JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Dei gule vestane frontar mange saker. Her frå demonstrasjon mot klimaendringar, i Strasbourg 8. desember.

Dei gule vestane frontar mange saker. Her frå demonstrasjon mot klimaendringar, i Strasbourg 8. desember.

Colourbox.com

Gule vester, Frankrike:

Gule vestar foreinar høgre- og venstre: – Kan inspirere ulike folk

Dei gule vestane i Frankrike er ei stor allianse av folk på høgre- og venstresida i politikken. No må vi følge med på kva retning det tar, åtvarar internasjonalt ansvarleg i LO i Trondheim.



18.12.2018
14:58
20.12.2018 10:59

tormod@lomedia.no

Det er ikkje berre i Frankrike folk har funne fram refleksvestane. Folk over heile verda ser no mot den franske protestrørsla, og dei gule vestane har fått avleggarar utanfor landets grensar.

Den siste månaden har Frankrike stått i brann, i dei største demonstrasjonane sidan studentopprøret i 1968. Hundretusenvis av franskmenn har protestert mot dårlegare kår for franskmenn flest og president Emmanuel Macrons økonomiske reformar, blant anna med store demonstrasjonar og vegblokadar.

I utgangspunktet var det ein protest mot ein auke i drivstoffprisane, men utvikla seg til å bli ein langt breidare rørsle med støtte frå 70 prosent av befolkninga. Dei blir kalla «dei gule vestene» etter refleksvesten bilistar må ha i bilen.

Også her heime har facebookgruppa «Gule vester i Norge» fått nærmare 3.000 medlemmer. Der er det folk frå høgre- og venstresida. Facebookaktivistar av ulike slag bruker vesten som eit symbol for sine kampsaker. Til felles har dei at dei har «fått nok» av myndigheiter som ikkje lyttar og politikarar som ikkje tar befolkningas meiningar på alvor.

Fransk fagbevegelse samler seg mot Macrons økonomiske politikk

På ein farleg veg?

– Dei gule vestane kan inspirere ulike folk, sidan prosjektet ikkje seier kva som er løysinga og korleis ein skal oppnå den. Dei gule vestane kan dermed utnyttast til å styrke høgreradikale si sak, for eksempel mot innvandring, seier Karim Essahli.

Han er internasjonalt ansvarleg i LO i Trondheim. Han er også fransk statsborgar og har følgt fransk fagrørsle og franske protestrørsler i mange år.

Han viser til at mange for eksempel har tatt på seg gule vestar når dei har demonstrert mot Marrakesh-avtala (FNs migrasjonsplattform). Denne har vekka stort engasjement her heime dei siste vekene, og fleire på høgresida meiner den dikterer norsk innvandringspolitikk.

Det å ikkje ha tydelege krav og løysingar kan vere ein farleg veg å gå, sidan ein då ikkje veit kor rørsla vil ende opp, meiner Essahli.

– Vi må vere forsiktig med kva vi vil vere med å formidle og støtte her heime. Fransk fagrørsle og bønder har protestert mot denne elenda lenge, men ikkje blitt høyrd. Fagrørsla vil at ein skal betale skatt, men at dei som har mest også skal betale mest. Vi må støtte dei som har definerte krav og løysingar etter å ha ført denne kampen i mange år, seier Essahli.

I Frankrike har fagrørsla hovudsakleg vald å støtte protestane indirekte. Den tredje største hovudorganisasjonen, trotskistiske FO, har gått lengst i direkte støtte og deltaking. Dei to største, CGT og CFDT, har gitt meir indirekte støtte. Sist fredag valde CGT å arrangere sin eigen demonstrasjon for å legge ytterlegare press på Macron, dagen før dei gule vestane demonstrerte for femte veke på rad.

«De gule vestene» får gjennomslag mot Macron, men krever fortsatt presidentens avgang

Ei sosial rørsle

Kven er eigentleg desse gule vestane? Nettopp dette skaper forvirring, meiner Karim Essahli.

– I media blir det framstilt som at høgreekstreme står bak, men dei gule vestane er ein slags «arabisk vår», som ikkje er eit organ eller har ein klar agenda. Dermed oppstår det forvirring hos folk: Kven er dei og kva vil dei? Dråpa som fekk begeret til å renne over, var skattespørsmål. Men vi kjem ikkje unna å betrakte dei som ei fortsetting av sosiale rørsler som har haldt på lenge og som er ein del av misnøya mot Macrons politikk, seier han.

Den franske presidenten har innført ein nasjonal skattedugnad for å få ned klimagassutsleppa, som blant anna rammar bilistar og bønder, mange med veldig låg inntekt. Dette var utløysaren for protestane, forklarer Essahli. Men dette er ikkje alt dei kjempar for. Blant krava er tiltak mot arbeidsløyse og gjeninnføring av formue- og bustadskatt for dei rike.

Høgreradikale har, såvel som venstreradikale, uttrykt støtte til rørsla og bedd medlemmene sine delta i protestane, men Essahli meiner desse gruppene ikkje er drivkrafta.

– Vanlege franskmenn tek no på seg gule vestar, og blant vanlege folk er det sjølvsagt også både høgre- og venstreradikale, seier han.

(Saka held fram under bildet.)

Dei gule vestane frontar mange saker. Her følger politet eit demonstrasjonstog mot klimaendringar, i Strasbourg 8. desember.

Dei gule vestane frontar mange saker. Her følger politet eit demonstrasjonstog mot klimaendringar, i Strasbourg 8. desember.

Colourbox.com

Har Macron gitt etter?

Tidlegare førre veke ga presidenten etter og droppa avgiftsauken dei gule vestane kjempa mot, og varsla dessutan auke i minsteløna og andre tiltak for å betre vilkåra til franske arbeidsfolk. Fagforeiningane meiner det ikkje er nok.

– Macron set upopulære reformar på vent, men gir seg ikkje. Landet er tilbake til utgangspunktet, som er elendige forhold for franskmenn flest, seier Karim Essahli.

– Men Macron har jo erklært at minsteløna blir auka med 100 euro i månaden. Det er vel eit framsteg?

– Om du er veldig fattig, har det sjølvsagt betydning. Men det er framleis eit stort gap mellom krav og tiltak. Dei fleste i fagrørsla vil ha ei minsteløn på 1.800 euro. No er den på omtrent 1.200 euro (omtrent 11.700 norske kroner, red.mrk.). Dermed har han berre gitt hundre av seks hundre euro, og i tillegg kjem skatt. Mange i Frankrike har 200 euro igjen etter å ha betalt dei faste utgiftene sine. Då strekk ikkje auken til, svarer han.

Laurdag deltok berre halvparten så mange i protestane som veka før. Ifølge meiningsmålingar er det også færre franskmenn som vil at protestane skal fortsette. Likevel er presidenten framleis meir upopulær enn han nokon sinne har vore.

• Følg oss på Facebook

Øyvind (36) er ein av dei som krev at stemma hans blir høyrd

Her heime har altså facebookgruppa «Gule vester i Norge» fått nærmare 3.000 medlemmer på kort tid.

– Snart må vi ha to jobbar og privat helseforsikring, medan finansspekulantane kan stikke av med alle pengane. Dei rikaste har aldri tent så mykje og skillet mellom fattig og rik har auka grusamt, seier Øyvind Grønvik Schanche (36), mannen bak gruppa.

Øyvind Grønvik Schanche, aktivisten bak facebookgruppa «Gule vester i Norge».

Øyvind Grønvik Schanche, aktivisten bak facebookgruppa «Gule vester i Norge».

Privat

Han fortel at den norske gruppa er inspirert av franskmennene og famnar breidt. Til felles har dei at dei har «fått nok». Dei har fått nok av myndigheiter som ikkje lyttar og politikarar som ikkje tar befolkningas meiningar på alvor. Dei krev at stemmene deira skal bli høyrd.

– Eg kan ikkje bestemme kva folk skal gjere, folk må definere si eiga framtid og sine eigne krav. Men berre det at ein tek på seg refleksvesten er eit framsteg, seier Schanche.

Også i Øyvind Schanche si facebookgruppe er mange veldig opptatt av migrasjonsplattformen. I gruppa er det folk med tilhøyre både på høgre- og venstresida, med sine ulike kampsaker, forklarer han. Han kastar ikkje folk ut.

– Folk må skjøne at det er meir verdt at vi står saman enn at vi står aleine og kvar for oss. Vi er ferdig med splitt og hersk. Eg kjenner meg lurt, dei kjenner seg lurt. Ein kan ta handa til nokon som står på den andre sida, fordi vi er einige om noko, forklarer han og trekk fram kampen mot EØS som eit eksempel på ei sak som foreinar på tvers av partilinjer.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

18.12.2018
14:58
20.12.2018 10:59



Mest lest

Hadde Erna Solberg vært statsminister, hadde hun sørget for å gjeninnføre «karensåret» for syke og skadde som lever av arbeidsavklaringspenger (AAP). Karensåret betyr ett år uten penger, selv om man ikke er ferdig avklart i verken Nav eller helsevesen. Etter ett år kan man søke på nytt om AAP.

Hadde Erna Solberg vært statsminister, hadde hun sørget for å gjeninnføre «karensåret» for syke og skadde som lever av arbeidsavklaringspenger (AAP). Karensåret betyr ett år uten penger, selv om man ikke er ferdig avklart i verken Nav eller helsevesen. Etter ett år kan man søke på nytt om AAP.

Jan-Erik Østlie

Erna vil gjeninnføre året uten penger for folk på AAP

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i møtet med avdeling 10 i Fellesforbundet. Her ved hovedtillitsvalgt Oksana Nilsen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i møtet med avdeling 10 i Fellesforbundet. Her ved hovedtillitsvalgt Oksana Nilsen.

Tormod Ytrehus

Oksana ba om svar fra Støre: – Jeg tror ikke dere forstår hvor tøft vi har det

GRATULERER: I arbeidet med lovendringen har stortingspolitiker Tuva Moflag (lyst krøllete hår) hatt dialog med Zara-tillitsvalgte Alejandra Castro (t.v.). Nå er det tid for å feire. Zizzi-ansatte Mari Skogli (grønn genser) jubler med.

GRATULERER: I arbeidet med lovendringen har stortingspolitiker Tuva Moflag (lyst krøllete hår) hatt dialog med Zara-tillitsvalgte Alejandra Castro (t.v.). Nå er det tid for å feire. Zizzi-ansatte Mari Skogli (grønn genser) jubler med.

Leif Martin Kirknes

Butikkansatte jubler over lovendring: Nå skal heltid være normen

FRA RØD TIL BLÅ Elektriker-sjef Glenn Hjelkerud er Arbeiderparti-mann i hjertet, men forteller at han nå ikke lenger vil stemme Ap.

FRA RØD TIL BLÅ Elektriker-sjef Glenn Hjelkerud er Arbeiderparti-mann i hjertet, men forteller at han nå ikke lenger vil stemme Ap.

Knut Viggen

Elektriker-sjef Glenn fikk nok. Nå har Ap-mannen skiftet side

NOMINERT: Styreleder Gina Rinehart i gruveselskapet Hancock Prospecting,  administrerende direktør Peter Hebblethwaite i det britiske rederiet P&O Ferries og styreleder Jeff Bezos i Amazon var alle nominert til årets versting pris i regi av ITUC - internasjonal fagbevegelse.

NOMINERT: Styreleder Gina Rinehart i gruveselskapet Hancock Prospecting, administrerende direktør Peter Hebblethwaite i det britiske rederiet P&O Ferries og styreleder Jeff Bezos i Amazon var alle nominert til årets versting pris i regi av ITUC - internasjonal fagbevegelse.

www.dfat.gov.au /House of Commons (Pa Photos / NTB)/ Wikimedia Commons

Dette er verdens verste sjef. Se kåringen

Mimir Kristjansson (R) er ikke nådig i kritikken sin av Hans Andreas Limi og Frps kutt i AAP-ordningen.

Mimir Kristjansson (R) er ikke nådig i kritikken sin av Hans Andreas Limi og Frps kutt i AAP-ordningen.

NTB/Ole Berg-Rusten, Torstein Bøe

Raser over Frp-kutt: – Et målrettet angrep mot de som har minst

PÅ JOBB: Cosmin er tilbake på jobb, og er svært fornøyd med Høyesterettsdommen.

PÅ JOBB: Cosmin er tilbake på jobb, og er svært fornøyd med Høyesterettsdommen.

Sissel M. Rasmussen

Cosmin ble utvist av landet etter han tok en søppelsekk. Så vant han i Høyesterett

Høyre mener ett år uten penger for syke folk som ikke er ferdig avklart i Nav, er med på å få fortgang i prosessen med å avklare dem for arbeid eller trygd. Det såkalte karensåret ble innført i 2018 av Solberg-regjeringa og fjernet av Støre-regjeringa i år.

Høyre mener ett år uten penger for syke folk som ikke er ferdig avklart i Nav, er med på å få fortgang i prosessen med å avklare dem for arbeid eller trygd. Det såkalte karensåret ble innført i 2018 av Solberg-regjeringa og fjernet av Støre-regjeringa i år.

Jan-Erik Østlie

Nav avviser Høyres påstand om arbeidsavklaringspenger

Det kan lønne seg å sjekke opplysningene om inntekt og skattetrekk som arbeidsgiveren din sender til Skatteetaten.

Det kan lønne seg å sjekke opplysningene om inntekt og skattetrekk som arbeidsgiveren din sender til Skatteetaten.

Colourbox

Du kan få baksmell hvis sjefen ikke betaler riktig skatt for deg. Dette må du sjekke

Ole Palmstrøm

FHI-direktøren slår alarm: – Ekstremt risiko for at vi ikke klarer jobben vi er satt til å gjøre

En person er anmeldt for vold under LOs kartellkonferanse på Gol i Hallingdal.

En person er anmeldt for vold under LOs kartellkonferanse på Gol i Hallingdal.

Ole Palmstrøm

Voldshendelse på LO-konferanse er politianmeldt

Høyres alternative budsjett inneholder et kutt på 318 millioner kroner i regjeringas tannhelsereform.

Høyres alternative budsjett inneholder et kutt på 318 millioner kroner i regjeringas tannhelsereform.

Sissel M. Rasmussen

Kutt i tannhelsa: – Høyre gjør hullet i velferden enda større

NJF-leder Jane B. Sæthre advarer mot større avstand mellom folk og parti.

NJF-leder Jane B. Sæthre advarer mot større avstand mellom folk og parti.

Ole Palmstrøm

Tillitsvalgte bekymret for Aps utvikling

Kommentar

Det er ikke nok for Ap og Støre å servere «menigheten» det de ber om, skriver Kjell Werner.

Det er ikke nok for Ap og Støre å servere «menigheten» det de ber om, skriver Kjell Werner.

Ole Palmstrøm

«Litt mer ydmykhet hadde nok vært på sin plass, Støre»

I varehandelen jobber mange ansatte ufrivillig deltid. Nå styrkes deres rett til en fulltidsstilling.

I varehandelen jobber mange ansatte ufrivillig deltid. Nå styrkes deres rett til en fulltidsstilling.

Martin Guttormsen Slørdal

Nå kommer lovendringen som styrker ansattes rett til heltidsstillinger

Per Flakstad

Anngunn prøvde å skjule at hun var syk. Helt til naboen trodde hun hadde forlatt mann og barn

Kommentar

Vi står overfor en mild versjon av Høyre. La dere ikke bli lurt, skriver Kjell Werner.

Vi står overfor en mild versjon av Høyre. La dere ikke bli lurt, skriver Kjell Werner.

Herman Bjørnson Hagen

«Ikke la dere bli lurt av Høyre»

Partilederne Erna Solberg og Sylvi Listhaug i Høyre og Frp legger opp til en annen kurs enn statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). (Arkivfoto)

Partilederne Erna Solberg og Sylvi Listhaug i Høyre og Frp legger opp til en annen kurs enn statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). (Arkivfoto)

Jan-Erik Østlie

Slik ville Høyre og Frp styrt Norge. Se hva de bruker pengene på

Kommentar

Sparegrisen vil være tom om 10-15 år hvis Frp fortsetter på samme galeien, skriver Kjell Werner.

Sparegrisen vil være tom om 10-15 år hvis Frp fortsetter på samme galeien, skriver Kjell Werner.

Leif Martin Kirknes

«Frp tar fra framtidige pensjonister»

Kommentar

Å være rik er forjævlig. Hvorfor ikke bare betale skatten med glede og gi de ansatte en lønn å leve av i stedet? skriver Lars West Johnsen.

Å være rik er forjævlig. Hvorfor ikke bare betale skatten med glede og gi de ansatte en lønn å leve av i stedet? skriver Lars West Johnsen.

Colourbox

«For hvert år som går blir det bare verre og verre å være rik i Norge»


Flere saker