EVA LER NILSEN

eva.ler.nilsen@lomedia.no

Fri til legebesøk, begravelse og barnas første skoledag. De fleste av oss trenger innimellom fri fra jobben for å ta oss av private gjøremål og forpliktelser. Loven gir rett til fri i noen tilfeller, og mange tariffavtaler tar seg av resten.

• Dette er lønna i over 300 yrker

Dette sier loven

Arbeidsmiljøloven har ikke så mange bestemmelser om velferdspermisjoner, de fleste av dem er nedfelt i tariffavtaler, lokale avtaler og/eller personalhåndbøker. Men loven slår i alle fall fast følgende:

• Arbeidstaker som er gravid har rett til fri med lønn i forbindelse med svangerskapskontroll dersom slike undersøkelser ikke kan finne sted utenfor arbeidstiden.

• Arbeidstaker med omsorg for barn har rett til permisjon når barnet er sykt, for å følge barn til lege og når barnepasser er syk. Man kan ha ti slike fraværsdager i året, 15 om man har ansvar for flere enn to barn. Aleneforsørgere har rett til dobbelt antall permisjonsdager. Denne paragrafen i loven gjelder fram til barnet fyller 12 år.

• Arbeidstaker som gir nødvendig omsorg til foreldre, ektefelle, samboer eller registrert partner har rett til inntil ti dagers permisjon hvert år. Det samme gjelder for ansatte med funksjonshemmet barn eller kronisk sykt barn selv om barna er over 18 år. Dette er ulønnet.

• Ansatte som ikke hører til den norske kirken har rett til to dager fri fra jobb i forbindelse med religiøse høytider i egen religion (Lov om trudomssamfunn). Dette er ulønnet.

• Vil du ha studiefri med lønn? Sjekk hva du kan få

Lønn eller ikke lønn?

Men det er derimot ikke arbeidsmiljøloven som slår fast om permisjonen er lønnet eller ikke.

– Noen velferdspermisjoner er dekket i arbeidsmiljøloven. Om permisjonen er lønnet eller ikke, står i folketrygdloven. Det er vanlig å få fri til mye av det livet krever av oss, men det er ikke like vanlig å få fri med lønn. Da er det viktig at det finnes utfyllende og gode bestemmelser i tariffavtalene. Man skal ikke straffes økonomisk fordi man har forpliktelser i livet, sier faglig sekretær Erling Hagen i Handel og Kontor (HK).

Hagen bruker pappapermisjon som et eksempel: Nybakte fedre har rett til 14 dager fri rett etter fødsel. Det står i arbeidsmiljøloven. Men denne permisjonen er ikke lønnet ifølge folketrygdloven.

– Vi var det første forbundet som fikk inn i en tariffavtale at disse dagene skal være lønnet, i landsoverenskomsten med Virke. Det fattet Fellesforbundet interesse for, og de tok det med i frontfagsforhandlingene. Resultatet ble en allmenn ordning i alle tariffavtaler, sier Hagen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Erling Hagen, faglig sekretær i Handel og Kontor.

Lene Svenning (arkivbilde)

Mange velferdsgrunner

Gjennom årenes løp har HK forhandlet fram fri med lønn til en rekke små og store anledninger, og fått dette nedfelt i de ulike tariffavtalene.

Eksempler på det som kalles korte velferdspermisjoner er blant annet fri til flytting, tannlegetime, begravelse, sesjon, eksamen, planleggingsdager på skole og i barnehage (ulønnet), legetime, redningstjeneste, lesedag før eksamen, eget bryllup og blodgivning. For å nevne noe.

De fleste av HKs tariffavtaler lister opp de ulike anledningene som gir rett til permisjon. I noen tariffavtaler er det nedfelt rett til et visst antall dager i året, uavhengig av årsak.

– Bestemmelsene om velferdspermisjoner er ulike i de forskjellige avtalene. For å få oversikt over hva som gjelder for deg, må du sjekke hva som står i tariffavtalen som gjelder på din bedrift. Mest brukt er nok fri til begravelser og fri til å gå til lege eller andre behandlinger. Etterhvert har flere og flere også tatt i bruk de relativt nye ordningene, som retten til å følge barn første dag i barnehage og på skole, sier Erling Hagen.

• Ana går glipp av stort beløp etter mammapermisjonen

Få konflikter om dette

Hagens hovedinntrykk er at det ikke er knyttet særlig store problemer til velferdspermisjoner. Det er enighet om hvordan bestemmelsene skal praktiseres på arbeidsplassene. Ifølge Hagen har det vært få saker som omhandler uenighet knyttet til velferdspermisjoner på HKs bord, men det har hendt.

– Det er saker i det noen mener er grenseland, som at man kanskje ikke har fått fri til å begrave en stebestefar. Da gir vi råd om hvordan det kan løses, og vi jobber med å utvikle velferdsordningene og få inn formuleringer i avtalene som utvider rettighetene noe. Endrede familiestrukturer er en årsak til at vi må gjøre det. Det er ikke lenger uvanlig å ha en stebestefar, og han er også nær familie, understreker Hagen.

– Min erfaring er at dette praktiseres romslig på norske arbeidsplasser i dag. Det er jo ingen av de som søker fri til begravelser som gjør det for moro skyld, legger han til.

• Disse kommunene er best og verst på heltid

Mer i personalhåndboka

Ifølge Erling Hagen er det mange bedrifter som også har velferdspermisjoner i lokale avtaler og i personalhåndbøker.

– Står det i personalhåndboka, er man prisgitt en velvillig sjef, siden det er arbeidsgiver som ensidig lager bestemmelsene her. Stort sett er dette også et problemfritt område, sier han.

Hagen mener det er en omforent forståelse for at behovet for velferdspermisjoner varierer gjennom livet.

– I en periode har du små barn i barnehagealder, i en annen er det behov for fri til videreutdanning. I en viss tid av livet dør mange rundt deg. Antall legebesøk varierer jo også veldig, avhengig av livssituasjon og fase i livet. Noen bedrifter har også ordninger hvor ansatte får fri til behandling hos kiropraktor og fysioterapeut for å forebygge skader slik at folk unngår sykmeldinger. Det er jo bra, sier Erling Hagen.

• Få nyhetsbrevet vårt

• Følg oss på Facebook og Twitter

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside