Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

– Alt for ofte strekker vi norske regler og praksis for at de skal passe med europeiske regler, heller enn motsatt. Slik trenger det ikke være, konkluderes i en ny rapport fra tankesmien Agenda, som utgis torsdag.

Rapporten «Fra handlingsrom til politisk handling - slik kan EØS-avtalen bli bedre for flere» hevder at norske politikere ikke har gjort nok for å redusere og kompensere for de negative konsekvensene av EØS-avtalen.

– Det snakkes mye om handlingsrommet i EØS, og det finnes flere gode eksempler på at det er mulig å både påvirke regelverket, få unntak, kompensere og tolke regelverket til det beste for norske innbyggere. Det er likevel alt for ofte tilfellet at for lite blir gjort for sent, konkluderer rapporten.

Den slår fast at EØS-avtalen er viktig for Norge, og at den har bred oppslutning. Store utfordringer som klima, migrasjon og digitalisering trenger løsninger på tvers av landegrenser. I rapporten pekes det særlig på to samfunnsområder der norske politikere har overlatt for mye til både marked og juss: arbeidslivet og organisering av offentlige tjenester.

Handlingsrom lokalt

Daglig leder i Tankesmien Agenda, Trygve Svensson, mener EØS-saken har mulighet til å bli en progressiv og fremoverlent sak for venstresiden, hvis man ikke bare venter på direktiv fra Brüssel som kan splitte oss.

– Det finnes et stort handlingsrom i EØS-avtalen, men siden 2013 er dette handlingsrommet utelukkende blitt brukt på lokal- og fylkesplan i Norge, sier Trygve Svensson til FriFagbevegelse.

– Vi har hatt borgerlig regjering siden 2013, men på lokalt plan styres landet en stor grad av rød-grønne politikere. De har stått opp og vist vei. Det er utrolig hva de har fått til gjennom å bruke nettopp handlingsrommet i EØS-avtalen. Nybrottsarbeidet skjedde i Telemark, men også byrådet i Oslo har bevist at det er mulig å gjøre byen både grønn og rettferdig. Det man gjorde i Skien var mulig å gjøre i en langt større by med enda strengere regler. Det finnes mange lokale bevis på at handlingsrommet er større enn regjeringen gir uttrykk for at det er, mener Svensson.

– EØS-avtalen er ikke abonnement på høyre-politikk. Men høyre-regjeringen er det, poengterer han.

Les også: Dette må du vite om EØS-avtalen. 12 spørsmål og svar

Mange LO-forbund står bak

Det er rådgiver i Agenda, Tiril Halvorsen, som har ført rapporten i pennen, som er bestilt av en rekke LO-forbund: Handel & Kontor, NNN, Fagforbundet, Industri Energi, FLT og Norsk Arbeidsmandsforbund står bak rapporten.

Agenda har jobbet med EØS-problemstillingen siden 2017. Arbeidet med denne rapporten startet i begynnelsen av 2019.

Målet til Agenda-rådgiveren har vært å forsøke å komme inn i rommet mellom de som er for og mot EØS-avtalen.

– Jeg har full forståelse for de som har landet på et nei-standpunkt. Men vi mener fordelen med EØS-medlemskapet oppveier ulempene, særlig hvis man fører en politikk som prøver å gjøre ulempene enda mindre enn i dag. Det er for eksempel mulig å føre en mer aktiv politikk mot sosial dumping i EØS-avtalen, sier Tiril Halvorsen.

– Vi forsøker å bringe kunnskap inn i debatten. Men det er også en marsjordre til de som er for avtalen at de må kjenne sin besøkelsestid og bidra til å gjøre avtalen bedre. Hvis ikke kan motstanden øke. Det er ingen sovepute at over 60 prosent er for EØS-avtalen i dag, legger hun til.

Rapporten sier også at det ikke bare er å si opp EØS-avtalen og fremforhandle en handelsavtale.

Les også: – Si opp EØS-avtalen, krever Fellesforbundets største avdeling

15 grep politikerne kan ta

Rapporten lister også opp 15 grep som er viktige for å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen.

* Viktigst er nok punktet om at offentlig anbud må gå foran, Offentlig sektor i Norge kjøper varer og tjenester for godt over 550 milliarder kroner hvert år.

* Antall ledd i leverandørkjeden i offentlige innkjøp må begrenses. I dag er det tillatt med opptil tre ledd i kjeden, altså hovedleverandør og to underleverandører. Bruk av bemanningsselskap telles ikke som et ledd. I Oslomodellen er det for eksempel satt en grense på maksimum to ledd, og at bruk av innleide også skal telles som et ledd. Et slikt krav kan gjøres nasjonalt.

* Vi trenger et mer organisert arbeidsliv, og fagforeningsfradraget må dobles.

* Det er også nødvendig med en ytterligere innstramming av bemanningsbransjen, konkluderer rapporten.

* Kollektiv søksmålsrett bør gjeninnføres. Tidligere hadde fagforeninger rett til å gå til søksmål på vegne av arbeidstakere, ofte på midlertidige kontrakter, ved mistanke om ulovlig innleie. Retten ble innført i 2013 av den rødgrønne regjeringen, men er fjernet av dagens regjering.

* Kunnskap om den norske modellen må innlemmes i HMS-opplæringen.

Fellesforbundet krever svar om EØS: Forholdet mellom Norge og EØS må utredes

Mulig å påvirke regelverket

Trygve Svensson gikk selv i «Nei til EU-toget» i 1994, men ser annerledes på ting nå.

– Du kan for eksempel se hvem som er de globale maktpolene i dag. Det er Kina, USA, Russland og EU. Til tross for interne motsetninger spiller EU en konstruktiv rolle med ambisiøse planer for klima og er tydelige på menneskerettigheter, sier Svensson.

– Og med internasjonalt samarbeid har velstanden i Norge økt gjennom EØS-avtalen, påpeker han.

– Gjennom avtalen finnes det flere gode eksempler på at det er mulig både å påvirke regelverket, få unntak fra regelverket, samt kompensere og tolke regelverket til det beste for norske innbyggere. Ofte skjer det for sent. Når politisk handlingsrom viker for juridiske tolkninger av nye regelverk, blir resultatet dårlig, mener Trygve Svensson.