Kai Hovden

kai.hovden@lomedia.no

Postkoms medlemmer tar i disse dager stilling til hva som er viktig for dem i årets hovedoppgjør.

– Erfaringsmessig svarer i overkant av 60 prosent av våre medlemmer på debattheftet som er ute til diskusjon. Det er svarene fra disse diskusjonene som legges til grunn når vi utformer våre krav, sier Gerd Øiahals, nestleder i Postkom.

• Postbud Roy Arne (53) begynner å se slutten på et 32 år langt yrkesliv i Posten

Finsliper kravene

Spekter-direktør Anne-Kari Bratten maner til moderasjon i lønnsoppgjøret, men Postkoms nestleder, Gerd Øiahals, vil ha reallønnsvekst for medlemmene.

Ansvarlighet var nøkkelbegrepet da partene i lønnsoppgjøret møtte statsministeren og finansministeren sist uke, ifølge Bratten.

I Spekters nyhetsbrev peker hun på viktigheten av fortsatt moderasjon i lønnsoppgjøret, men samtidig åpner direktøren for en høyere økonomisk ramme enn i fjor basert på oppgangen i norsk økonomi.

Øiahals deler Brattens syn på høyere økonomisk ramme, men ikke nødvendigvis Spekter-direktørens modererende begrensninger.

Vil ha reallønnsvekst

«På vanlig måte snakker nå fagbevegelsen opp rammen ved å vise til at det er mange lyspunkter i økonomien, og at dette bør komme arbeidstakerne til gode gjennom større tillegg enn de seneste årene», skriver Bratten.

For arbeidsgiversiden mener hun det er avgjørende med et moderat oppgjør for å sikre at man ikke taper det som er vunnet via ansvarlige oppgjør de seneste årene.

Øiahals varsler kamp om reallønnsvekst for medlemmene. Hun viser til at forbundet har oppnådd resultater på linje med frontfaget for de bedriftene de organiserer i Spekter-området de seneste årene.

– Mange av våre medlemmer er lavtlønte, så det vil være særdeles viktig for oss å sørge for at de får en reallønnsvekst i dette oppgjøret, sier hun.

SSB, Finansdepartementet og andre prognosemiljøer anslår at året lønnsvekst blir mellom 2,5 og 3 prosent. Her er partenes evne og vilje til å ta hensyn til hva som er bra for norsk konkurranseevne ikke med i beregningene.

Til sammenlikning ble fjorårets økonomiske ramme 2,4 prosent. Bratten er klar på at rammen ikke ensidig avhenger av frontfagets vurdering, men også av andre spørsmål som AFP.

• Stemte ja til dramatiske kutt i postomdeling: «Et fryktelig dilemma, det er til å miste nattesøvnen av»

AFP er konkurransevridende

Spekter frykter at kostnadene knyttet til AFP fører til at flere bedrifter ønsker å stå utenfor det organiserte arbeidslivet.

«Spekter mener at AFP-kostnaden er konkurransevridende. Virksomheter som har AFP har langt høyere kostnader, og dermed en ulempe når de konkurrerer om oppdrag med virksomheter som står utenfor ordningen», skriver Bratten.

Direktøren mener den norske modellen, basert på sterke organisasjoner og gjensidig forpliktelse, trues ved at bedrifter velger å stå utenfor ordningen.

«Det er i tillegg godt dokumentert at AFP-ordningen ikke er finansielt bærekraftig over tid», minner Bratten om.

Øiahals er på ingen måte enig med Bratten i beskrivelsen av AFP som konkurransevridende element:

– Postkom er for det organiserte arbeidslivet, og mener det er feil å vise til AFP som årsak til at en del bedrifter velger å stå utenfor. Dette er et politisk spørsmål. Ønsker man et organisert arbeidsliv må man legge til rette for det, ikke bare trekke det frem i festtaler.

Nestlederen viser til at det er mange slitere og høy gjennomsnittsalder blant Postkoms medlemmer, noe som gjør bevaring av dagens AFP-ordning svært viktig.

– Vi skal nå inn i krevende nedbemanninger som kan ramme medlemmer i høy alder. Det er derfor viktig for oss å tette noen av hullene, slik at man kan opprettholde retten til AFP selv om man skifter jobb. Jeg vil ikke kalle dagens AFP-ordning konkurransevridende, men de rigide reglene i ordningen kan føre til at det blir krevende å omstille medlemmer til jobber utenfor konsernet, sier Øiahals.

• 3000 postbud kan bli overflødige når regjeringen foreslår at posten kommer annenhver dag