LINE SCHEISTRØEN

line.scheistroen@lomedia.no

SPØRSMÅL: Hvorfor er fraværet så høyt blant elever? Hva er galt med norsk skole?

Sivert Bjørnstad (Frp): Det er nok et sammensatt problem. Mobbing er slik jeg ser det det største problemet i norsk skole i dag. Alt for mange barn gruer seg til å gå på skolen hver dag. Dette er imidlertid knyttet til veldig legitimt fravær.

Den andre delen, det mindre legitime, tror jeg handler om at vi ikke setter høye nok krav til ungdommene. Å sette krav er ikke det samme som mistillit, det er det motsatte. 22.000 elever i grunnskolen har bekymringsfullt mye fravær. Slik kan vi ikke ha det i norsk skole.

Bodil Gullseth (SL): Jeg er enig i at det må være noe galt når fraværet blant elever fyker i været. Jeg tror mye ligger i de kjempehøye kravene som stilles til barna, både på skolen og ellers. Mange ungdommer har også høye krav til seg selv. Når elever ikke innfrir, så skjer det noe med dem – noen gir mer eller mindre opp.

• Regjeringa vil vurdere forslag om å fjerne spesialundervisningen

SPØRSMÅL: Fraværsgrensen på 10 prosent har ført til at fraværet har gått ned i videregående skole. Riktig verktøy?

Sivert Bjørnstad (Frp): Vi har nok funnet en vesentlig del av svaret. Når fraværet, både dags- og timefraværet, går ned med 30-50 prosent, så er det grunn til å tro at flere vil fullføre videregående skole enn tidligere. Det er gjerne de elevene som ikke er på skolen som dropper ut i dag.

Bodil Gullseth (SL): For «normal-eleven» er det kanskje et riktig verktøy, men for elever som sliter, er det ingen god løsning. De trenger en helt annen form for hjelp enn en rigid fraværsgrense.

SPØRSMÅL: Fraværsgrensen er kritisert for å ikke ta vare på elever som sliter og som risikerer å droppe ut fra skolen.

Sivert Bjørnstad (Frp): Fraværsgrensen i seg selv er nok neppe problemet. Mange av de «barnesykdommene» vi så da fraværsgrensen ble innført, er det nå ryddet opp i. Veien blir til mens man går, slik er det også med denne grensen.

Bodil Gullseth (SL): Denne gruppen elever trenger en annen oppfølging enn en fraværsgrense. Vi mener at en bedre oppfølging av den enkelte elev og en bedring i elevens tilgang til helse- og sosialfaglige ressurser i skolen vil ha større effekt på oppmøte enn å straffe elever som allerede sliter med å komme seg på skolen.

• Uklart om lærernormen oppfylles ved skolestart

SPØRSMÅL: Er dagens fraværsgrense i videregående skole for rigid?

Sivert Bjørnstad (Frp): Nei. Hele poenget med å ha en grense er at det er en faktisk grense. Så har praktiseringen av grensen vist at det gjøres på en måte som ivaretar alle parter.

Bodil Gullseth (SL): Regelverket praktiseres antageligvis litt ulikt rundt om i skole-Norge. Som lærer ser man gjerne fort om fraværet handler om at elever ikke gidder å møte frem eller om at elever har legitime grunner til å være borte.

Vi har kjempet mot 10 prosent-regelen av hensyn til elevene, men også av hensyn til lærerne. Det er en tidstyv og en byråkratisering av fraværsproblematikken.

SPØRSMÅL: Er det mulig å få ned fraværet uten fraværsgrensen?

Sivert Bjørnstad (Frp): Det er det helt sikkert. Bedre oppfølging av den enkelte elev, både i læringssituasjoner, men også på det psykososiale planet må til. Den økte innsatsen på skolehelsetjenesten fra denne regjeringen bidrar forhåpentligvis også.

Bodil Gullseth (SL): Ja, men da må vi ha et system som støtter elever som trenger hjelp. I løpet av et langt skoleliv kan det være livsfaser som gjør det vanskeligere for elever å takle skolen. Kanskje kommer eleven til et punkt der fraværet blir så stort at det er vanskelig å komme tilbake igjen. Da må det være et tverrfaglig team rundt eleven som kan tre støttende til, og ikke møtes av en rigid fraværsgrense. Mye av fraværsproblematikken handler om at det er for travelt for lærere til å se den enkelte eleven. Det igjen fører til at tiltak for elever som sliter settes inn for sent.

SPØRSMÅL: Er det en god idé å innføre en lignende fraværsgrense i ungdomsskolen?

Sivert Bjørnstad (Frp): Ja, det er en god idé. Fraværet i ungdomsskolen er høyere enn i videregående skole. Jeg mener det er viktig at vi setter (rimelige) krav til elever som er så gamle at de går på ungdomsskolen. Det handler om å ta elevene på alvor. Det verste argumenter jeg hører imot fraværsgrensen er at det underminerer elevene, jeg mener det er det stikk motsatte. Vi setter krav, gir elevene ansvar og lar de vokse med oppgavene.

Bodil Gullseth (SL): Det er helt feil medisin. Vi mener at skolen prinsipielt er best tjent med bruk av pedagogiske og sosialpedagogiske virkemidler for å få ned fraværet. Vi må heller stille spørsmålene om hvorfor så mange elever er borte fra skolen og hva må vi gjøre annerledes for å få gjort noe med problemet. Kanskje vi må gjøre noe annet enn hva vi har gjort de siste tiårene? Kanskje vi må gjøre noe med undervisningsmetodene? I dag er lærerplanen veldig teoretisk, kanskje det ikke er riktig i møte med alle elever? Det vil alltid være noen elever som sliter mer enn andre på skolen. Vi må ha ressurser i hverdagen til å ta oss av også dem.

SPØRSMÅL: Hvilke konsekvenser skal det ha for elever som har for høyt fravær i ungdomsskolen?

Sivert Bjørnstad (Frp): Flere har i det siste introdusert ideen om et 11. skoleår for de som burde hatt bedre basiskunnskaper før man begynner i videregående opplæring. En fraværsgrense i ungdomsskole kan tenkes kombinert med det.

Bodil Gullseth (SL): Per i dag har vi ingen sanksjonsmuligheter for elever med høyt fravær i grunnskolen, og slik bør det fortsatt være. Hvilke konsekvenser skal et for høyt fravær ha? I dag har alle elever rett til videregående skole, uansett resultat. Skal elever med høyt fravær nektes retten til å gå på videregående?

Forslaget om å introdusere et 11. år, tror jeg heller ikke på. Hvis en elev ikke har kommet seg gjennom 10 år, hvorfor tror vi at et 11. år skal hjelpe? Og hva gjør vi da hvis fraværet blir like høyt? Introduserer et 12. år? Når medisinen ikke har virket så langt, så er det liten vits i å bruke mer av samme medisin.

• EL og IT: – Vi må ha tilstrekkelig med lærlinger, læreplasser og attraktive arbeidsplasser
• Ungdom raser ut av arbeidslivet
• Dette mener partiene om skolen
• Nær 1000 elever demonstrerte foran Oslo Rådhus mot ny fraværsgrense