JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Dei gule vestane frontar mange saker. Her frå demonstrasjon mot klimaendringar, i Strasbourg 8. desember.

Dei gule vestane frontar mange saker. Her frå demonstrasjon mot klimaendringar, i Strasbourg 8. desember.

Colourbox.com

Gule vester, Frankrike:

Gule vestar foreinar høgre- og venstre: – Kan inspirere ulike folk

Dei gule vestane i Frankrike er ei stor allianse av folk på høgre- og venstresida i politikken. No må vi følge med på kva retning det tar, åtvarar internasjonalt ansvarleg i LO i Trondheim.



18.12.2018
14:58
20.12.2018 10:59

tormod@lomedia.no

Det er ikkje berre i Frankrike folk har funne fram refleksvestane. Folk over heile verda ser no mot den franske protestrørsla, og dei gule vestane har fått avleggarar utanfor landets grensar.

Den siste månaden har Frankrike stått i brann, i dei største demonstrasjonane sidan studentopprøret i 1968. Hundretusenvis av franskmenn har protestert mot dårlegare kår for franskmenn flest og president Emmanuel Macrons økonomiske reformar, blant anna med store demonstrasjonar og vegblokadar.

I utgangspunktet var det ein protest mot ein auke i drivstoffprisane, men utvikla seg til å bli ein langt breidare rørsle med støtte frå 70 prosent av befolkninga. Dei blir kalla «dei gule vestene» etter refleksvesten bilistar må ha i bilen.

Også her heime har facebookgruppa «Gule vester i Norge» fått nærmare 3.000 medlemmer. Der er det folk frå høgre- og venstresida. Facebookaktivistar av ulike slag bruker vesten som eit symbol for sine kampsaker. Til felles har dei at dei har «fått nok» av myndigheiter som ikkje lyttar og politikarar som ikkje tar befolkningas meiningar på alvor.

Fransk fagbevegelse samler seg mot Macrons økonomiske politikk

På ein farleg veg?

– Dei gule vestane kan inspirere ulike folk, sidan prosjektet ikkje seier kva som er løysinga og korleis ein skal oppnå den. Dei gule vestane kan dermed utnyttast til å styrke høgreradikale si sak, for eksempel mot innvandring, seier Karim Essahli.

Han er internasjonalt ansvarleg i LO i Trondheim. Han er også fransk statsborgar og har følgt fransk fagrørsle og franske protestrørsler i mange år.

Han viser til at mange for eksempel har tatt på seg gule vestar når dei har demonstrert mot Marrakesh-avtala (FNs migrasjonsplattform). Denne har vekka stort engasjement her heime dei siste vekene, og fleire på høgresida meiner den dikterer norsk innvandringspolitikk.

Det å ikkje ha tydelege krav og løysingar kan vere ein farleg veg å gå, sidan ein då ikkje veit kor rørsla vil ende opp, meiner Essahli.

– Vi må vere forsiktig med kva vi vil vere med å formidle og støtte her heime. Fransk fagrørsle og bønder har protestert mot denne elenda lenge, men ikkje blitt høyrd. Fagrørsla vil at ein skal betale skatt, men at dei som har mest også skal betale mest. Vi må støtte dei som har definerte krav og løysingar etter å ha ført denne kampen i mange år, seier Essahli.

I Frankrike har fagrørsla hovudsakleg vald å støtte protestane indirekte. Den tredje største hovudorganisasjonen, trotskistiske FO, har gått lengst i direkte støtte og deltaking. Dei to største, CGT og CFDT, har gitt meir indirekte støtte. Sist fredag valde CGT å arrangere sin eigen demonstrasjon for å legge ytterlegare press på Macron, dagen før dei gule vestane demonstrerte for femte veke på rad.

«De gule vestene» får gjennomslag mot Macron, men krever fortsatt presidentens avgang

Ei sosial rørsle

Kven er eigentleg desse gule vestane? Nettopp dette skaper forvirring, meiner Karim Essahli.

– I media blir det framstilt som at høgreekstreme står bak, men dei gule vestane er ein slags «arabisk vår», som ikkje er eit organ eller har ein klar agenda. Dermed oppstår det forvirring hos folk: Kven er dei og kva vil dei? Dråpa som fekk begeret til å renne over, var skattespørsmål. Men vi kjem ikkje unna å betrakte dei som ei fortsetting av sosiale rørsler som har haldt på lenge og som er ein del av misnøya mot Macrons politikk, seier han.

Den franske presidenten har innført ein nasjonal skattedugnad for å få ned klimagassutsleppa, som blant anna rammar bilistar og bønder, mange med veldig låg inntekt. Dette var utløysaren for protestane, forklarer Essahli. Men dette er ikkje alt dei kjempar for. Blant krava er tiltak mot arbeidsløyse og gjeninnføring av formue- og bustadskatt for dei rike.

Høgreradikale har, såvel som venstreradikale, uttrykt støtte til rørsla og bedd medlemmene sine delta i protestane, men Essahli meiner desse gruppene ikkje er drivkrafta.

– Vanlege franskmenn tek no på seg gule vestar, og blant vanlege folk er det sjølvsagt også både høgre- og venstreradikale, seier han.

(Saka held fram under bildet.)

Dei gule vestane frontar mange saker. Her følger politet eit demonstrasjonstog mot klimaendringar, i Strasbourg 8. desember.

Dei gule vestane frontar mange saker. Her følger politet eit demonstrasjonstog mot klimaendringar, i Strasbourg 8. desember.

Colourbox.com

Har Macron gitt etter?

Tidlegare førre veke ga presidenten etter og droppa avgiftsauken dei gule vestane kjempa mot, og varsla dessutan auke i minsteløna og andre tiltak for å betre vilkåra til franske arbeidsfolk. Fagforeiningane meiner det ikkje er nok.

– Macron set upopulære reformar på vent, men gir seg ikkje. Landet er tilbake til utgangspunktet, som er elendige forhold for franskmenn flest, seier Karim Essahli.

– Men Macron har jo erklært at minsteløna blir auka med 100 euro i månaden. Det er vel eit framsteg?

– Om du er veldig fattig, har det sjølvsagt betydning. Men det er framleis eit stort gap mellom krav og tiltak. Dei fleste i fagrørsla vil ha ei minsteløn på 1.800 euro. No er den på omtrent 1.200 euro (omtrent 11.700 norske kroner, red.mrk.). Dermed har han berre gitt hundre av seks hundre euro, og i tillegg kjem skatt. Mange i Frankrike har 200 euro igjen etter å ha betalt dei faste utgiftene sine. Då strekk ikkje auken til, svarer han.

Laurdag deltok berre halvparten så mange i protestane som veka før. Ifølge meiningsmålingar er det også færre franskmenn som vil at protestane skal fortsette. Likevel er presidenten framleis meir upopulær enn han nokon sinne har vore.

• Følg oss på Facebook

Øyvind (36) er ein av dei som krev at stemma hans blir høyrd

Her heime har altså facebookgruppa «Gule vester i Norge» fått nærmare 3.000 medlemmer på kort tid.

– Snart må vi ha to jobbar og privat helseforsikring, medan finansspekulantane kan stikke av med alle pengane. Dei rikaste har aldri tent så mykje og skillet mellom fattig og rik har auka grusamt, seier Øyvind Grønvik Schanche (36), mannen bak gruppa.

Øyvind Grønvik Schanche, aktivisten bak facebookgruppa «Gule vester i Norge».

Øyvind Grønvik Schanche, aktivisten bak facebookgruppa «Gule vester i Norge».

Privat

Han fortel at den norske gruppa er inspirert av franskmennene og famnar breidt. Til felles har dei at dei har «fått nok». Dei har fått nok av myndigheiter som ikkje lyttar og politikarar som ikkje tar befolkningas meiningar på alvor. Dei krev at stemmene deira skal bli høyrd.

– Eg kan ikkje bestemme kva folk skal gjere, folk må definere si eiga framtid og sine eigne krav. Men berre det at ein tek på seg refleksvesten er eit framsteg, seier Schanche.

Også i Øyvind Schanche si facebookgruppe er mange veldig opptatt av migrasjonsplattformen. I gruppa er det folk med tilhøyre både på høgre- og venstresida, med sine ulike kampsaker, forklarer han. Han kastar ikkje folk ut.

– Folk må skjøne at det er meir verdt at vi står saman enn at vi står aleine og kvar for oss. Vi er ferdig med splitt og hersk. Eg kjenner meg lurt, dei kjenner seg lurt. Ein kan ta handa til nokon som står på den andre sida, fordi vi er einige om noko, forklarer han og trekk fram kampen mot EØS som eit eksempel på ei sak som foreinar på tvers av partilinjer.

• Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
18.12.2018
14:58
20.12.2018 10:59



Mest lest

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

FriFagbevegelse har sett kontrakter hvor styrmenn direkte ansatt i Wizz Air har 11.000 kroner i månedslønn. Arbeidstiden er 40 timer i uka.

Pete Webber/Flickr (CC BY-SA 2.0)

Wizz Air-lønna: Slik er pilotens kontrakt

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

SIER IFRA: – Når jeg mener Nav har konkludert feil, har jeg anbefalt at Nav ikke stanser stønad eller at Nav må innvilge stønad. Jeg har da påpekt at økonomisk uforutsigbarhet skaper sterk uro og bekymring, noe som forstyrrer behandling i vesentlig grad, sier lege Paul Kavli.

Yngvil Mortensen

Nav anklager lege for å bidra til trygdemisbruk: – Jeg gjør jobben min

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

350.000 av dem som har vært ledig i 2020, får ikke feriepenger neste sommer av dagpengene de har fått utbetalt i år.

Emmie Olivia Kristiansen

350.000 dagpengemottakere kan gå glipp av feriepenger neste år

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

FORSKJELLER: – Det er forskjeller mellom by og bygd, men det er bemanningsproblematikk svært mange steder. Dette må løses nå, og vi forstår at medlemmene opplever hverdagen som uforutsigbar. Tiltak er på gang, og vi har dialog om dette, sier de sentralt tillitsvalgte Jarle Eide, Helge Mathisen, Terje Nordgulen og Vivian Grimelid i Fagforbundet Post og finans Vestlandet.

Alf Ragnar Olsen

Posten Norge sa opp for mange: – Folk kom gråtende til meg

Colourbox

Feriepengene er utrygge, det haster å endre loven, mener LO

Paul S. Amundsen

På 18 år har vekternes tillegg for natt og helg kun økt med seks kroner

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

MINIMAL MARGIN: Bussene blir ikke parkert fra neste uke grunnet ny streik, etter at uravstemningen viste at 50,44 prosent av bussjåførene stemte ja til meklingsresultatet.

Tormod Ytrehus

Under 100 stemmer avgjorde bussoppgjøret. Nå får sjåførene ny lønn

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Ti år etter at han falt på jobb og brakk ryggen, inngikk tidligere rørlegger Vidar Sagen i 2018 et forlik med Alpha Insurance, som skulle sikre ham 850.000 kroner i yrkesskadeerstatning. Så gikk det danske forsikringsselskapet konkurs.

Håvard Sæbø

Vidar (68) skulle få 850.000 kroner etter ulykken på jobben. Så gikk selskapet konkurs

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Sykepleiere og lærere sa nei til resultatet i kommuneoppgjøret. Dermed øker faren for streik.

Leif Martin Kirknes

Sykepleiere og lærere sier nei til lønnsoppgjøret. Hva skjer nå?

Leif Martin Kirknes

Nå skal det svi mer å si opp jobben

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Elisabeth Thoresen i AAP-akssjonen får henvendelser fra mange fortvilede medlemmer.

Nanna Aanes Wolden

– Syke og uføre mennesker mister all sin inntekt, ofte over natten og uten noe varsel. De orker ikke mer

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

FRIR TIL UNGE NORDMENN: Tradisjonelle danske fagforeninger blør medlemmer til den alternative fagforeningen Krifa, som gjør nye framstøt i det norske markedet.

colourbox.com

«Billig-fagforening» vil nå unge: Har ingen tariffavtaler og tror ikke på streik

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Venstresida i norsk politikk må våge å ta oljedebatten, seier Alf Holmelid (SV).

Håvard Sæbø

Ansatte i oljeservice får ny lønn. Her er resultatet

Gorm Kallestad / NTB

Regelendring fra regjeringen vil tvinge mange over på uførepensjon, mener LO-topper

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Første mulige streikedag for sykepleierne i kommunene blir mandag 23. november.

Leif Martin Kirknes

Datoen er satt: Dette kan bli første streikedag for sykepleierne og lærerne

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

FÅR IKKE TARIFFAVTALE: Tom Eirik Leistad (til venstre) og Morten Rabben jobber på Nokian Dekk AS sitt sentrallager i Trondheim. Siden mandag 19. oktober har de streiket for en tariffavtale bedriften nekter dem.

Roy Ervin Solstad

– Det er jo litt rart å kalle det lønnsforhandlinger, når vi aldri forhandler om lønn

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

FIKSER SKOLEN: Sebastian Hestø droppet ut fra videregående. Nå kommer han seg opp om morgenen og har han funnet seg til rette på Vg2 byggteknikk.

Martin Guttormsen Slørdal

– Hvert år har vi elever som sier at «dere berga livet mitt»

Arkivfoto.

Arkivfoto.

Håvard Sæbø

Nå må medlemmene i hotell og restaurant selv ta stilling til om de vil streike for bedre lønn

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Bussjåfør Ørjan Takle tvilte seg til et ja. Kollega Øyvind Selnes stemte nei.

Håvard Sæbø/Tormod Ytrehus

Bussoppgjøret: Ørjan stemte ja, Øyvind stemte nei. Nå sender begge en advarsel til arbeidsgiverne

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

NYTT DIREKTIV PÅ TRAPPENE: Direktivet sier at alle arbeidstakere skal ha tilgang til minstelønn, enten gjennom tariffavtale eller gjennom lovfestet minstelønn.

Ole Palmstrøm

Nå kommer EU-loven om minstelønn


Flere saker