Lønnsgapet offentlig/ privat er en myte (ifølge FrP)
– Jeg kjøper ikke påstanden om at staten har kjøpt inn privat barnevern for å omgå tariffavtalene, sier Kari Kjønaas Kjos i Fremskrittspartiet.
STØTTER PRIVATE: Lønn og arbeidstid kan være vel så gunstig for ansatte i privat drevet barnevern som for ansatte i staten, mener Kari Kjønaas Kjos (FrP).
Tri Nguyen Dinh
edv@lomedia.no
Barnevernets institusjonstilbud støtter seg i økende grad på underleverandører uten tariffregulert arbeidstid.
Vi har innhentet tall fra statens barne- og ungdomsvern (Bufetat) og fra de private selskapene:
• Staten bruker 380 egne langturnus-årsverk regulert i tariffavtalen.
• Staten kjøper inn minst 1799 private turnus-årsverk fra private underleverandører. De privates arbeidstid er unntatt fra arbeidsmiljøloven takket være en egen forskrift.
• 1800 sosialarbeidere jobber på kanten av loven
Hva synes de som lager lovverket, stortingspolitikerne våre?
Kari Kjønaas Kjos (FrP): – Alle ville hatt kortere arbeidstid og bedre lønn
– Jeg kjøper ikke påstanden om at staten har kjøpt inn private tjenester for å omgå tariffavtalene, sier stortingsrepresentant for FrP, Kari Kjønaas Kjos.
– Staten er opptatt av kvalitet og folk søker selv på disse jobbene i privat barnevern. Også folk som tidligere har vært ansatt i offentlig sektor.
Ifølge Kjos er ikke lønna gjennomgående dårligere i privat drevne barneverninstitusjoner enn i statens egne.
– Fellesorganisasjonen snakker ned arbeidsplasser hvor mange selv har valgt å jobbe.
Privat barnevern må gjennom anbudsrunder for å vinne oppdrag. De stilles i mange tilfeller overfor strengere krav om kvalitet enn offentlige institusjoner, ifølge Kjos.
– Er det fornuftig at de som utfører samme offentlige oppdrag som statens egne ansatte jobber 30 prosent mer, men tjener minst 20 prosent mindre?
– Spør hvem som helst, alle ville hatt kortere arbeidstid og bedre lønn, så det er et dårlig spørsmål. Hadde arbeidsvilkårene vært så dårlige, ville ikke folk søkt seg dit, sier Kjos.
Ifølge FrPs representant finnes det ikke noe lønnsgap mellom offentlige og private arbeidsplasser i barnevernet. Lønna i private velferdstjenester kan både være bedre og dårligere enn i det offentlige.
OVERRASKET: Hege Liadal (Ap) ønsker kommersielle aktører i barnevernet, så lenge de har gode arbeidsvilkår for de ansatte.
Arbeiderpartiet
Hege Liadal (Ap): – Overraskende store forskjeller
– Det overrasker meg hvor mange flere som går lange turnuser i de private selskapene sammenliknet med statens egne institusjoner, sier Hege Haukeland Liadal, stortingsrepresentant for Arbeiderpariet til Fontene.
– Vi vil ha et arbeidsliv med gode framforhandlede avtaler om lønn så vel som arbeidstid. Staten skal opptre som an ansvarlig oppdragsgiver.
Liadal støtter likevel et innslag av kommersiell drift når det er sammenlignbart med det offentlige når det gjelder lønn, pensjon og arbeidsvilkår.
– Jeg erkjenner at vi trenger mangfold i tilbudet, men arbeidstakerne må sikres gode forhold.
Det gjelder også riktig lønnsberegning for ubekvem arbeidstid, påpeker Liadal.
Vurderer allmenngjøring av barnevernet
Arbeidstid er kun allmenngjort i skips- og verftsindustrien. Her er oppdragsgiver, oftest store entreprenører, forpliktet til å påse at de som gjør jobben får samme tillegg som entreprenørens egne ansatte.
– Burde allmenngjøring vært overført til staten, slik at det gjaldt underleverandører til barnevernet?
– Det kan være et mulig verktøy, sier Liadal.
– Vi er uansett nødt til å vurdere virkemidler for å sørge for at tjenesten er av høy kvalitet ikke bare for barn og unge, men også for de ansatte. Begge parter må sikres.
– Ap regjerte i årene 2005-2013, da unntaket fra lovverk om arbeidstid fikk spre seg innen privat barnevern. Staten sparte mange penger per institusjonplass. Er Ap forberedt på å ta kostnaden ved å innføre tariffestet arbeidstid i hele barnevernet?
– Vi har ikke diskutert det. Men de ansatte i lange turnuser må i framtiden sikres ordentlige avtaler og rettigheter. Hvis det viser seg at bedriftene velger turnus av økonomiske hensyn mer enn faglige, er det noe vi vil se på.
FRITT VALG: Folk velger arbeidssted selv, er man ikke fornøyd med lønn og arbeidstid, er det bare å bytte arbeidsgiver, mener Svein Harberg (H).
Høyre
Svein Harberg (H): –Ingen blir tvangsplassert inn i en jobb
– Jeg registrerer at FO tolker det som at staten har gått ut på det private markedet for å omgå sine egne tariffavtaler. Men staten og den sittende regjeringen har aldri oppfordret til å ikke forholde seg til tariffavtaler. Vi er opptatt av gode vilkår for de ansatte i tjenestene, sier Svein Harberg. stortingsrepresentant for Høyre.
– Er det fornuftig at de som utfører samme offentlige oppdrag som statens egne ansatte jobber 30 prosent mer, men tjener minst 20 prosent mindre?
– Det blir urimelig å trekke ut tall på den måten, sier Harberg.
– Jeg mener det er uheldig å trekke opp en linje mellom offentlig og privat ansatte på denne måten. Ingen blir tvangsplassert inn i en jobb. Man velger seg et arbeidsforhold og et arbeidsmiljø ut fra ens egne ønsker. Jeg har møtt mange som er svært fornøyd med å jobbe for private velferdsselskap.
• Staten sparer 3000 kroner døgnet per ungdom i privat barnevern
Mer barnevern for hver krone
Døgnprisen per plass ligger rundt 3000 kroner lavere for privat drevne institusjonsplasser enn i de offentlige. Det trenger ikke bare skyldes lavere lønnskostnader, mener Harberg, men også nye og kostnadsbesparende måter å organisere arbeidet på. Der har det offentlige noe å lære av mange private, mener politikeren. Alle skal samtidig selvsagt ha arbeidsforhold som forholder seg til de gjeldende avtaler, lover og forskrifter, presiserer Harberg.
– Det er bra at flest mulig barn og unge får hjelp for hver krone på barnevernsbudsjettet. Men jeg er likevel med på at staten skal fortsette å være en viktig aktør i å utføre slike tjenester.
