FO-leder Mimmi Kvisvik forventer at Ropstad ønsker tett samrbeid med FO.
Håvard Sæbø
Fellesorganisasjonen:
Feil av regjeringen å skille barne- og likestillingspolitikk, mener Fellesorganisasjonen
Det er mye god barnepolitikk i regjeringsplattformen, men det er en tabbe å legge likestillingspolitikken i et annet departement, mener FO-leder Mimmi Kvisvik.
solfrid.rod@lomedia.no
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er ny barne- og familieminister. Han overtar etter Linda Hofstad Helleland, som statsminister Erna Solberg i dag særlig takket for arbeidet med barnevernsreformen.
Likestilling, som tidligere har ligget i samme departement, flyttes over til Kulturdepartementet. Leder Mimmi Kvisvik i Fellesorganisasjonen (FO) er kritisk til denne endringen.
– Vi vet at det ligger mange likestillingsutfordringer i familiepolitikken, og at disse politikkområdene henger uomtvistelig sammen. Kultur er et viktig politikkområde, men jeg er ikke overbevist om at likestilling blir det viktigste i porteføljen til en kultur- og likestillingsminister, sier Kvisvik.
• KrF ble innlemmet i Solbergs historiske flertallsregjering
– Hvordan skille mellom barn og barn?
Barne- og likestillingsdepartementet har hatt ansvar for å koordinere politikken overfor funksjonshemmede. Dette er nå flyttet til kulturminister Trine Skei Grande.
– Dette handler ikke minst om rettighetene til funksjonshemmede barn. Hvordan skal man nå skille mellom barn og barn, sør Kvisvik.
Samme problem mener hun oppstår i politikken overfor mennesker som diskrimineres på grunn av sin seksuelle orientering. Kvisvik minner også om at likestilling mellom kjønnene fortsatt henger sammen med barn og familie.
– Ulikelønn, foreldrepengeordningen, likestilt foreldreskap er noen eksempler.
– Du ser ikke noen fordel i at likestilling løftes vekk fra den private sfæren?
– Man kan selvsagt se en fordel i at den nye statsråden kan konsentrere seg mer om barn, men jeg er først og fremst dette er en ulempe. Det har allerede dukket opp en del utfordringer knyttet til regjeringens politikk på dette området.
• Listhaugs mann blir en av Erna Solbergs nærmeste medarbeidere
– Forventer at han ønsker tett samarbeid
– Hvilke forventninger har du til Ropstad?
– Min primære forventning er at han faktisk ønsker et tett samarbeid med oss, der vi kan bidra med den faglige kunnskapen direkte hentet fra virkelighetens verden. Og så forventer jeg at han lander alle baller som er kastet opp når det gjelder barnevernet, og at han revitaliserer opptrappingsplanen, sier Kvisvik.
I den ferske plattformen lover regjeringen en barnereform. Mange av løftene (se faktaboks) faller i god jord hos FO. Regjeringen vil for eksempel innføre kompetansekrav og autorisasjon for ansatte i barnevernet. Kvisvik er glad for disse punktene, men understreker at det nå trengs handling, ikke flere løfter.
Isolasjon både i fengsel og barnevern
Et mer kontroversielt forslag er at regjeringen åpner for det NTB kaller «barnefengsel». I plattformen heter det at regjeringen vil «vurdere å etablere institusjoner i barnevernet, inkludert bevegelsesrestriksjoner, som kan håndheve reglene for personer under 15 år som begår alvorlig kriminalitet, og som kan utgjøre en fare for seg selv eller andre».
Frps justispolitiske talsperson, Solveig Horne, sier til Vårt Land at hun mener de spesielle barnevernsinstitusjonene er nødvendige. Hun mener barnevernet ikke har verktøy for å forhindre dannelsen av ungdomsgjenger.
– Da må vi ikke være redde for å prøve nye tiltak. Det er viktig med innskrenking av bevegelsesfrihet, sier Horne.
Kvisvik mener det er for tidlig å ta stilling til dette, og vil se nærmere på det. Hun minner om at Norge allerede har to ungdomsenheter underlagt Justisdepartementet.
– I utgangspunktet mente FO at alle barn skal være barnevernets ansvar. Når vi nå har fått to ungdomsenheter under Justis, mener jeg vi må se på hvordan vi best mulig kan bruke disse i stedet for å lage en islolasjonsstruktur a la fengsel både under barnevernet og fengselsvesenet. Jeg tror det er lurt å velge enten-eller, ikke både-og. Dette både med tanke på planlegging, drift og faglighet.
Partiet som oftest snakker om barn
Kjell Ingolf Ropstad er 33 år, kommer fra Arendal og har sittet på Stortinget siden 2009. Han er nestleder i KrF, partiet som oftest snakker om barn på Stortingets talerstol. Ordet «barn» er nevnt i 11,3 prosent av KrFs innlegg, ifølge holderdeord.no, som overvåker politikerne.
Ropstad er omstridt både i og utenfor eget parti. Hans utsagn om at hvis du kan bære fram ett barn, kan du bære fram to skapte storm på sosiale medier. Ropstad har også ved et par anledninger blitt faktasjekket av faktisk.no og kommet dårlig ut av det.
Han har måttet gå tilbake på uttalelser om at kvinner velger abort på grunn av Downs syndrom og hareskår, samt at norske barn og unge er på er på Europatoppen når det gjelder pornobruk.
• Sp-lederen reagerer på at regjeringen eser ut: – En uting
Regjeringens barnepolitikk
• Øke barnetrygden med 7.200 kroner for barn fra 0 til fylte 6 år i løpet av perioden.
• Innføre et «fritidskort» for alle mellom 6 og 18 år som kan dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter.
• Opprettholde kontantstøtten.
• Forenkle adopsjonsprosesser både utenlands og innenlands.
• Styrke det forebyggende arbeidet som kan redusere risikoen for samlivsbrudd og høyt konfliktnivå mellom foreldrene.
• Styrke familievernet, herunder de kirkelige familievernkontorene, og ivareta deres selvstendighet som ideell virksomhet.
• Styrke barnevernsbarns mulighet til medvirkning, og til å klage på tjenestene de mottar.
• Utrede om det skal gjøres opptak av samtaler i barnevernssaker for å styrke rettssikkerheten.
• Gjennomføre barnevernsreformen ved å gi kommunene økt faglig og økonomisk ansvar for det kommunale barnevernet.
• Følge opp Stortingets anmodningsvedtak om å øke andelen ideelle tilbydere av institusjonsplasser i barnevernet til om lag 40 prosent innen 2025.
• Innføre kompetansekrav og autorisasjon i de kommunale barnevernstjenestene.
• Gjennomføre kvalitets- og kompetanseløftet i kommunalt barnevern.
• Gi kommunene rett til fritt å velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket.
• Gi barn under barnevernets omsorg en bedre tilpasset skolegang.
• Utvide retten til ettervern for barnevernsbarn fra 23 til 25 år.
• Styrke kompetansen i barnehage og skole for å avdekke og forebygge vold og overgrep.
• Styrke og videreutvikle Statens barnehus.
• Styrke rekruttering av fosterhjem og bedre ettervernet for fosterhjemsbarn.
• Gjennomgå og bedre vilkårene for fosterfamilier.
• Utarbeide en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet.
• Styrke samarbeidet mellom politi, barnevern og skole.
Regjeringens barnepolitikk
• Øke barnetrygden med 7.200 kroner for barn fra 0 til fylte 6 år i løpet av perioden.
• Innføre et «fritidskort» for alle mellom 6 og 18 år som kan dekke deltakeravgift på fritidsaktiviteter.
• Opprettholde kontantstøtten.
• Forenkle adopsjonsprosesser både utenlands og innenlands.
• Styrke det forebyggende arbeidet som kan redusere risikoen for samlivsbrudd og høyt konfliktnivå mellom foreldrene.
• Styrke familievernet, herunder de kirkelige familievernkontorene, og ivareta deres selvstendighet som ideell virksomhet.
• Styrke barnevernsbarns mulighet til medvirkning, og til å klage på tjenestene de mottar.
• Utrede om det skal gjøres opptak av samtaler i barnevernssaker for å styrke rettssikkerheten.
• Gjennomføre barnevernsreformen ved å gi kommunene økt faglig og økonomisk ansvar for det kommunale barnevernet.
• Følge opp Stortingets anmodningsvedtak om å øke andelen ideelle tilbydere av institusjonsplasser i barnevernet til om lag 40 prosent innen 2025.
• Innføre kompetansekrav og autorisasjon i de kommunale barnevernstjenestene.
• Gjennomføre kvalitets- og kompetanseløftet i kommunalt barnevern.
• Gi kommunene rett til fritt å velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket.
• Gi barn under barnevernets omsorg en bedre tilpasset skolegang.
• Utvide retten til ettervern for barnevernsbarn fra 23 til 25 år.
• Styrke kompetansen i barnehage og skole for å avdekke og forebygge vold og overgrep.
• Styrke og videreutvikle Statens barnehus.
• Styrke rekruttering av fosterhjem og bedre ettervernet for fosterhjemsbarn.
• Gjennomgå og bedre vilkårene for fosterfamilier.
• Utarbeide en ny handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet.
• Styrke samarbeidet mellom politi, barnevern og skole.
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Tri Nguyen Dinh / Ronny Øksnes
«Svenskebåten» legges ned: – Vi visste overhodet ingenting
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter dårligere betingelser og lavere lønn
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Kronikk
Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.
Eirik Dahl Viggen/Privat
Nav svikter barn i fattige familier
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
– Vi kan ikke forby noen å filme, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det – det er hendelser som skjer på offentlige plasser. Jeg ber bare om arbeidsrom, sier vekteren Stefan.
Jan-Erik Østlie
Stefan blir ofte omringet og filmet når han gjør jobben sin. Frykten er å bli hengt ut
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
Jøran Grønstad
Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste
Det tok lang tid før Hilde Abigael Bergersen aksepterte at hun var døv, men selvtilliten blir stadig bedre. Arbeidsplassen hennes får mye av fortjenesten for det.
Hanna Skotheim
