SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

Nytte, ressurser og alvorlighet er de tre kriteriene som må ligge til grunn når det offentlige skal prioritere hvem som skal få helse- og omsorgstilbud, foreslås det i NOUen «Det viktigste først. Om prioritering i kommunal helse- og omsorgstjenester».

– LO er enig i prioriteringskriteriene og mener de er i tråd med verdigrunnlaget i velferdsstaten og yrkesgruppenes etiske retningslinjer, heter det i LOs høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet.

Advarer mot private

Utredningen tar ikke for seg konsekvensene av hva som skjer når oppgaver settes ut på anbud eller deler av helse- og omsorgstjenestene privatiseres. LO påpeker at det kan bli et problem dersom man gjennom langvarige kontrakter med private aktører risikerer at det eneste kommunen har råderett over på kort sikt er de tjenesten som fortsatt er i offentlig regi.

– Det kan føre til innstramninger for offentlig utførte oppgaver, på tvers av politiske ønsker og nasjonale prioriteringer, frykter LO som mener det er betenkelig om prioritering av offentlige tjenester blir overlatt til private aktører.

p

Samtidig understreker LO at det er nødvendig med en tilfredsstillende kommuneøkonomi for å sikre et godt grunnlag for prioriteringer. Og det påpekes at hoveddelen av kommunenes helse- og omsorgsbudsjett går til lovpålagte tjenester som kommunene ikke kan prioritere bort.

Støtter kriteriene

LO ønsker at klare nasjonale prioriteringer skal ligge til grunn for kommunenes helsetjenester. Kriteriene som utvalget bak utredningen har forslått får LOs støtte:

1. NYTTEKRITERIET

Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytten av tiltaket. Den forventede nytten av et tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at tiltaket øker sannsynlighet for:

• Overlevelse eller redusert funksjonstap

• Fysisk eller psykisk funksjonsforbedring

• Reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag

• Økt fysisk, psykisk og sosial mestring.

p

2. RESSURSKRITERIET

Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på. Ressurskriteriet skal ikke brukes alene, men sammen med de to andre hovedkriteriene for prioritering.

3. ALVORLIGHETSKRITERIET

Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. En tilstands alvorlighet vurderes ut fra:

• Risiko for død eller funksjonstap

• Graden av fysisk eller psykisk funksjonstap

• Smerter, fysisk eller psykisk ubehag

• Graden av fysisk, psykisk og sosial mestring

Både nå-situasjonen, varighet og tap av fremtidige gode levekår har betydning for graden av alvorlighet. Graden av alvorlighet øker jo mer det haster å komme i gang med tiltaket.