KLE DEG: Det er bedre å ta på ekstra klær enn å ha det for varmt på kontoret, mener eksperter.
Martin Guttormsen Slørdal
Hvor varmt skal det være på kontoret?
Mange kvinner vil ha det varmt på kontoret. Ekspertene sier det er bedre å kle på seg enn å øke temperaturen.
lene.svenning@lomedia.no
Er det for varmt eller for kaldt? Temperaturen på arbeidsplassen er ofte en snakkis. Elisabeth Paus, interiørarkitekt og partner i firmaet Iark, mener det går et skille mellom kjønnene i dette spørsmålet. Kvinner foretrekker høyere temperaturer enn menn, konkluderer hun etter 30 års erfaring med å designe norske arbeidsplasser. Om kjønnsforskjellen er fysiologisk betinget kan hun ikke svare på. Kanskje har det en annen årsak:
– Kvinner er ofte mer tynnkledd enn menn på kontoret, de går gjerne i skjorte og tynne strømper, mens menn oftere går i genser, sier hun til HK-Nytt.
• Stortingsflertallet har talt: Det blir ikke flere søndagåpne butikker
22 grader er nok
Det aller beste er om folk selv kan regulere temperaturen på kontoret, påpeker Paus. Det er imidlertid lettere sagt enn gjort i åpne kontorlandskap. Da må kollegene bli enige om hvor varmt eller kaldt det skal være på arbeidsplassen.
Arbeidstilsynets råd er å holde temperaturen under 22 grader. Det synes Elisabeth Paus er et godt råd.
– 22 grader er mer enn varmt nok. Lufta kjennes også bedre når det ikke er for varmt, og det gjør det lettere å jobbe. Hvis man er kald, er det bedre å ta på seg litt mer klær enn å skru opp temperaturen, mener hun.
Inneklimaet er et tema som opptar folk som jobber på kontor, sier Paus. Og det har hun full forståelse for.
– Hvis man skaper et inneklima med en riktig temperatur og sørger for en god luftkvalitet, er en viktig kilde til misnøye borte, sier interiørarkitekten.
• Karina er helt utslitt etter 16 år som hjelpepleier
Kvinner fryser fortere
Overlege Jan Vilhelm Bakke hos Arbeidstilsynet bekrefter at kvinner vil ha det varmere på kontoret enn menn. Det skyldes at kvinner, i alle fall i gjennomsnitt, har litt færre muskler enn menn. Det betyr at kvinner produserer mindre varme enn menn, og fryser fortere.
– Like viktig er det at kvinner ofte har mer stillesittende arbeid enn menn, også på kontor. Underordnede ansatte, oftere kvinner, sitter mer stille enn overordnede, ofte menn, som gjerne er mer på farten, sier Bakke til HK-Nytt.
Da er det lettere å fryse. Bakke peker også, som Paus, på at kvinner gjerne har tynnere klær på seg på jobben.
Bakke mener vi helst bør kle oss litt bedre på kontoret om vinteren, og heller venne oss til at det er kjøligere. Da får vi bedre luftkvalitet. Når luft varmes opp blir den tørr, påpeker han.
Mange henvendelser
Om sommeren kan vi heller ha det litt varmere på kontoret, mener Bakke.
– Kjøler vi ned for mye øker det risikoen for problemer med lufteanlegget, i tillegg til at det er sløsing med energi, sier overlegen.
Han mener at det er viktig at den enkelte selv kan bestemme temperaturen på sin arbeidsplass, så langt det er mulig. I et åpent kontorlandskap kan det løses med små lokale varmekilder om vinteren eller bordvifter når det er for varmt om sommeren, forslår han.
Arbeidstilsynets svartjeneste får mange spørsmål om hvor varmt eller kaldt det kan være på jobben. Spørsmålene kommer gjerne om sommeren når det er som varmest, og om vinteren når det er kaldt ute. Oftest kommer henvendelsene til Arbeidstilsynet fra arbeidstakere som jobber innendørs, og når det akkurat har blitt kaldere ute. Også ansatte i varehandelen tar kontakt. Et tilbakevendende problem er trekk fra utgangsdører som stadig går opp og igjen.
• Disse yrkene får trene i arbeidstiden
Under 22 grader
Det er ingen fasttømrede regler for hvor varmt eller kaldt det skal være på en arbeidsplass. Arbeidstilsynet anbefaler altså at temperaturen holdes under 22 grader ved fysisk lett innearbeid i de periodene hvor det er behov for oppvarming. Temperaturer under 19 grader og over 26 skal unngås, skriver tilsynet på sine nettsider.
Det kan ikke bare være plagsomt når det er for varmt eller kaldt på jobben, du kan også bli mindre effektiv av det. På Arbeidstilsynets nettside listes det opp plager som du kanskje kan kjenne deg igjen i: Når det er for varmt føles lufta tørr og ufrisk, vi blir lett trøtte og uopplagte, og evnen til å jobbe effektivt og riktig nedsettes. Hvis det er for kaldt nedsettes fingerferdighet, presisjon og tempo, det kan oppstå muskelstivhet og reumatiske plager forsterkes, og enkelte kan bli mer mottakelig for infeksjoner.
Arbeidsgiverens ansvar
Det er arbeidsgiveren som har ansvaret for å planlegge og tilrettelegge for variasjoner i temperaturen, skriver Arbeidstilsynet. Også her gir de tips til hva som kan gjøres. Når det er for varmt kan det settes opp utvendig solskjerming, sørge for ventilasjon som fungerer, flytte varmegivende utstyr som for eksempel kopimaskiner, og sette inn kjøleanlegg.
Er det for kaldt kan dører og vinduer tettes, lage sluser mot trekk, sette inn ekstra varmekilder, flytte arbeidsplassen bort fra kulde og trekk, justere luftmengder og temperatur i ventilasjonsanlegget, øke nattetemperaturen på ventilasjonsanlegget, og lufte radiatorer og justere termostater.
Ikke rett til å gå hjem
For kaldt? For varmt? Du har ikke rett til å gå hjem fra jobben selv om temperaturen plager deg. Blir du syk av temperaturen, er det en annen sak - da kan du selvfølgelig forlate arbeidsplassen. Har du behov for pauser, forskjøvet arbeidstid eller å avbryte arbeidet, må du avtale det med sjefen din.
Er temperaturen et problem bør du uansett ta det opp med arbeidsgiveren, enten direkte eller gjennom verneombudet eller arbeidsmiljøutvalget på jobben. Bedriftshelsetjenesten kan også være et sted å henvende seg. Dersom problemene ikke blir løst, må du tilkalle Arbeidstilsynet. De kan gi pålegg om tiltak.
MER LESESTOFF FRA HK-NYTT:
• LO-forbundene er splittet om hvordan tariffoppgjøret skal skje i år
Dette sier loven:
Paragraf 4-4, Krav til det fysiske arbeidsmiljøet
(1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd.
(2) Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger.
Kilde: Arbeidsmiljøloven
Dette sier loven:
Paragraf 4-4, Krav til det fysiske arbeidsmiljøet
(1) Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som bygnings- og utstyrsmessige forhold, inneklima, lysforhold, støy, stråling o.l. skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd.
(2) Arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstaker unngår uheldige fysiske belastninger.
Kilde: Arbeidsmiljøloven
Mest lest
– Jeg er trist. Det er vondt å gå rundt på min arbeidsplass nå, forteller operatør Inger Hilde Bårdsen.
Jan-Erik Østlie
Strømprisen kan koste Inger Hilde og 200 kollegaer jobben: – Har blitt noen søvnløse netter
Berit Roald / NTB
Ukjent antall Skeidar-ansatte mister jobben: – Har gått fort og brutalt
Det har blitt dyrere å ha gjeld, men økt rente svir mer i lommeboka for noen enn for andre.
Colourbox
Hvilke grupper merker egentlig renta mest? Her er tallene
Gerd-Liv Valla blir 75 år, men opplever en ny politisk vår som strømpolitiker. – Det er ingen strømkrise, det er en strømpriskrise, slår hun fast.
Knut Viggen
Gerd-Liv Valla skjønner ikke hvorfor arbeidslinja har blitt et skjellsord
Bjørn Sigurd Svingen er leder av Fellesforbundets avdeling på Raufoss. Han drar nå i gang politisk streik mot høye strømpriser.
Helge Rønning Birkelund
Nå blir det politisk streik mot høye strømpriser: – Vi må gjøre et eller annet for å bli hørt
– Løgn og uredelighet er et dårlig utgangspunkt for samarbeid, sier Eystein Garberg (til høyre). – Påstandene får stå for hans regning, svarer Geir Ove Kulseth. Begge er kandidater til ledervervet i EL og IT Forbundet.
Knut Viggen
Bitter lederstrid i LO-forbund: Anklager motstander for løgn og kaller valgmøte «regissert»
Naujasis minimalus darbo užmokestis devyniose ūkio šakose.
Brian Cliff Olguin
Naujasis minimalus darbo užmokestis Norvegijoje
Andrew Kelly Reuters/Ritzau Scanpix
Danskene kan miste fridag. Skammelig, mener fagbevegelsen
Michael Ulriksen
Ramona sov med ulv i soveposen. Nå betaler turister over en årslønn for å overnatte her
Christian Eriksen og Linda Kjeldaas har vært nødt til å tåle litt kjeft den siste månedene. De forstår at togpassasjerene er frustrerte over fulle tog og innstilte avganger.
Morten Hansen
Konduktørene har hatt en måned med kjeft, stappfulle tog og frustrerte passasjerer
Nordmenn bruker mindre penger i butikkene. Det kan føre til oppsigelser i varehandelen.
Erlend Angelo
Hver tredje butikk vurderer eller planlegger å nedbemanne
Heidi Wittrup Djup mener det er oppsiktsvekkende at en barnevernstjeneste fremsetter påstander om en fagperson uten nærmere begrunnelse.
Hanna Skotheim
Lydopptak fra barnevernet rystet Heidi: – Måten de snakker på gir meg frysninger
Den amerikanske storsatsingen på fornybar industri kan ramme europeisk industri hardt på sikt, mener utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Adam Schultz (whitehouse.gov) via Wikimedia Commons / Jan-Erik Østlie
Bidens fornybar-satsning får EU og Norge til å skjelve
– Nå har arbeidstakersiden helt andre rettigheter under forhandlinger, sier tillitsvalgt Arvid.
Privat
Arvid jubler for egen tariffavtale. Nå håper han på et statusløft
Gjenåpningen av Follobanen ble onsdag nok en gang utsatt, foreløpig på ubestemt tid.
Bane NOR
Follobanen bygget med flere vrakede deler ved en feil
Anita Arntzen
500 unødvendige dødsfall hver uke: Sykepleier Ida står midt i en helsestorm
Kine Mariana Soma har drømt om å bli frisør helt siden hun var liten. Nå håper hun at hun holder seg skadefri og kan være lenge i drømmeyrket.
Eilin Lindvoll / Dagsavisen
Kine bør jobbe i 50 år til for å få en god pensjon: – Urealistisk
– Erna bommer bevisst, skaper frykt og usikkerhet ved å spre feilinformasjon, mener Peggy Hessen Følsvik.
Jan-Erik Østlie
LO-lederen: Erna Solberg sprer bevisst feilinformasjon om innleie
Jan-Erik Østlie
Flottere kantine finnes neppe: Freia-sjefen engasjerte Edvard Munch
Flere hundre lærere var til stede da Utdanningsforbundet hadde markering foran Stortinget i Oslo i forbindelse med den lærerstreiken i fjor høst.
Håkon Mosvold Larsen / NTB