SIDSEL VALUM

sidsel@lomedia.no

– I 2016 streiket vi mot fraværsgrensa fordi vi trodde den ville gå ut over dem som slet mest. Rapporten viser at akkurat det vi var mest bekymret for har skjedd, sa leder i Elevorganisasjonen (EO), Agathe Waage, som var en av de inviterte innlederne da Fafo fredag presenterte rapporten «I fraværsgrensens dødvinkel» på et frokostseminar i Oslo.

Rapporten analyserer fraværsgrensa med utgangspunkt i elevenes erfaringer. Rapporten bygger på flere ulike data, som intervjuer med elever, lærere og ansatte i skoleledelsen ved noen utvalgte skoler, samt den årlige Elevundersøkelsen og en nettundersøkelse som er sendt til alle rektorer i videregående skoler i Norge.

Fraværsgrensa øker risikoen for frafall

Ifølge rapporten har risikoen for ikke å få vurdering i ett eller flere fag økt med ti prosent etter innføring av fraværsgrensa. Elever som mangler vurderingsgrunnlag i ett eller flere fag, regnes av forskerne som elever med frafallsrisiko, fordi det kan føre til at de slutter på skolen og faller fra skolegangen.

Frafall er definert som ikke å bestå og fullføre videregående opplæring i løpet av fem år. I rapporten understreker forskerne at det er for tidlig å si noe bestemt om fraværsgrensas effekt på frafallet, da det bare har gått to år siden den ble innført.

• Fungerer fraværsgrensen? Slik svarer Frp-politikeren og SL-eren

Den andre av tre forskningsrapporter

Rapporten er den andre av tre rapporter som lages i samarbeid mellom Fafo og Statistisk sentralbyrå (SSB) på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet (Udir), som evaluerer fraværsgrensa som regjeringen innførte i 2016 og konsekvensene av den. Prosjektet startet i 2017 og varer ut 2019.

Fraværsgrensa setter en grense for udokumentert fravær på ti prosent. En elev med mer enn ti prosent udokumentert fravær i et fag kan nektes å få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter.

Flere møter fram på skolen

– Småskulkerne er tilbake på skolen, slo en av forskerne bak rapporten, Fafo-forsker Jon Rogstad, fast.

Lærerne forteller til forskerne at de ser at enkelte elever holder nøye regnskap med hvor mye de kan være borte fra timene i de enkelte fagene, og kaller det en rettighet med klippekort til å ha fri. Det kommer også fram at praktiseringen av regelverket er ulikt ved forskjellige skoler.

Ifølge forskerne er det viktigste funnet i fjorårets og årets rapport at fraværsgrensa ser ut til å virke for flertallet. Rapporten framhever at gutter, elever med innvandrerbakgrunn, elever der mor har lav utdanning, elever på yrkesfag, elever med karakterer under snittet fra ungdomsskolen og elever med fravær over snittet på ungdomsskolen er de gruppene som har redusert fraværet sitt mest.

Innføringen av fraværsgrense har altså ført til økt tilstedeværelse for de fleste, noe som også har medført at flere får bedre karakterer i ulike fag. Samtidig ser den ut til å ramme de aller svakeste.

– Hver videregående skole i landet har fått én elev til med ikke bestått karakter i ett eller flere fag, mens en elev i hver klasse i gjennomsnitt har gått opp en karakter i norsk og matematikk, oppsummerte Fafo-forsker Mathilde Bjørnset.