MERETE JANSEN

merete.jansen@lomedia.no

Vi møter henne i Hamar tingrett, der hun har jobbet som førstekonsulent siden høsten 2015. Tidligere var hun drøye to år på det lokale Nav-kontoret, bare avbrutt av en barnefødsel.

Foreløpig trives tobarnsmoren så godt at hun ikke ser for seg noen fremtid et annet sted. Men hvor lenge skal hun holde det gående før hun kan trekke seg tilbake og nyte pensjonisttilværelsen?

– Drømmen er selvfølgelig å kunne gå av tidlig. Men det spørs om det blir mulig, da.

• Får Anniken Hauglie det som hun vil, blir det store forandringer i pensjonen til 800.000 nordmenn

Jobbe lenger

Den siste store pensjonsreformen, som har vært virksom siden 2011, brakte med seg store endringer i folketrygden.

Viktigst er pensjonsopptjening fra alle år man har jobbet og levealdersjustering i folketrygden. Det siste innebærer at alderspensjonen blir justert etter hvor lenge hvert årskull er forventet å leve. Denne endringen har ført til at arbeidstakere i offentlig sektor må jobbe stadig lenger for å oppnå 66 prosent av sluttlønn i pensjon, den såkalte bruttogarantien.

Diskusjonen de siste årene har dreid seg om å bytte ut bruttogarantien med en «påslagsordning». I denne bygges pensjonsbeholdningen opp krone for krone, etter samme mønster som i folketrygden.

I bunn ligger folketrygden, så kommer AFP og offentlig tjenestepensjon på toppen. Alle år skal telle med i opptjeningen, og det vil derfor lønne seg å arbeide lenger med denne modellen.

Arbeidstakernes organisasjoner har fryktet at den nye ordningen kan slå dårlig ut for de med de tyngste jobbene og de laveste lønningene – som av helsemessige årsaker gjerne trenger å slutte tidligere.

• Høverstad: – Nesten alle i offentlig sektor kan få en svært dårlig pensjon

Sannheten

Lena Grønstad husker godt dagen for noen år siden da sannheten plutselig gikk opp for henne. I et brev fra KLP (Kommunal Landspensjonskasse) sto det svart på hvitt: Hun måtte jobbe til hun var 70 år for å tjene opp full pensjon fra det offentlige.

– Det var ikke akkurat det jeg hadde sett for meg! Men så klart, når man jobber på kontor, klarer man det nok fint.

Like etter ble hun ringt opp av DNB som mente at hun burde starte privat pensjonssparing. Skremt som hun var, takket hun ja til tilbudet. Det ble 100 kroner måneden i starten, siden har hun økt innskuddet til 1000 kroner. Men nå er hun mer usikker på om dette egentlig er det lureste:

– Fra andre hold har jeg blitt rådet til å betale ned på husgjelden i stedet. Disse spareordningene er det bare bankene som tjener på, er jeg redd.

Ny bevissthet

Bevisstheten om hva som venter i andre enden av arbeidslivet, er blitt langt større etter at Grønstad ble aktiv i NTL. Hun har oppdaget at det er store endringer på gang i pensjonsordningene, og at ting kan forandre seg på nytt mange manger før det blir hennes tur til å tre inn i pensjonistenes rekker.

– Før har jeg tenkt at de som jobber i staten, klarer seg fint med den pensjonen de får fra det offentlige. Og at man kan gå av når man fyller 62, hvis man ønsker det. Nå er jeg ikke like sikker lenger.

– Min generasjon er vant til å tenke at ting kommer av seg selv. Vi må nok bli mer bevisste på hva som venter oss i andre enden av arbeidslivet, og vi må kjempe for de godene vi har tatt for gitt.

Fellesskapet

Som styremedlem i NTL Domsstolene, opplever hun at pensjon er et viktig tema for de tillitsvalgte, og det er hun glad for. Men hun hadde gjerne sett at fokus ble dreid mer mot de med kort fartstid.

– Nå snakker man mest om at de eldre må få beholde de rettighetene de har opparbeidet seg. Kanskje vi unge må rope høyere for å få dem til å tenke mer på oss?

Det som imidlertid bekymrer Lena Grønstad langt mer, er hvordan samfunnet - både politikere og folk flest - forholder seg til pensjon.

– Hvorfor er vi på vei bort fra tanken om at alle skal dra lasset sammen? Det snakkes hele tiden om at den enkelte må ta ansvar for sin egen pensjon. Går det ikke an å tenke anderledes? At man for eksempel betaler litt mer skatt for å ha råd til å gi alle en pensjon å leve av?

• Hva skal konsulenten, fengselsbetjenten, postbudet og konduktøren leve av når de blir pensjonister?