RAGNHILD HEYERDAHL

ragnhild@lomedia.no

Arbeidsmiljøloven sikrer alle arbeidstakere rett til permisjon for å ta mer utdanning. Kravet er at du har vært i arbeidslivet i minst tre år, og du må ha vært ansatt hos din arbeidsgiver de siste to årene. Derimot er det ikke noe krav om at du må være fast ansatt eller jobbe heltid.

Skal du ta utdanning ut over grunnskole eller videregående skole, må utdanningen være yrkesrelatert for at du skal ha krav på permisjon. Det er ikke nødvendig at utdanningen er relevant for stillingen du har. Det er nok at den er relevant for arbeidsmarkedet generelt.

Mens de fleste tariffavtalene nøyer seg med å henvise til arbeidsmiljølovens bestemmelse om retten til utdanningspermisjon, er det noen som går lengre.

Landsoverenskomsten for elektrofagene, Energiavtalen og Heisoverenskomsten – alle avtaler der EL og IT Forbundet er part – er tre eksempler på det. De to første slår fast at alle ansatte over en periode på to år skal få tilbud om etter- eller videreutdanning, mens Heisoverenskomsten sier at ansatte har rett til 40 timer i året med etterutdanning.

Om du får støtte til utdanningen, er en annen sak. Loven gir deg kun rett på permisjon uten lønn. Enkelte arbeidsgivere betaler lønn under utdanning. Er din arbeidsgiver ikke blant dem, finnes det heldigvis mange ordninger som kan hjelpe deg økonomisk.

• Dette er lønna i over 300 yrker

Lånekassen

Du må ikke være i tjueårene for å få lån og stipend fra Lånekassen. Du kan faktisk søke om støtte fram til du er 65 år. Lånekassen gir støtte til alt fra videreutdanning til sommerkurs, og til både heltid- og deltidsutdanning.

Sjekk tariffavtalen

Noen tariffavtaler har bestemmelser som gir deg rett til lønn under utdanning – helt eller delvis. Er du ansatt i Staten, finnes det en egen særavtale om permisjon under etter- og videreutdanning. Her heter det at du kan få permisjon med full eller delvis lønn i inntil ett år dersom etter- og videreutdanning er nødvendig for virksomheten. Det samme kan du få dersom det er nødvendig for at du fortsatt skal kunne arbeide i stillingen eller virksomheten.

Særavtalen gir dessuten rett til betalte lese- og eksamensdager. Dette er også en rettighet kommuneansatte har, gjennom hovedtariffavtalen i kommunesektoren.

LOs utdanningsfond

Enten du skal ta et helårs studie eller kortere kurs kan du søke LOs utdanningsfond om støtte dersom du jobber i privat sektor og er medlem i ett av de 12 forbundene som har rettigheter i fondet. Det gjelder blant annet Fagforbundet, Fellesforbundet, Industri Energi, Handel og Kontor, El og IT Forbundet og Norsk Tjenestemannslag. Du må ha hatt sammenhengende medlemskap i over tre år for å få støtte.

LO Stats utdanningsstipend

Medlemmer som er omfattet av Hovedtariffavtalen i Staten eller overenskomstene i Spekter, kan søke om LO Stats utdanningsstipend. Her kan du få støtte både til heltidsstudier og kortere studier.

FLT: Eget utdanningsselskap

Flere LO-forbund har egne fond eller ordninger for utdanningsstøtte. Den mest «gullkantede» ordningen er det trolig medlemmer i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) som nyter godt av. FLT opprettet i 1999 et eget utdanningsselskap – Addisco – som tilbyr kurs og studier på høyskole- og universitetsnivå. FLTs medlemmer med tariffavtale i privat sektor kan søke om støtte til etter- og videreutdanning og få inntil 50. 000 kroner i et årlig stipend.

I 2016 ble det gitt hele 20 millioner kroner i utdanningsstøtte til medlemmer gjennom FLTs ordning.

• Derfor er FLT størst på etter- og videreutdanning

HK: Inntil 50 000 i stipend

Handel og Kontor er et annet forbund som har gode ordninger. Tre prosent av kontingentpengene fra medlemmene går hvert år inn i HKs Utdanningsfond. Her kan alle som har vært medlemmer i tre år eller mer, søke om støtte til utdanning, uavhengig av om de er omfattet av tariffavtale eller ikke. Handel og Kontor har også en egen stipendordning for høyere utdanning, der en kan få inntil 50 000 kroner for utdanning på heltid.

Ansatte i fagbevegelsens egne organisasjoner, som er omfattet av overenskomsten mellom HK og Arbeiderbevegelsens Arbeidsgiverforening, kan søke Kompetansefondet HK-AAF om stipend. Her kan den enkelte få inntil 70.000 kroner i støtte til etter- og videreutdanning.

I tillegg har Handel og Kontor en samarbeidsavtale med FLT, som gjør at de tilbyr 18 studieplasser på Addisco sine kurs hvert semester.

EL og IT Forbundet: Bedriftene betaler

Et tredje forbund som setter kompetanseheving høyt, er El og IT Forbundet. Forbundet har flere utdanningsfond knyttet til sine tariffavtaler. Det største er Utdanningsfondet LOK som i 2016 innvilget 5,5 millioner kroner i utdanningsstøtte for medlemmene.

Fondet er finansiert gjennom den såkalte ELBUS-ordningen hvor medlemsbedrifter som er omfattet av landsoverenskomsten for elektrofagene (LOK), betaler inn en avgift seks ganger i året. Pengene deles mellom arbeidsgiverforeningen NELFO og EL og IT Forbundet som bruker sin andel til å betale kurs og stipend til medlemmene.

Fellesforbundet: Grafisk Utdanningsfond

Også i Fellesforbundet kan medlemmer i aviser, trykkerier og grafiske bedrifter søke om støtte fra et eget fond. Grafisk Utdanningsfond finansierer en egen stipendordning og gir støtte til kurs og kompetanseutvikling både for enkeltmedlemmer, til bedriftsinterne opplegg og i regi av forbundet og arbeidsgiverforeningen. Fondet finansieres av innbetalinger både fra bedriftene og de ansatte.

Flere stipendordninger

Fagforbundet, Postkom, Norsk Arbeidsmandsforbund og Skolenes Landsforbund er også blant forbundene som har egne stipendordninger for medlemmer som ønsker mer utdanning.

I Fagforbundet kan medlemmer med dokumenterte lese- og skrivevansker i tillegg søke forbundet om å få dekket utgifter til lese- og skrivekurs med inntil 10 000 kroner per år.

Rabatt på studieavgiften

Enkelte forbund har egne avtaler med studiesteder. Forbundet Industri Energi har en samarbeidsavtale med Handelshøyskolen BI der alle som har vært fullt betalende yrkesaktive medlemmer i minst seks måneder, kan få refundert 25 prosent av studieavgiften. I tillegg kan medlemmer søke om inntil 13 500 kroner i stipend per år.

Idrettsutøvernes fagforbund, NISO, er opptatt av å hjelpe medlemmene sine med å planlegge en karriere etter idretten. Forbundet dekker derfor utgifter til karriereveiledning, har flere utdanningsstipender og egne avtaler med blant annet Høyskolen Kristiania, NKI og Handelshøyskolen BI. NISO-medlemmer får dermed rabatt på studieavgiften og egen kontaktperson eller veileder ved flere studiesteder.

• Ny fagskolelov løser ikke alle problemene

• Rekordmange lærere søker videreutdanning

• Jørn Eggum: Rett til fagutdanning for alle