Dette skjer med svensk arbeidsliv når sosialdemokratene samarbeider mot høyre
Stefan Löfven ligger an til å danne regjering med støtte fra sentrum. Her er de viktigste endringene for svensk fagbevegelse og arbeidsliv.
Stefan Löfven kan bli sittende som svensk statsminister - men med nye støttespillere. Det får en hel del å si for politikken.
Håvard Sæbø
sym@lomedia.no
En «fordelingspolitisk katastrofe» fastslår Kommunals forbundsleder Tobias Baudin om erklæringen mellom de fire partiene som skal sikre at sosialdemokraten Stefan Löfven kan fortsette som statsminister. Men alternativer er en «mareritt-regjering», erkjenner han. For alternativet er en regjeringen med høyrepartiet Moderaterna støttet av det uspiselige Sverigedemokraterna.
Fobundslederen i det største LO-forbundet konkluderer svært motvillig at det beste tross alt er en regjering med Löfven og avtalen mellom Socialdemokraterna, Centerpartiet, Liberalerna og Miljöpartiet de gröna.
Hvorfor er Sverige så splittet?
I Norge blir ofte Sverigedemokraterna (SD) sammenlignet med Fremskrittspartiet. I det politiske Sverige blir partiet betraktet som brunt, rasistisk og med en nazistisk fortid. Det viktigste for alle partier er å sikre at Sverigedemokraterna ikke får innflytelse. Lokalt er det derimot i flere kommuner enn tidligere, hvor det er inngått samarbeid mellom Moderatena (M) og SD. Og i dag er det ikke lenger like utenkelig at Moderaterna på sikt vil nærme seg SD. Dette ligger også bak vurderingene til flere av LO-toppene når de analyser regjeringsalternativene. «Alternativet er en høyreregjering bestående av M og KD støttet av SD. Det er en «mardrömsregjering», fastslår Kommunals Baudin i en uttalelse til sine medlemmer.
Det er også viktig å huske at det er borgerlig flertall i befolkningen etter valget i september.
Hvorfor er Sosialdemokraterna villige til å gå så langt mot høyre?
Alternativet til en regjeringen av Löfven er en borgerlig regjering som vil føre en enda mer høyreorientert politikk. Hvis SD i framtida blir tatt inn i varmen vil det trolig være et stabilt borgerlig flertall i Sverige i kommende valgperioder. Socialdemokraterna er derfor tjent med at SD isoleres. De oppnår også at samarbeidet mellom de fire borgerlige partiene, Alliansen, nå er ødelagt, trolig for mange år. Alliansen har bestått av M, Centerpartiet, Liberalerna (L) og Kristendemokraterna (KD).
Hva er de viktigste punktene i avtalen for fagbevegelsen?
Avtalen består av 73 punkter. Av disse punktene skal 33 utredes og behandles i mandatperioden som er 2019-2022.
• «Turordningsreglene» skal utredes og endres slik at de gir økt fleksibilitet for mindre og mellomstore virksomheter. Det er innebærer blant annet at det skal bli lettere å se bort fra ansiennitet ved oppsigelser. Hvis partene ikke blir enige om en ny ordning vil resultatet av utredningen gjennomføres.
• Reguleringen av nivået på leie av leilighet oppheves for nybygg. Leietakernes organisasjon frykter at det nå innføres markedsleie.
• Lavere lønn for innvandrere og langtidsledige innføres også der hvor det ikke er kollektivavtaler.
• Arbeidsformidlingen reformeres slik at den konsentrerer arbeidet med å kontrollere arbeidssøkere og frittstående aktører som står for formidlingen av jobber.
• RUT-avdraget bygges kraftig ut. Det betyr økte muligheter for å få mer i skattefradrag for privates kjøp av tjenester som rengjøring, reparasjoner i hjemmet, barnepass, omsorg, flytting og en rekke andre tjenester.
• Skattelette på arbeid og for næringslivet, men det innføres nye grønne skatter.
• Arbeidet med å innføre begrensninger på gevinsten til private aktører innenfor velferdssektoren stoppes.
Hva reagerer fagbevegelsen sterkest på?
Hovedbudskapet fra LO og fagforbundene er at avtalen vil styrke utviklingen mot større økonomiske forskjeller i Sverige.
Det reises også sterk kritikk mot angrepene på LAS – loven om ansettelsesbeskyttelse. Det skal nå bli enklere å avsette arbeidstakere og ansiennitetsprinsippet svekkes. Det snakkes om å utvikle en flexicuritymodell.
Hva er det positive?
Overenskomsten inneholder også en rekke forslag som fagbevegelsen kan støtte. Det innføres gradvis en familieuke for foreldre som har barn mellom 4 og 16 år. Dette er fridager som kan tas ut når barna ikke kan være i skolen på grunn av planleggingsdager og tilsvarende. Distriktspolitikken styrkes og den digitale infrastrukturen skal bygges ut. Det satses også på flere miljø- og klimatiltak, «Sverige skal bli verdens fossilfrie velferdsland». Regjeringen skal utrede 10-årig grunnskole, ansette 10 000 flere politifolk og styrke Forsvaret. I tillegg loves kortere helsekøer og at kvinners helse skal prioriteres.
