Varslere kan få egen ombudsmann
Varslingsutvalget vil opprette et varlingsombud, hjemlet i en egen varslingslov.
Varsleren i Unibuss-saken, Jan Erik Skog er blant medlemmene i Varslingsutvalget, som leverte sin NOU til arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H).
Eirik Dahl Viggen
Saken oppsummert
edv@lomedia.no
Varsleren Jan Erik Skog har bidratt med sine praktiske erfaringer fra da han meldte fra om grov korrupsjon i transportselskapet Unibuss.
Han er glad for det nye forslaget.
– Hvis det vi foreslår i denne NOU-en hadde vært oppe og gå den gangen, hadde det ikke vært noen Unibuss-sak. De hadde ikke turt å gjort det. Det ville blitt stoppet. Hvis det hadde kommet opp, hadde jeg hatt et sted å gå til.
• «Jeg er med i LO i all hemmelighet. Om jeg avslører det, er jeg redd jeg mister jobben»
Skummet millioner på busskontrakter
Skogs varsel fikk konsekvenser. De første arrestasjonene kom i 2011. Tre år senere ble seks personer domfelt. Den tidligere sjefen i Unibuss, som også satt som styreleder i NHO Transport, ble dømt til tre og et halvt års fengsel. Teknisk sjef i Unibuss fikk fem års fengsel.
Retten fant det bevist at den tyske bussprodusenten MAN til sammen hadde utbetalt 6,8 millioner kroner i bestikkelser for salg av busser til Unibuss. I tillegg hadde en entreprenør utført arbeider på boligene til tre av de tiltalte for til sammen 2 millioner kroner. Det meste av regningen ble sendt til Unibuss.
Varslingslov og varslingsombud vil virke preventivt, tror Jan Erik Skog. Utvalget har ellers bestått mest av jurister. Skogs rolle har vært å gi innspill om hvordan hverdagslivet arter seg for en varsler.
Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) tok torsdag imot deres NOU 2018: 6 Varsling – verdier og vern — Varslingsutvalgets utredning om varsling i arbeidslivet.
Senker terskelen for å varsle
Det er for mange institusjonelle terskler mot å varsle, påpeker utvalget. Den som opplever å bli utsatt for gjengjeldelse, har for eksempel valget om å gå til rettssak for å få saken belyst. Det er dyrt. Særlig for den part som taper og må dekke saksomkostninger.
Varslingsombudet skal være et sted å henvende seg for den som vurderer å varsle. Ombudet skal ifølge utredningen omfatte en egen varslingsnemnd. Nemnda skal kunne sette i gang granskning og avgjøre om gjengjeldelse mot varsler har funnet sted. En slik ordning vil spare samfunnet for store omkostninger, påpeker utvalget.
– Det skal ikke komme så langt som til rettssak, sier Jan Erik Skog.
– Rettssakene om gjengjeldelse gjelder uansett bare om varsleren får oppreisning eller ikke. Ikke, som i mitt tilfelle, å få bevist korrupsjon.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Anne Cathrine Frøstrup, direktør i Statens kartverk, ledet Varslerutvalget som leverte sin NOU 15. mars 2018
Eirik Dahl Viggen
Utfallet av varsling varierer sterkt mellom bransjer
Varsling har oftest gode konsekvenser, påpeker utvalget. Kritikkverdige forhold avdekkes og kan rettes opp. Over halvparten av varslerne opplever å bli tatt på alvor og får positive tilbakemeldinger fra ledelse og kolleger etter varslet. Men tallene varierer sterkt mellom ulike bransjer. I en undersøkelse utvalget viser til svarte 43 prosent av medlemmer i Sykepleierforbundet som hadde varslet, at det gikk bedre etter varslingen. I Politiforbundet var det bare 24 prosent som mente det samme.
Utvalgsleder Anne Cathrine Frøstrup, som er direktør for Statens kartverk, påpekte at varsling bare lønner seg hvis varselet tas på alvor og varsleren tas vare på.
For mange har det å varsle store personlige omkostninger.
– Har du lagt Unibuss-saken bak deg?
– Jeg håpet det den gangen. Jeg slutta på jobben, trøtt og sliten. Jeg ville ha ro. Men så har jeg blitt stadig påmint om det. Det er utrolig viktig nå at det blir satt på dagsorden så vi får forhindret slike saker videre. Men nå håper jeg det er slutt. Jeg vil ha noen rolige pensjonistår også.
Problemet er kulturelt, ikke juridisk
Utvalget vil ha kompetanse om psykososiale forhold i arbeidslivet. Ikke minst blant jurister som skal arbeide med varslingssaker.
– Problemet er ikke juridisk, det er kulturelt, sier Jan Erik Skog.
– Det som foregikk i Unibuss var ulovlig uansett, men det ble ikke tatt tak i. Det var ikke jussen som sviktet. Det var at ingen hadde viljen til å ta tak i den korrupsjonen som foregikk.
– Er problemet er like utbredt i offentlig som i privat sektor?
– Det er det. Det går i hverandre når man bestikker det offentlige for å få oppdrag.
– De som sitter nå og lurer på om de skal varsle, vil du be dem vente til disse tiltakene er på plass eller er det bare å kjøre på?
– Jeg anbefaler dem å varsle, men å sørge for at de har hjelp. Ikke stå alene. Man kan ikke lukke øynene. Jeg tror ikke vi blir kvitt korrupsjon eller trakassering, men jeg tror det blir bedre nå.


Nå: 0 stillingsannonser