Mandal kommune kuttet kraftig i sykefraværet – nå får de ikke fortsette suksessordningen
I ti år har Mandal kommune vært en foregangskommune når det gjelder å redusere sykefraværet. Nå sier departementet stopp.
SKUFFET: – For det første synes jeg det er veldig synd at vi ikke lenger får lov å bruke en modell som har fungert bra, og som har gitt oss lavt sykefravær. For det andre synes jeg vi har fått veldig kort tid på oss til å få på plass et nytt system med blant annet færre egenmeldinger, sier Anne Mette Foshaugen.
Maria Watne
per.flakstad@fagbladet.no
Mandal var en kommune med urovekkende høyt sykefravær for 10-12 år siden. Gjennom et nærværsprosjekt og et tillitsbasert oppfølgingsprosjekt i regi av det landsdekkende programmet «Saman for ein betre kommune» har Mandal redusert sykefraværet til godt under landsgjennomsnittet.
I 2012 var det nede i 5,5 prosent. Nå er det krøpet noe oppover, men målsettingen er å holde det på rundt 6 prosent.
• Navs beskjed til torturoffer: Du finnes ikke i systemet
Samarbeid
Metoden Mandal har brukt i disse ti årene er basert på trepartssamarbeid og tillit mellom de ansatte og kommunens ledelse. Blant annet får de ansatte lov å bruke egenmelding 365 dager i året, samtidig som de blir tett fulgt opp av sin nærmeste leder når de er syke. I tillegg har kommunen satt i gang mange ulike tiltak med alt fra trening og fysioterapi til egne opplegg for ansatte med hyppige korttidsfravær og for gravide og lærlinger.
Dette har gitt svært gode resultater.
Mandal kommune nådde rekordlave 5,5 prosents sykefravær i 2012
– Veldig synd
Men nå er det stopp. Arbeids- og sosialdepartementet vil ikke lenger la Mandal få fortsette ordningen med et ubegrenset antall egenmeldinger. Fra 1. januar skal kommunen tilbake i den ordinære modellen i tråd med folketrygdloven, med et begrenset antall egenmeldinger.
Leder i Fagforbundet Mandal-Lindesnes og hovedtillitsvalgt Anne Mette Foshaugen er bekymret for hva som nå kommer til å skje:
– For det første synes jeg det er veldig synd at vi ikke lenger får lov å bruke en modell som har fungert bra, og som har gitt oss lavt sykefravær. For det andre synes jeg vi har fått veldig kort tid på oss til å få på plass et nytt system med blant annet færre egenmeldinger, sier hun til Fagbladet.
Skuffet personalleder
Personalsjef Siren Vetnes Johannesen er også skuffet over departementets avgjørelse.
– Jeg synes kanskje også at vi kunne vært innkalt til en dialog, eller fått ett år til, sier hun til avisen Lindesnes.
I likhet med Anne Mette Foshaugen, mener personalsjefen at egenmeldingsordningen i Mandal har bidratt til å holde sykefraværet nede.
– Fraværet har stabilisert seg på 7 prosent, og det viser at vi har fått til en varig ordning. Vi har ansatte som aldri har gått til lege for å få legemelding. Det har blitt en holdning at de selv må ta ansvar for egen sykdom og egen helse. Og ogås ta ansvar for å komme på jobb med det friske, sier hun.
Har vært fornøyd
Anne Mette Foshaugen forteller at Fagforbundets medlemmer har vært svært godt fornøyd med egenmeldingsordningen. Politikerne i kommunen har ikke ment så mye om den, men ifølge Foshaugen har de kommunale lederne vært godt fornøyd og gitt uttrykke for at den har fungert etter intensjonen.
– Jeg er jo også litt bekymret at det kan bli mye kaos når de som blir syke må gå til en lege for å ha lov til å være borte. Vi har ikke så god fastlegekapasitet her i Mandal, så dette kan fort bli kaotisk, mener hun.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Fagforbundets leder Mette Nord.
Øystein Windstad
Skuffet forbundsleder
– Det er både forundrende og svært skuffende at dette skjer nettopp i en tid der legene er midt i en diskusjon om hvorvidt det er riktig at de skal ha ansvaret for å sykmelde folk, eller om dette skal skje mer som en kommunikasjon mellom arbeidsgiver og ansatte. Det er jo nettopp det de er blitt flinke på i Mandal, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.
Hun framholder Mandalsprosjektet som meget vellykket, og mener kommunen har vært en foregangskommune når det gjelder å redusere sykefraværet blant de ansatte.
– Dette har i tillegg skjedd gjennom et partsarbeid der kommunens ledelse og de ansatte har samarbeidet godt, og oppnådd gode resultater. Derfor er det svært beklagelig at de ikke får lov å følge opp, sier hun.
– Trenger ikke eget egenmeldingsopplegg
Statssekretær Morten N. Bakke i Arbeids- og sosialdepartementet skriver i en e-post til NRK at det er full mulig å drive god sykefraværsoppfølging uten å ha et egenmeldingsprosjekt.
– Det handler om tettere oppfølging, dialog og tidligere inngripen, og tilrettelegging for arbeid ved sykdom, skriver Bakke.
Mandal-modellen er brukt i ti andre forsøksprosjekt i mindre skala. Resultatene i disse prosjektene er blandet. Ifølge Bakke finnes det ikke klare, faglige argumenter for at en kommune skal fortsette med utvidet egenmeldingsrett for sine ansatte.
– Bruken av gradert sykefravær har økt og ført til en tettere oppfølging i forsøksvirksomhetene. En annen konklusjon er at utvidet egenmeldingsrett har hatt en svak negativ effekt på samarbeidsforhold, tillit og støtte i virksomhetene, skriver han.
Frykter at fraværet vil øke
Ifølge Siren Vetnes Johannesen er ikke småskalaforsøkene sammenliknbare med modellen som brukes i Mandal.
– Bedriftene var relativt små, og forsøket varte bare i to år. Jeg mener vårt egenmeldingsprosjekt har bedret kulturen i kommunen, sier hun.
Hovedtillitsvalgt Anne Mette Foshaugen er redd for at departementets nei kommer til å bety at sykefraværet kryper oppover.
– Det kan fort bli en konsekvens av å gå vekk fra noe som har vært holdningsskapende og fungert godt til å holde fraværet lavt, sier hun.
• Uføre Jane (60) må betale nesten 50.000 kroner for smertemedisin med Høies kuttforslag