JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

– Mange av arbeidsgivernes perspektiver på arbeidskraften i hotell- og fiskeindustrien reflekterer fordommer og etniske stereotypier, sier Fafoforsker Jon Horgen Friberg.

Dette er bransjer hvor graden av fagorganisering ikke er så veldig høy, i hvert fall ikke blant arbeidsinnvandrerne. Og dem er det mange av.

Sesongbasert industri

Fafo Østforum inviterte til seminar der spørsmålet var å presentere den perfekte utenlandske arbeideren i fisk- og hotellindustrien. To sektorer hvor bruken av midlertidig ansatte er stor og hvor det er store sesongbaserte svingninger i behovet for arbeidskraft.

Fiskeindustrien kan for eksempel deles opp i tre. Pelagisk som har høysesong høst og vinter, hvitfisk som også har en hovedsesong som oftest ikke varer hele året og medfører permitteringer av arbeidskraft, og oppdrett av rødfisk som mer eller mindre har kontinuerlig årlig drift.

• Lest denne? Ewelina er én av 20 innleide arbeidere som har fått fast jobb hos Sotra Fiskeindustri

Arbeidsinnvandrerne kommer

Forskerne har for lengst funnet ut at utenlandsk arbeidskraft i fiskeindustrien har vært vanlig i lang tid. For en stund siden dominerte russerne. I dag er det østeuropeerne som dominerer. Nye innvandrergrupper har kommet og erstattet hverandre. Både i fisk- og hotellnæringen er det en synkende andel norske sysselsatte.

Sosiologen Arnfinn H. Midtbøen fra Institutt for samfunnsforskning la ut bakteppe: En økende generell innvandring til Norge, en mer og mer sjenerøs velferdsstat og en tilstrømning av arbeidsinnvandrere til norske lavt lønnede bransjer.

– Våre kilder forteller oss at jobbene i fiskeindustrien har sunket i status siden 1970-tallet. Norske lokale arbeidstakere vil ikke lenger jobbe i industrien, sier Midtbøen. Og referer fortellingen som er gjennomgående sett fra arbeidsgiversiden: Norsk ungdom vil tjene mye penger i jobber med høy status.

Hva skjer så? Jo, arbeidsinnvandrerne kommer. De vil jobbe i fiskeindustrien, og de har en fantastisk arbeidsmoral, ifølge arbeidsgiverne.

Klasseskiller

Midtbøen har gjort sine studier sammen med sosiologen Jon Horgen Friberg. Han poengterer at det ikke er bare østeuropeere i for eksempel fiskeindustrien. I nøkkelfunksjoner og ledelse er de stort sett innfødte nordmenn, mens siden 1980-tallet har det i den manuelle produksjonen vært mange arbeidstakere fra Sri Lanka, Thailand, Bosnia og Øst-Europa.

Horgen Friberg forteller at dette ikke er tilfeldig. Arbeidsgivernes perspektiver er da også at nordmenn er uunnværlige i nøkkelfunksjoner, mens litauere og polakker er perfekte for hardt manuelt arbeid. Svensk ungdom, derimot, regnes som den perfekte servicearbeider. Villige til å jobbe det som trengs, og passe underdanige.

Horgen Friberg er også tydelig på at jo bedre man lykkes å løfte den norske arbeiderklassen ut av sin underpriviligerte posisjon, desto større blir behovet for å rekruttere folk som kan fylle deres slo.

– Global ulikhet manifesterer seg som klasseskiller innad i norsk arbeidsliv, sier han.

Følg flere bransjer

Elin Ørjasæter, som er førstelektor ved Høyskolen i Kristiania, syns det er befriende med arbeidsgivere som sier det som det er. I hvert fall nesten. For eksempel at etnisitet er blitt en vesentlig faktor i rekrutteringen av arbeidsfolk.

– Men er det så ille da? Spør hun. Og legger til:

– Vi er altfor forsiktige når vi snakker om dette.

Ørjasæter mener fordommene viser seg å være funksjonelle. Og påpeker samtidig at i for eksempel hotellbransjen har utseende mye å si. Du skal være blond!

– Dette arbeidet dere her har gjort ved å kartlegge hvem som jobber med hva i disse to bransjene, er spennende. Følg gjerne flere bransjer også, sier hun til Midtbøen og Horgen Friberg.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

KOMMENTATOREN: Førstelektor Elin Ørjasæter likte at forskerne var direkte i sin tale.

Jan-Erik Østlie

Ulike typer arbeidskraft

En tredje sosiolog var også til stede på fafoseminaret, nemlig selveste nestoren Ottar Brox som har jobbet mye med arbeidsinnvandringsspørsmål. Brox mener at mye av denne utviklingen skyldes at østeuropeerne aksepterer lavere lønninger enn de norske arbeidstakerne.

Mens Midtbøen forteller at arbeidsgiverne i fiskeindustrien ønsker seg ulike typer arbeidskraft. I mer sesongbetont industri er det ønskelig med arbeidskraft som jobber mest mulig i tre-fire måneder, mens for eksempel i lakseoppdrettsindustrien – som er langt mer stabil – er det behov for arbeidsinnvandrere som også flytter til Norge og integrerer seg i lokalsamfunnet.

• Økt arbeidsinnvandring til Norge

• Denne kurvstolen var doen til polske arbeidere

• Blir i Norge så lenge det er arbeid