JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Dei gule vestane frontar mange saker. Her frå demonstrasjon mot klimaendringar, i Strasbourg 8. desember.

Dei gule vestane frontar mange saker. Her frå demonstrasjon mot klimaendringar, i Strasbourg 8. desember.

Colourbox.com

Gule vester, Frankrike:

Gule vestar foreinar høgre- og venstre: – Kan inspirere ulike folk

Dei gule vestane i Frankrike er ei stor allianse av folk på høgre- og venstresida i politikken. No må vi følge med på kva retning det tar, åtvarar internasjonalt ansvarleg i LO i Trondheim.



18.12.2018
14:58
20.12.2018 10:59

tormod@lomedia.no

Det er ikkje berre i Frankrike folk har funne fram refleksvestane. Folk over heile verda ser no mot den franske protestrørsla, og dei gule vestane har fått avleggarar utanfor landets grensar.

Den siste månaden har Frankrike stått i brann, i dei største demonstrasjonane sidan studentopprøret i 1968. Hundretusenvis av franskmenn har protestert mot dårlegare kår for franskmenn flest og president Emmanuel Macrons økonomiske reformar, blant anna med store demonstrasjonar og vegblokadar.

I utgangspunktet var det ein protest mot ein auke i drivstoffprisane, men utvikla seg til å bli ein langt breidare rørsle med støtte frå 70 prosent av befolkninga. Dei blir kalla «dei gule vestene» etter refleksvesten bilistar må ha i bilen.

Også her heime har facebookgruppa «Gule vester i Norge» fått nærmare 3.000 medlemmer. Der er det folk frå høgre- og venstresida. Facebookaktivistar av ulike slag bruker vesten som eit symbol for sine kampsaker. Til felles har dei at dei har «fått nok» av myndigheiter som ikkje lyttar og politikarar som ikkje tar befolkningas meiningar på alvor.

Fransk fagbevegelse samler seg mot Macrons økonomiske politikk

På ein farleg veg?

– Dei gule vestane kan inspirere ulike folk, sidan prosjektet ikkje seier kva som er løysinga og korleis ein skal oppnå den. Dei gule vestane kan dermed utnyttast til å styrke høgreradikale si sak, for eksempel mot innvandring, seier Karim Essahli.

Han er internasjonalt ansvarleg i LO i Trondheim. Han er også fransk statsborgar og har følgt fransk fagrørsle og franske protestrørsler i mange år.

Han viser til at mange for eksempel har tatt på seg gule vestar når dei har demonstrert mot Marrakesh-avtala (FNs migrasjonsplattform). Denne har vekka stort engasjement her heime dei siste vekene, og fleire på høgresida meiner den dikterer norsk innvandringspolitikk.

Det å ikkje ha tydelege krav og løysingar kan vere ein farleg veg å gå, sidan ein då ikkje veit kor rørsla vil ende opp, meiner Essahli.

– Vi må vere forsiktig med kva vi vil vere med å formidle og støtte her heime. Fransk fagrørsle og bønder har protestert mot denne elenda lenge, men ikkje blitt høyrd. Fagrørsla vil at ein skal betale skatt, men at dei som har mest også skal betale mest. Vi må støtte dei som har definerte krav og løysingar etter å ha ført denne kampen i mange år, seier Essahli.

I Frankrike har fagrørsla hovudsakleg vald å støtte protestane indirekte. Den tredje største hovudorganisasjonen, trotskistiske FO, har gått lengst i direkte støtte og deltaking. Dei to største, CGT og CFDT, har gitt meir indirekte støtte. Sist fredag valde CGT å arrangere sin eigen demonstrasjon for å legge ytterlegare press på Macron, dagen før dei gule vestane demonstrerte for femte veke på rad.

«De gule vestene» får gjennomslag mot Macron, men krever fortsatt presidentens avgang

Ei sosial rørsle

Kven er eigentleg desse gule vestane? Nettopp dette skaper forvirring, meiner Karim Essahli.

– I media blir det framstilt som at høgreekstreme står bak, men dei gule vestane er ein slags «arabisk vår», som ikkje er eit organ eller har ein klar agenda. Dermed oppstår det forvirring hos folk: Kven er dei og kva vil dei? Dråpa som fekk begeret til å renne over, var skattespørsmål. Men vi kjem ikkje unna å betrakte dei som ei fortsetting av sosiale rørsler som har haldt på lenge og som er ein del av misnøya mot Macrons politikk, seier han.

Den franske presidenten har innført ein nasjonal skattedugnad for å få ned klimagassutsleppa, som blant anna rammar bilistar og bønder, mange med veldig låg inntekt. Dette var utløysaren for protestane, forklarer Essahli. Men dette er ikkje alt dei kjempar for. Blant krava er tiltak mot arbeidsløyse og gjeninnføring av formue- og bustadskatt for dei rike.

Høgreradikale har, såvel som venstreradikale, uttrykt støtte til rørsla og bedd medlemmene sine delta i protestane, men Essahli meiner desse gruppene ikkje er drivkrafta.

– Vanlege franskmenn tek no på seg gule vestar, og blant vanlege folk er det sjølvsagt også både høgre- og venstreradikale, seier han.

(Saka held fram under bildet.)

Dei gule vestane frontar mange saker. Her følger politet eit demonstrasjonstog mot klimaendringar, i Strasbourg 8. desember.

Dei gule vestane frontar mange saker. Her følger politet eit demonstrasjonstog mot klimaendringar, i Strasbourg 8. desember.

Colourbox.com

Har Macron gitt etter?

Tidlegare førre veke ga presidenten etter og droppa avgiftsauken dei gule vestane kjempa mot, og varsla dessutan auke i minsteløna og andre tiltak for å betre vilkåra til franske arbeidsfolk. Fagforeiningane meiner det ikkje er nok.

– Macron set upopulære reformar på vent, men gir seg ikkje. Landet er tilbake til utgangspunktet, som er elendige forhold for franskmenn flest, seier Karim Essahli.

– Men Macron har jo erklært at minsteløna blir auka med 100 euro i månaden. Det er vel eit framsteg?

– Om du er veldig fattig, har det sjølvsagt betydning. Men det er framleis eit stort gap mellom krav og tiltak. Dei fleste i fagrørsla vil ha ei minsteløn på 1.800 euro. No er den på omtrent 1.200 euro (omtrent 11.700 norske kroner, red.mrk.). Dermed har han berre gitt hundre av seks hundre euro, og i tillegg kjem skatt. Mange i Frankrike har 200 euro igjen etter å ha betalt dei faste utgiftene sine. Då strekk ikkje auken til, svarer han.

Laurdag deltok berre halvparten så mange i protestane som veka før. Ifølge meiningsmålingar er det også færre franskmenn som vil at protestane skal fortsette. Likevel er presidenten framleis meir upopulær enn han nokon sinne har vore.

• Følg oss på Facebook

Øyvind (36) er ein av dei som krev at stemma hans blir høyrd

Her heime har altså facebookgruppa «Gule vester i Norge» fått nærmare 3.000 medlemmer på kort tid.

– Snart må vi ha to jobbar og privat helseforsikring, medan finansspekulantane kan stikke av med alle pengane. Dei rikaste har aldri tent så mykje og skillet mellom fattig og rik har auka grusamt, seier Øyvind Grønvik Schanche (36), mannen bak gruppa.

Øyvind Grønvik Schanche, aktivisten bak facebookgruppa «Gule vester i Norge».

Øyvind Grønvik Schanche, aktivisten bak facebookgruppa «Gule vester i Norge».

Privat

Han fortel at den norske gruppa er inspirert av franskmennene og famnar breidt. Til felles har dei at dei har «fått nok». Dei har fått nok av myndigheiter som ikkje lyttar og politikarar som ikkje tar befolkningas meiningar på alvor. Dei krev at stemmene deira skal bli høyrd.

– Eg kan ikkje bestemme kva folk skal gjere, folk må definere si eiga framtid og sine eigne krav. Men berre det at ein tek på seg refleksvesten er eit framsteg, seier Schanche.

Også i Øyvind Schanche si facebookgruppe er mange veldig opptatt av migrasjonsplattformen. I gruppa er det folk med tilhøyre både på høgre- og venstresida, med sine ulike kampsaker, forklarer han. Han kastar ikkje folk ut.

– Folk må skjøne at det er meir verdt at vi står saman enn at vi står aleine og kvar for oss. Vi er ferdig med splitt og hersk. Eg kjenner meg lurt, dei kjenner seg lurt. Ein kan ta handa til nokon som står på den andre sida, fordi vi er einige om noko, forklarer han og trekk fram kampen mot EØS som eit eksempel på ei sak som foreinar på tvers av partilinjer.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
18.12.2018
14:58
20.12.2018 10:59



Mest lest

TETT PÅ: Regionsekretær Nils-Olav Nøss i HK har fulgt Monica C. Furuberg og saken hennes i et år.

TETT PÅ: Regionsekretær Nils-Olav Nøss i HK har fulgt Monica C. Furuberg og saken hennes i et år.

Brian Cliff Olguin

Monica påpekte feil og stilte spørsmål til sjefen. Så ble hun truet til å si opp

Ronja Jacobsson ønsker at flere arbeidsgivere skal satse på unge jobbsøkere, til tross for at de har mindre erfaring.

Ronja Jacobsson ønsker at flere arbeidsgivere skal satse på unge jobbsøkere, til tross for at de har mindre erfaring.

Emmie Olivia Kristiansen

Det siste året har Ronja (29) søkt på 379 jobber, men fått avslag på samtlige: – Jeg har følt meg verdiløs

Fremskrittspartiets førstekandidat i Oslo, Christian Tybring-Gjedde (arkivfoto).

Fremskrittspartiets førstekandidat i Oslo, Christian Tybring-Gjedde (arkivfoto).

Terje Pedersen, ANB

Katastrofe for Venstre og Frp i hovedstaden på fersk partimåling

Med Listhaug i lederstolen gjentar Frp-landsmøtet kravet fra Siv Jensens tale til landsstyret.

Med Listhaug i lederstolen gjentar Frp-landsmøtet kravet fra Siv Jensens tale til landsstyret.

Jan-Erik Østlie

Frp-landsmøtet «vedtok» å øke lønna for sykepleiere: – Ganske uvanlig, mener Fafo-forsker

OPP I LØNN: Vinmonopolet går så det suser. Nå går de ansatte opp i lønn.

OPP I LØNN: Vinmonopolet går så det suser. Nå går de ansatte opp i lønn.

Martin Guttormsen Slørdal

Vinmonopol-ansatte får betalt for rekordår

VINDU: Egle Rimdzuite og Mindaugas Giedraitis jobber sammen med vindusproduksjon i Nordland.

VINDU: Egle Rimdzuite og Mindaugas Giedraitis jobber sammen med vindusproduksjon i Nordland.

Tormod Ytrehus

Mange lokkes av norsk lønn, men Egle og Mindaugas ville ha mer fritid

Frode Alfheim mener tirsdagens debatt om tilknytningen til Acer er unødvendig.

Frode Alfheim mener tirsdagens debatt om tilknytningen til Acer er unødvendig.

Jan-Erik Østlie

Acer opp i Stortinget på nytt: – Det er nok omkamper nå, mener LO-topp

ØKT LØNN: LOs 1.sekretær Julie Lødrup og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har fått lønna regulert med 2 prosent. Her fra det siste  digitale representantskapsmøte i LO.

ØKT LØNN: LOs 1.sekretær Julie Lødrup og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har fått lønna regulert med 2 prosent. Her fra det siste digitale representantskapsmøte i LO.

Jan-Erik Østlie

Lønnsøkning for LO-ledelsen

FORBEREDELSER: Storbyuniversitetet Oslo Met står på listen over virksomheter som kan bli tatt ut i streik. Her fra forberedelsene i 2019; Ingvild Nordang (t.h.) som ledet LO Stats lokale streikekomité, sammen med Cecilia Novas (t.v.) og Amir Haghighi.

FORBEREDELSER: Storbyuniversitetet Oslo Met står på listen over virksomheter som kan bli tatt ut i streik. Her fra forberedelsene i 2019; Ingvild Nordang (t.h.) som ledet LO Stats lokale streikekomité, sammen med Cecilia Novas (t.v.) og Amir Haghighi.

Merete Jansen

Statsansatte henter fram streikevestene. Her er første streikeuttak

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap) gjør det godt på spørreundersøkelsen blant Fellesforbundets medlemmer.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og Jonas Gahr Støre (Ap) gjør det godt på spørreundersøkelsen blant Fellesforbundets medlemmer.

Leif Martin Kirknes og Jan-Erik Østli

Ap og Sp jevnstore blant Fellesforbundets medlemmer

Nye anslag sier at arbeidsledigheten vil bli på 3,5 prosent i år. Det er 0,4 prosentpoeng høyere enn det som ble anslått i fjor høst.

Nye anslag sier at arbeidsledigheten vil bli på 3,5 prosent i år. Det er 0,4 prosentpoeng høyere enn det som ble anslått i fjor høst.

Tormod Ytrehus

Regjeringen vil halvere permitteringstiden – tross anslag om høy ledighet

Den tidligere LO-lederen kan nevne flere eksempler på saker som er løst gjennom det fagligpolitiske samarbeidet.

Den tidligere LO-lederen kan nevne flere eksempler på saker som er løst gjennom det fagligpolitiske samarbeidet.

Martin Guttormsen Slørdal

– Borgerlige politikere er hyggelige, men det skjer liksom ikke noe

Målingen gjør SV-leder Audun Lysbakken optimistisk med tanke på høstens valg, selv om han vet at ikke noe kan tas for gitt.

Målingen gjør SV-leder Audun Lysbakken optimistisk med tanke på høstens valg, selv om han vet at ikke noe kan tas for gitt.

Jan-Erik Østlie

Opprykk for SV. Nå er partiet større enn Frp. Det gir solid rødgrønt flertall

– Da Veivesenet utførte vedlikehold i egen regi, fikk man brukt maskinparken maksimalt, sier tillitsvalgt i Mesta Håkon Småbrekke. (Illustrasjonsfoto)

– Da Veivesenet utførte vedlikehold i egen regi, fikk man brukt maskinparken maksimalt, sier tillitsvalgt i Mesta Håkon Småbrekke. (Illustrasjonsfoto)

Dorthe Karlsen

– Mer vei for pengene om Statens vegvesen får tilbake ansvar for drift og vedlikehold, mener tillitsvalgt

Det er vanskelig å se for seg at man kan planlegge en arbeidsdag i hjemmetjenesten uten å ha en type beregning på hvor lang tid som går med ved det enkelte besøk, sier byråd for helse og eldre i Oslo, Robert Steen (Ap).

Det er vanskelig å se for seg at man kan planlegge en arbeidsdag i hjemmetjenesten uten å ha en type beregning på hvor lang tid som går med ved det enkelte besøk, sier byråd for helse og eldre i Oslo, Robert Steen (Ap).

Erlend Angelo

Kan man virkelig avskaffe stoppeklokkeomsorg? Her er de ulike erfaringene fra Oslo

LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Helge Rønning Birkelund

LO frykter revidert budsjett er politisk spill. Arbeidsminister Isaksen benekter det

Hans Sande, administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund.

Hans Sande, administrerende direktør i Norsk Sjøoffisersforbund.

Sissel M. Rasmussen

Sjøfolk er lei av å bo på karantenehotell. Nå raser de mot et nytt forslag fra regjeringen

Debatt

Equinor minner litt om en hest uten rytter. Staten eier 70 prosent av aksjene, men vil ikke bestemme noe som helst., skriver Rødts Mímir Kristjánsson.

Equinor minner litt om en hest uten rytter. Staten eier 70 prosent av aksjene, men vil ikke bestemme noe som helst., skriver Rødts Mímir Kristjánsson.

Nadia Frantzen

«Gjenreis Statoil nå!», skriver Mímir Kristjánsson

– Revidert nasjonalbudsjett handler mye om veien ut av krisen og ikke minst at vi skal sørge for at alle blir med og ingen hengende etter fordi denne krisen har rammet skjevt, sier finansminster Jan Tore Sanner (H).

– Revidert nasjonalbudsjett handler mye om veien ut av krisen og ikke minst at vi skal sørge for at alle blir med og ingen hengende etter fordi denne krisen har rammet skjevt, sier finansminster Jan Tore Sanner (H).

Jan-Erik Østlie

Regjeringen vil bruke 402 milliarder kroner. Se hva opposisjonen mener om budsjettet

Colourbox.com

Mann omkom i arbeidsulykke i Tysvær i Rogaland


Flere saker