Alf Inge Molde (tekst)

Det begynte i september 2014. Da fikk vi beskjed om at selskapet skulle kutte 30 stillinger. Hadde noen sagt til oss at det kom til å ende med 850 stykker, hadde vi trodd de var gale. Det som skjedde slo beina under oss totalt.

Knut Nesland, leder i Industri Energi Halliburton, kikker ut i klubbkontoret med det grønne teppet i kjelleretasjen til oljeservicegiganten på Tananger utenfor Stavanger.

– Det har vært mange fortvilte personer i dette rommet her. Vi har gått på noen småsmeller selv også.

Han er glad for at de tillitsvalgte og ledelsen i den amerikanskeide bedriften fikk på plass en modell for nedbemanningsprosessen som har fungert, og som siden har blitt fulgt til punkt og prikke. Dette tror Nesland er grunnen til at ingen av sakene har endt i retten.

• Reisetid er arbeidstid, bekrefter EFTA-domstolen

Hjelp til 500 medlemmer. I alt har tillitsvalgte tilbudt hjelp til rundt 500 medlemmer, og det stort sett gjennom oppsøkende virksomhet. Alle har fått telefoner med spørsmål om de ønsket bistand under drøftingsmøte før oppsigelsen. De har sluppet å ta kontakt selv. Det har mange satt pris på. Nesland legger ikke skjul på at jobben har vært tøff. Beintøff. Likevel er det verst for alle som har mottatt oppsigelsen.

Halliburton er ikke de eneste som har nedbemannet i Rogaland og Hordaland. Derfor har de ikke kunnet regne det at ektefeller som ikke selv jobber i bedriften også har mistet jobben som tungtveiende sosialt hensyn som gjør at man blir skjermet i nedbemanningsprosessen. Det hadde rett og slett omfattet for mange.

De siste mottok oppsigelsen i september.

Nå er imidlertid situasjonen i ferd med å snu. Kostnadskutt, effektivisering og en oljepris over 60 dollar fatet har ført til en forsiktig optimisme i gangene. Enkelte avdelinger skal lyse ut stillinger. Signalet fra ledelsen er at det kan bli så mange som et par hundre ansettelser i løpet av 2018 og 2019. Mange av dem blir ingeniører.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

ARBEID PÅGÅR: Torsdag 30. november ankom plattformdekket til Statoils Aasta Hansteen-innretning Westcon i Ølensvåg. Fartøyet Dockwise White Merlin hadde da fraktet dekket helt fra Sør-Korea. I Ølensvåg skal det lastes om før det fraktes til Stord. Gassfeltet, som ligger i Norskehavet, bygges ut med en SPAR-innretning – den første i Norge og verdens største av sitt slag.

LO-Media

Nå snur det. «Optimismen fester seg», konkluderer Sparebank 1 SR-Bank i sitt konjunkturbarometer for Sør- og Vestlandet, presentert i september. For første gang siden 2014 er det flere bedrifter som er eksponert mot oljeindustrien mer positive til fremtiden enn de som ikke er det. Totalt venter 60 prosent av de spurte bedriftene oppgang. I rapporten siteres sjeføkonom Kyrre M. Knudsen sågar på at oljenedgangen er bak oss.

- Er den virkelig det?

- Allerede mot slutten av fjoråret så vi at det begynte å se bedre ut. Oljebransjen falt ikke like raskt som den hadde gjort lenger. I perioden mai til september har vi sett et omslag hvor flere bedrifter har begynt å uttale seg optimistisk om fremtiden og snakker om nyansettelser, sier Knudsen til LO Ingeniør.

En av årsakene er at kostnadsnivået i olje- og gassindustrien har blitt presset kraftig nedover som følge omstillingsarbeidet i næringen de siste tre årene. For å operere med runde tall sier Knudsen at Statoil i snitt trengte 70 dollar fatet for å gå i null på nye felt i 2013. Nå er de nede i 25 dollar fatet.

En annen grunn er svak kronekurs og lav rente.

Oljen flater ut. Selv om oljeinvesteringene ventes å ta seg litt opp fram mot 2021 – med store prosjekter som utbyggingen av gigantfeltet Johan Sverdrup i Nordsjøen og Johan Castberg i Barentshavet som store bidragsytere – er det ikke grunn til å tro på en voldsom oppsving i denne næringen, mener Knudsen.

Med mindre man satser på markeder som USA, Midtøsten, Asia og Brasil, da. Her kommer det en opptur.

Men når bedrifter i Agder-fylkene og Rogaland tror på oppsving og flere folk i arbeid til neste år, skyldes det i hovedsak satsning på nye forretningsområder – utenfor oljeindustrien. Teknologioverføringsmulighetene er store, viser en fersk rapport fra NHO-foreningen Norsk olje og gass.

• Dette er snittlønna i over 300 yrker

Nye forretningsområder. I samarbeid med SINTEF Teknologi og samfunn viser de fram 26 konkrete områder hvor teknologi utviklet for olje- og gassindustrien har blitt tatt i bruk i nye produkter i helt andre næringer. Det dreier seg om alt fra sjøvannsrensere som kan brukes til å produsere drikkevann i varme strøk, operasjonssimulatorer basert på olje- og gassforskning, modelleringsverktøy utviklet for væskestrømming i reservoarer og som nå brukes til å undersøke hvordan kreft spres i kroppen til gigantiske havmerder basert på offshoreteknologi og brannslukkingsanlegg fra plattformer som nå brukes i verneverdige bygg.

Enkelte bedrifter har snudd opp ned på alt. Før jobbet de 80 prosent mot oljenæringen og 20 prosent mot andre næringer. I dag står de andre næringene for 80 prosent av omsetningen. Sjeføkonomen registrerer at det er god etterspørsel etter ingeniører utenfor Rogaland og utenfor olje- og gassindustrien – spesielt innen maskin og prosess. Det er han glad for.

- Det er tøft å gå arbeidsledig. Eller «in between jobs», som vi heller burde si. NAV har vært flinke til å bidra med å smøre maskineriet gjennom hjelp til å søke nye muligheter og til å justere litt på kompetansen. Men jeg tror det er viktig for ingeniører å tenke at de har en kompetanse som mange bedrifter ønsker seg.

- Er det vanskelig å matche det der du bor, bør du nok tenke på å flytte på deg. I hvert fall for en periode, sier Knudsen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

OPTIMIST: Allerede mot slutten av 2016 begynte arbeidsmarkedet å bedre seg. Nå registrerer sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank at bedriftene er optimistiske - spesielt de som jobber innen olje- og gassnæringen.

LO-Media

Færre ledige. Også hos NAV registreres det at tidene er i ferd med å snu. Stadig færre melder seg som arbeidssøkere og færre bedrifter varsler om oppsigelser og permitteringer enn i fjor. Ved utgangen av november var det registrert 64.200 helt arbeidsledige hos NAV. Det er 13.900 færre enn ved samme periode i fjor.

- Andelen helt ledige har dermed gått ned fra 2,8 prosent til 2,3 prosent. 55 prosent av de helt ledige mottok dagpenger, skriver NAV i en pressemelding.

Regner man med arbeidssøkere på tiltak bruttoledigheten på 84.700 personer – ned 13.800 personer i forhold til samme periode i fjor. Ledighetsnedgangen gjelder for alle yrkesgrupper. Størst er imidlertid nedgangen innen ingeniør- og IKT-fag. Ifølge NAV har andelen ledige i denne gruppen sunket med 34 prosent.

5.479 ingeniører og IKT-arbeidere står nå uten jobb.

Rogaland og Aust-Agder ligger på ledighetstoppen med henholdsvis 3,1 prosent og 3,0 prosent av arbeidsstyrken uten jobb. Rogaland kunne likevel notere seg en forbedring på 32 prosent sammenlignet med i fjor – den største ledighetsreduksjonen i landet.

Storkontrakt på anbud. I Halliburton knyttes det nå stor spenning til en betydelig Statoil-kontrakt som skal tildeles neste år. Ifølge pressetalsmann Eskil Eriksen i Statoil omfatter kontrakten bore- og brønntjenester for de fleste Statoil-opererte lisenser på norsk sokkel.

- Det planlegges å tildele kontrakter til flere leverandører. Nå er vi i en anbudsprosess og vi planlegger tildelinger neste år, sier Eriksen.

Ifølge Petro.no har kontraktene en varighet på fire år. I tillegg kommer opsjoner på fem ganger to år. Etter det bransjemediet forstår vil den årlige verdien ligge på over ti milliarder kroner. Konkurrentene til Halliburton er Baker Hughes GE, Schlumberger og Weatherford.

Nesland legger ikke skjul på at han er spent på utfallet. Kontraktstildelingen vil få stor betydning for framtidige arbeidsplasser, erkjenner han.

 • Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside