Svein-Yngve Madssen

sym@lomedia

I sine «Ekonomiske utsikter våren 2018» tegner de svenske LO-økonomene et kritisk bilde av den sosiale utviklingen i Sverige.

Sverige går så det suser, men LO-økonomene er likevel bekymret og foreslår fem helt nødvendige reformer.

• Du kan få mer enn økt lønn i lønnsoppgjøret. Slik fikk Irene og kollegene forhandlet fram verdifulle goder

Kamp om tronen

Rapporten kommer i en periode hvor de svenske sosialdemokratene sliter tungt på meningsmålingene, mens det innvandrerkritiske Sverigedemokraterna er landets nest største parti på junimålingen til Novus/SVT, med en oppslutning på 21,9 prosent.

Målingen gir regjeringspartiet Socialdemokraterna 23,8 prosent, mens høyrepartiet Moderaterna får en oppslutning på 21,9 prosent.

Søndag 9. september er det riksdagsvalg og i dag ser det mørkt ut for framtida til regjeringen til statsminister Stefan Löfven og Miljöpartiet de gröna.

Ansvaret har tidligere regjeringer

LO-økonomene plasserer derimot ansvaret for den usosiale utviklingen i samfunnet på tidligere regjeringer. Det de kaller et omfattende velferdsunderskudd forklares med mange år med skattekutt framfor velferdsreformer.

Og de mener at de gode økonomiske tidene i Sverige gir grunnlaget for å satse på tiltak som kan utjevne forskjellene i landet og styrke velferden.

Fem reformer

I den kommende riksdagsperioden foreslår LO-økonomene fem reformområder:

• Det må brukes 25 milliarder kroner for å bedre vilkårene for de ansatte i velferden.

• Utdanningssystemet må bli bedre og mer likestilt.

• De som har jobbet et helt yrkesliv må få høyere pensjon.

• Arbeidsledighetsforsikringen må styrkes.

• Det er behov for økte investeringer og vedlikehold av infrastrukturen, spesielt jernbanen.

Finans og skattekutt

I rapporten pekes det på at den svenske skolen i flere tiår har hatt en negativ utvikling. Det er også slik at familiebakgrunn betyr mer for skoleresultatene enn tidligere.

Også inntektsforskjellene øker og har gjort det i 35 år. Sverige er nå det landet i OECD hvor forskjellene vokser mest.

Dette forklares med den økte betydningen av finansinntekter på 90-tallet og senere politiske vedtak med blant annet skattekutt og strukturelle endringer i samfunnet.

• Skrudde av mikrofonen da svensk LO-sekretær tok opp Palestina-saken: – Jeg opplevde det som sensur

Trygder svekkes

Men også svekkede trygdeordninger trekkes fram som forklaringer på de større sosiale forskjellene. Både verdien av sykelønna og ledighetstrygden – sykeforsikring og a-kassen – har blitt kraftig redusert fordi lønnstaket for erstatning ikke har fulgt tritt med lønnsutviklingen. Det betyr at når du blir syk eller arbeidsledig så får du en langt mindre del av lønna utbetalt som forsikring.

– Arbeidsledighetsforsikringen kan derfor ikke lenger anses å være en inntektsforsikring, men har helt enkelt blitt et «grundtrygghetssystem», skriver LO-økonomene i rapporten.

Pensjonsordningene holder heller ikke hva de tidligere har lovet. I Sverige har LOs mål vært at pensjonen skal sikre folk rundt 70 prosent av lønna. Nå vil de med lave inntekter bare få 59 prosent av inntekten når de går av ved 65 år, viser nye beregninger.

Store utfordringer

LO-økonomene konkluderer med at Sverige ikke mangler utfordringer, til tross for at økonomien vokser og ledigheten er lav.

– Skoleresultatene er svake, de offentlige forsikringene er svekket, inntektskløftene vokser, offentlig sektor sliter med å rekruttere og infrastrukturen mangler ressurser, konkluderes det i rapporten.

Samtidig som det understrekes at det er mennesker med lav og middels inntekt som rammes hardest. De svenske LO-økonomene er også bekymret over et todelt arbeidsmarked mellom dem som har og de som ikke har god utdanning og kompetanse.

Tiden for å satse langsiktig og målbevisst er LO-økonomenes svar på utfordringene.

• Mens den norske regjeringen gir skattelette, skjerper svenskene skattene for utenlandske arbeidere