting med nostalgi å gjøre.

Skal unngå ny skandale

Spanske CAF holder til i Bilbao. Trikken de produserer er allerede valgt og utprøvd i flere europeiske storbyer. Det var et krav at det denne gangen skulle kjøpes en trikk som var utprøvd. Ingen vil ha en gjentakelse av skandalen med Italia-trikkene.

– Ansatte la inn krav om arbeidsmiljø på leverandørens fabrikker. Vi har fått en leverandør med tariffavtaler og som ikke bruker underleverandører, forteller Aasen.

Det har vært en lang vei mot målet, å få moderne trikker i Oslo. Nå sier de ansattes representanter:

– Eierskapet er sterkt, fra gulvet til direktør. Det har vært mange uenigheter, men denne trikken står vi samlet om.

• Kan selvkjørende busser få deg til å parkere bilen?