TORGNY HASÅS

trogny@lomedia.no

Arbeids- og sosialkomiteen i Europaparlamentet behandlet mandag et nytt forslag til utstasjoneringsdirektiv. Hvis vedtaket ender opp som et ferdig direktiv, kan Eftas overvåkingsorgan ESA legge Verftssaken død.

• Disse ti grafene viser Forskjells-Norge

Verftsdommen

Utstasjoneringsdirektivet regulerer lønn- og arbeidsforhold for arbeidere som er sendt til utlandet for å arbeide for sin arbeidsgiver. I Norge er deres lønn regulert av den lovbestemte (allmenngjorte) minstelønna. Også reise, kost og losji er lovbestemt. Det har til og med Høyesterett slått fast i den såkalte Verftsdommen. Men Eftas overvåkingsorgan ESA, er uenig og mener at den norske praksisen bryter med det gjeldende utstasjoneringsdirektivet.

De har lagt saken på is og overlatt til partene i arbeidslivet, det vil si Fellesforbundet og Norsk Industri, å finne en løsning som overvåkingsorganet kan godta.

• Navs beskjed til torturoffer: Du finnes ikke i systemet

Kompromisset

Men nå er utstasjoneringsdirektivet til behandling i Europaparlamentet. Kompromisset som ble vedtatt mandag med 32 mot 8 stemmer og 13 avholdne i komiteen omfatter både den konservative og den sosialdemokratiske gruppen.

Kompromisset innebærer at det er nå opp til de nasjonale myndighetene å bestemme hvilke ytelser de utstasjonerte arbeiderne skal få. I det første forslaget ble uttrykket: «minimum wages» (minstelønn) brukt.

I det forslaget som nå er til behandling heter det i den engelske versjonen: «All of the host country’s rules on remuneration, set by law or collective agreements, should apply to posted workers.» (Alle vertslandets godtgjørsler fastsatt ved lov eller tariffavtale, skal gjelde utsendte arbeidstakere. Min oversettelse)

Her heter det også: «Travel and accommodation costs must be reimbursed or be part of the wage.» (Reise- og oppholdsutgifter må bli dekket eller være en del av lønna. Min oversettelse).

• Pilotene rømmer fra Ryanair – til faste jobber og høyere lønn i andre selskaper

Første hinder

– Nå har vi passert det første hinderet, og det ser bra ut så langt, sier Knut Arne Sanden ved LOs Brussel-kontor til frifagbevegelse.no.

– Hvis det blir en avtale så kommer neste års tariffoppgjør til å bli mye enklere for Norsk Industri og Fellesforbundet når de skal rake glørne ut av ilden for regjeringen, sier Sanden.

Etter at ESA begynte å interessere seg for den norske løsningen varslet partene at Fellesforbundet og Norsk Industri var villige til å ta dette spørsmålet inn i neste års tariffoppgjør. Hvis de blir enige slipper regjeringen nye runder med politisk behandling. Det kan være at Fellesforbundets og Norsk Industris jobb blir mye enklere hvis EU har blitt enige med seg selv om hvordan utstasjoneringsdirektivet skal være.

Enighet i vest

Det første hinderet er passert, men allerede i morgen, torsdag, er det et nytt hinder på veien, da skal parlamentet stemme over om de skal sende saken over til en trilog. En trilog er en dialog mellom tre parter. Det vil i dette tilfelle si en samtale eller forhandlinger mellom parlamentet, EU-kommisjonen og ministerrådet. Hvis ikke EU-parlamentet går for trilog-løsningen blir saken sendt tilbake til parlamentet for andre gangs behandling. Da er det ikke sikkert at det kommer til å bli en løsning før neste års tariffoppgjør.

Selv om det er enighet mellom sosialdemokrater og konservative, er det langt fra sikkert at enighetene varer helt i mål. I disse sakene går uenigheten ofte mellom Vest- og Øst-Europa. Medlemslandene iøst mener at de rike landene i vest forhindrer dem i å bruke deres viktigste konkurransefortrinn, billig arbeidskraft, når de vedtar begrensninger i lønns- og arbeidsvilkår.

• Les flere saker om fagbevegelsen, arbeidsliv og politikk på vår forside