LAVERE LØNN: I tillegg til at kommersialiseringen vil redusere offentlige skatteinntekter, vil utviklingen også føre til lavere lønn for de ansatte og mindre pensjonssparing, ifølge fersk rapport.
Jordan Rowland/Unsplash
Velferd:
Kommersielle barnehager øker voldsomt, mens det blir stadig færre ideelle, viser ny rapport
Resultatet er lavere lønninger og dårligere pensjon for de ansatte. Og mindre skatteinntekter å drive velferdstjenestene for, konkluderer rapporten.
hanna.skotheim@fagbladet.no
– Det lønner seg generelt sett ikke å kommersialisere.
Det konkluderer økonomiprofessor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark med og viser til den ferske rapporten «Kommersialisering av fellesgoder – virkninger på skatteinntekter, lønn og samfunnsøkonomiske kostnader».
I rapporten som er gjort på oppdrag fra Fagforbundet, har Jensen blant annet undersøkt utviklingen i andelen av de private barnehagene og sykehjemmene som er kommersielle, ideelle og kommunale.
Ifølge Jensen er trenden tydelig:
Private kommersielle aktører i barnehager og sykehjem har fra 2005 til 2017 økt sterkt på bekostning av de private ideelle. Omfanget av kommunale aktører er derimot mer stabilt.
I 2005 var det for eksempel 25.815 kommersielle private barnehager. Tolv år senere har tallet steget til hele 83.834 kommersielle barnehager. Til sammenligning var det 75.231 ideelle barnehager i 2005, mot 56.037 i 2017.
• Kommersielle barnehager øker voldsomt, mens det blir stadig færre ideelle, viser ny rapport
Lavere lønn
Økonomiprofessor Bjarne Jensen har, basert på SSBs lønnsstatistikk, funnet ut at lønnsnivået og pensjonene i kommunale barnehager og sykehjem er høyere enn i de som er drevet kommersielt.
Lønnsforskjellene mellom ledere og ansatte er dessuten langt større i de kommersielle foretakene. Mens ledere i kommersielle foretak tjener mer enn ledere i det kommunale, tjener barnehagepedagoger og assistenter i kommersielle foretak gjennomgående mindre enn ansatte som er ansatt kommunalt.
Mest penger i kommunekassa
Jensen har også sett nærmere på hvilke driftstyper som gir høyest skatteinntekter til kommunene. Jo høyere skatteinntekter, jo mer penger har kommunene å drive skoler, barnehager og sykehjem for.
Ifølge Jensens utregninger er det kommunale barnehager og sykehjem som gir høyest skatteinntekter.
Kommersielle private foretak med faste ansatte gir noe lavere inntekter. Vesentlig lavere blir skatteinntektene når kommersielle foretak opererer med enkeltpersonforetak eller arbeidskraft fra eller i utlandet.
Overskudd eller selvkost?
Grunnen til dette kan spores tilbake til selskapsstrukturene, ifølge Jensen.
De ideelle og kommunale betaler nemlig ikke utbytte til eiere. Der går inntektene til tjenestene som gjøres. De drives også etter selvkostprinsippet. Det vil si at kommunens tjenester finansieres gjennom gebyrer fra innbyggerne, men at de ikke kan overstige hva det koster å levere tjenesten.
– De private kommersielle på den andre siden skal skaffe overskudd, hvor en del av inntektene går til eierne. I rapporten har vi definert barnehager og sykehjem organisert som aksjeselskap som kommersielle, forklarer Jensen.
Ingen pensjonsrettigheter
I høst har Fagbladet skrevet om velferdsselskapet Aleris. Sakene viser hvordan selskapet har basert virksomheten på å ikke ansette folk i faste stillinger, men som selvstendig næringsdrivende.
Dette bekrefter også rapporten. En del bedrifter bruker ansatte med enkeltpersonforetak til å levere tjenestene, og flere bruker utenlandsk arbeidskraft, ifølge Jensen.
– Organiserer du et foretak med enkeltpersonforetak og utenlandsk arbeidskraft, kan du redusere utgiftene dine som eier. Du slipper unna arbeidsgiveravgift i tillegg til at utenlandsk arbeidskraft ikke betaler like mye skatt til det norske samfunnet, sier økonomiprofessoren.
(Saken fortsetter under bildet.)
Bjarne Jensen, professor i økonomi
Monica Schanche
Bruker private bedrifter konsulenter eller enkeltpersonforetak som underleverandører, opparbeider ikke de ansatte pensjonsrettigheter og kontrakten deres varer gjerne bare i en kort periode.
– Mens arbeidstakerne har en utrygg arbeidssituasjon, får den private bedriften stor fleksibilitet, understreker Jensen.
Økte overskudd til eiere
De siste årene har vi sett at flere barnehager er kjøpt opp av større barnehagekonsern.
I rapporten presenteres salgstall for barnehager i ti barnehagekonsern.
Salgene utgjorde en totalgevinst på 639 millioner kroner. Av dette ble 188 millioner kroner utbetalt i salgsåret og 183 millioner ble beskattet som utbytte. Resten, eller omtrent halvparten, er beholdt ubeskattet.
– Den viktigste og klarest dokumenterte økonomiske virkningen av kommersialisering av fellesgoder er at eier får økte overskudd. I barnehagesektoren er det for eksempel påvist økonomiske gevinster på over 100 millioner. Til gjengjeld får de ansatte dårligere lønnsbetingelser og ugunstig pensjonssparing, opplyser Jensen.
• De tjener fett på søppel, barnehager, barnevern og eldreomsorg
Negative konsekvenser
Selv om Bjarne Jensen har forskertittel, har han også et tydelig politisk ståsted.
– På hvilken måte har ditt politiske ståsted preget forskningn din?
– Jeg studerte samfunnsøkonomi da synet på marked og markedsløsninger ikke var så dominert av forenklet markedsliberalisme. Forskjellen mellom god ivaretakelse av fellesgoder og markedsgoder var en viktig del av studiet, sier Jensen og fortsetter:
– Kommersialiseringen har hittil rammet private ideelle velferdsaktører i barnehager og i sykehjem. Private ideelle virksomheter er en styrke for det norske velferdssystemet. Det er trist hvis disse blir taperne.
Ønsker profittforbud
Også Tankesmien Manifest har regnet på utviklingen av kommersielle, ideelle og offentlig tilbud i barnehagesektoren.
Ifølge utreder Ida S. Wangberg er det nå bred enighet om at kommersialiseringen av barnehagesektoren har gått for langt, og at det må gjøres noe for å sikre at skattepengene bevilget til barna faktisk går til et best mulig barnehagetilbud og ikke til privat profitt.
Derfor har Manifest utarbeidet et notat som presenterer fire politiske tiltak for å stoppe profitt i barnehagesektoren:
• forbud mot kommersiell drift i barnehagesektoren
• endre finansieringssystemet
• bedre tilsyn og sterkere sanksjoner
• mer handlingsrom for kommunene
– Det viktigste vil være å innføre et profittforbud, liknende det som gjelder for skolesektoren. Samtidig kan ikke et slikt forbud innføres over natta. Derfor presenterer vi også en rekke andre forslag som kan settes ut i livet mer umiddelbart, forteller Wangberg.
Ett av forslagene går ut på å erstatte romslige offentlige tilskudd med dekning av barnehagens faktiske utgifter.
– Dermed vil det ikke lenger lønne seg å kutte i pensjonskostnader eller i bemanningen for å øke lønnsomheten for eierne. Forslagene vil sikre at pengene bevilget til barnehage i større grad går til et best mulig tilbud til barnehagebarna, sier Wangberg.
Et annet forslag er at Stortinget kan vedta hva som menes med at barnehagen kan ha et «rimelig årsresultat», slik det er formulert i dagens barnehagelov. Flere har gitt uttrykk for at «et rimelig årsresultat» er vanskelig både å tolke og kontrollere og derfor vrien å håndheve.
– Blir formuleringen tydeligere, kan det sikre at tilskudd først og fremst går til barnehagedriften.
Nå håper Wangberg flere vil delta i diskusjonen om hva som kan gjøres for å fase profitten ut av barnehagene.
En del av løsningen
Arbeidsgiverorganisasjonen NHO har ikke hatt mulighet til å lese Bjarne Jensens rapport eller Manifests beregninger.
Avdelingsdirektør Per Øyvind Langeland uttaler seg derfor på generelt grunnlag i debatten om private eller offentlige velferd.
– Debatten bør handle om hvordan vi forvalter ressursene på en best mulig måte slik at innbyggerne våre får en best mulig tjeneste. Skal vi klare dette, er samspillet mellom privat og offentlig sektor viktig, sier han.
Langeland mener de private velferdstilbyderne er en del av løsningen.
– Vi ser ellers med forventning frem til at regjeringens ekspertutvalg skal gå gjennom og kartlegge bruk av private aktører i offentlig finansierte velferdstjenester, sier Langeland.
– Dette arbeidet vil gi nyttig, faglig og objektiv informasjon for den videre debatten på dette området, legger han til.
Den viktigste og klarest dokumenterte økonomiske virkningen av kommersialisering av fellesgoder er at eier får økte overskudd.
Bjarne Jensen, økonomiprofessor
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Seks dekk fra en Boeing 737 var stablet på en pall og veltet da Roy Grindstrand skadet seg på jobben.
Jonas Fagereng Jacobsen
Navs klagefrist ble for kort for Roy. Nå kan den bli enda kortere
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Tri Nguyen Dinh / Ronny Øksnes
«Svenskebåten» legges ned: – Vi visste overhodet ingenting
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter dårligere betingelser og lavere lønn
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Kronikk
Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.
Eirik Dahl Viggen/Privat
Nav svikter barn i fattige familier
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
– Vi kan ikke forby noen å filme, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det – det er hendelser som skjer på offentlige plasser. Jeg ber bare om arbeidsrom, sier vekteren Stefan.
Jan-Erik Østlie
Stefan blir ofte omringet og filmet når han gjør jobben sin. Frykten er å bli hengt ut
Jøran Grønstad
Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste
FORSVARSVERK: På hver side av buret settes et gjerde av aluminiumsrør ned i Skallelva. Rørene står løst slik at de kan gli ned og tette åpninger som oppstår når pukkellaks og vannstrømmer graver i steinbunnen.
Kolbjørn Rushfeldt
Fengselsbur fra Vadsø fengsel fanget 40.000 pukkellaks
Kronikk
Det som virkelig kjennetegner en god tillitsvalgt, er evnen til å gjøre andre gode, skriver Ole Roger Berg.
Leif Martin Kirknes
Etter å ha vært tillitsvalgt i 35 år har jeg gjort meg noen tanker
Iris Holm Haug følte at hun ikke hørte til noe sted før hun oppdaget at hun var 50 prosent tater. Ektemann Terje Karlsen nøyer seg med 12,5 prosent taterblod.
Roy Ervin Solstad