KATHRINE GEARD

kathrine.geard@fagbladet.no

Hun er sykepleierutdannet, medlem i Fagforbundet og virksomhetsleder ved Kviteseid Omsorgssenter i Telemark. Da hun begynte i lederjobben var sjukefraværet blant ansatte over 15 prosent og underskuddet drøyt 2,1 millioner kroner.

To år og en brutal hestekur seinere er budsjettet i balanse og sjukefraværet nede i 4,4 prosent. Det vekker naturlig nok oppmerksomhet. Tangen har fått masse tilbakemeldinger der folk gir uttrykk for ros og respekt.

– Det var tøft det første året, vi ledere er jo ikke mer enn mennesker vi heller, men det måtte en holdningsendring til, sier Tangen om metoden som fikk bukt med et problem som kostet alt for mye tid og penger.

• Undersøkelse knuser myten om at ungdom bare er opptatt av fleksibilitet og selvrealisering

Kartla hver enkelt

Noe av det første hun gjorde som nybakt sjef var å gå gjennom sjukefraværet de siste tre årene og lage en oversikt som viste hver enkelt ansatts fravær. Fravær med sjukmelding og med egenmelding var merket med ulike farger. Siden la hun fram statistikken i samtaler med en og en medarbeider. Tangen legger ikke skjul på at mange syntes det var en fæl opplevelse. De var ikke vant til å bli konfrontert med sitt eget sjukefravær så direkte. Mange var kanskje ikke klar over at de var så mye borte heller.

– Ja, jeg fikk reaksjoner. Noen ble sure, men det må man tåle som leder. Og selv om det har vært vanskelige samtaler og ekstremt tungt til tider har vi fått snakket ut. Det har vært mye åpenhet om ting og jeg har blitt veldig godt kjent med folk, sier Tangen, som understreker at det var viktig å få kartlagt hvor skoen trykket hos samtlige.

– Jeg er ikke så opptatt av tall, men av å ha kontroll på hvorfor folk er borte fra jobb. Hvis det skyldes at de ikke trives, må vi som arbeidsgiver ta tak i arbeidsmiljøet. Men det viste seg at det som regel ikke var jobben som var problemet.

• Det norske sosialdemokratiet er i krise, mener Martin Kolberg

Tema på personalmøtene

Kviteseid omsorgssenter har 41 pasienter og 56 ansatte. Samtaler om åpenhet og holdninger er blitt en fast del av personalmøtene. Og det er innført klare regler for melding om og oppfølging av sjukefravær. Alle må ringe sjefen om de blir borte fra jobben, uansett tid på døgnet.

– Det var mange som kikka ned da vi begynte å snakke om sjukefraværet på personalmøter. Men vi måtte prate om det sammen.

Tangen er opptatt av at sjukefravær ikke bare koster i kroner og øre, det går også ut over kollegene når folk ikke kommer på jobb.

– Når en ansatt er mye borte regner til slutt ikke kollegene med at den personen kommer på jobb. Andre som aldri er vekke, selv om de kan ha vondter både her og der, skjønner ikke hvordan det er mulig.

En ukultur

– Så terskelen for å bli hjemme har vært for lav?

– Det går mye på holdninger. Folk er så forskjellige. Noen har for lav terskel for egenmelding og bruker det tolv ganger i året. Andre gjør det aldri. Når barn er sjuke sier vi ofte at de skal prøve å gå på skolen likevel. Den innstillingen må mer inn i arbeidslivet også, sier Tangen, som ser det som en ukultur at folk ringer for fort inn. Bevisstgjøring, regler og krav er nødvendig. På den annen side er det viktig med åpen dialog om mer tilrettelegging. Kanskje kan en ansatt arbeide noen timer framfor å være borte en hel dag.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside

Kortidsfraværet ned

Det var en langvarig prosess å få snakket med alle ansatte, men det ga raskt resultater på korttidsfraværet, som var det Tangen først og fremst ville få bukt med.

– Nå går det gjengs over veldig bra. Jeg er kjempefornøyd med at sjukefraværet har gått så kraftig ned. Men også at medarbeiderne ikke er redde for å gå inn og ta en prat med meg. Det hjalp å røske opp i dette. Det er rett og slett en stor lettelse.

Men selv om Tangen opplever hverdagen på omsorgssenteret som stabil og god i dag understreker hun at lavt sjukefravær er ferskvare.

– Dette er ikke noe man blir ferdig med, vi må hele tida ha sjukefravær og et godt arbeidsmiljø på dagsorden.

Intimt samarbeid

Hun presiserer at snuoperasjonen slett ikke bare dreier seg om en handlekraftig ny leder. Mange har bidratt med råd og innspill underveis som kommunens personalsjef, NAV, tillitsvalgte i Fagforbundet og ikke minst endringsvillige ansatte.

– Dette hadde ikke gått uten et veldig godt samarbeid, sier Tangen

Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Gro Heidi Vestgarden, sparer heller ikke på rosen.

– Vi har hatt et utrolig bra samarbeid, det er første gang jeg opplever noe sånt. Hun har tatt oss tillitsvalgte med på råd, blant annet om hvordan det var best å gå fram.

En god atmosfære

Vestgarden framhever nettopp at Tangen som sjef er veldig inkluderende og snakker åpent om det hun vil gjennomføre.

– Une Marit er til å stole på. Samtidig er hun heller ikke redd for å innrømme feil, og det skårer hun høyt på. Hun er utrolig dyktig og uredd når det gjelder å jobbe med holdningsendring og ta de vanskelig samtalene.

– Hun valgte å konfrontere hver enkelt om sjukefravær, har dere fått noen klager på det?

– Nei ingenting, sier Vestgarden, som tror det har å gjøre med at Tangen snakker til folk på en veldig ordentlig måte.

– Hun gir like fort skryt som det motsatte, og har alltid et godt arbeidsmiljø i sentrum. For henne er alle like mye verdt uansett hvilken jobb de har. Det arbeidsmiljøet som er på omsorgssenteret nå er utrolig bra. Atmosfæren er en helt annen enn den var før, sier Vestgarden.

• Slik kuttet de sykefraværet fra 16 til 4 prosent