Tor Sandberg, Dagsavisen

– De økonomiske forskjellene i befolkningen bør begrenses ved å skjerpe den progressive beskatningen. Når det blir store spenn mellom de rike og de fattige, gir det seg utslag i ujevn fordeling av helse, sier Eikemo.

– Det mest kjente eksempelet på dette er forskjellen i levealder mellom Oslo Øst og Oslo Vest. Den ligger stabilt på om lag åtte år.

– Hva er konsekvensen av de sosiale ulikhetene i helse?

– Titusenvis av dødsfall vi kunne unngått og mange tapte leveår i god helse, svarer Eikemo.

• Disse ti grafene viser Forskjells-Norge

Leder forskningssenter

Eikemo er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU og redaktør av Scandinavian Journal of Public Health, som eies av de norske folkehelseforeningene. Eikemo leder også CHAIN (Centre for Global Health Inequalities Research), Norges eneste forskningssenter på sosial ulikhet i helse.

CHAIN forsker på hvordan sosiale forskjeller i helse kan reduseres, og er et samarbeid mellom NTNU, Folkehelseinstituttet, UNICEF, WHO og flere andre internasjonale organisasjoner. Målet til forskningssenteret er å bedre folkehelsen i alle verdensdeler gjennom å redusere ulikhetene i helse med tilpassede virkemidler i hvert land.

Også her hjemme er det nok å gripe tak i, noe som senest ble tydelig da regjeringen la fram sin stortingsmelding om ulikhet, 1. mars.

– Det er ingen tvil om at antallet barn i lavinntektsfamilier har økt på grunn av innvandring, sa finansminister Siv Jensen (Frp) da.

Hun ble umiddelbart møtt med sterke protester.

– Økte forskjeller handler også om kutt i formuesskatt og arv til de rikeste, usosiale kutt, sentralisering, arbeidslivspolitikk, integrering og usosial boligpolitikk, påpekte SV-leder Audun Lysbakken.

Disse forskjellene har i tillegg til alt dette et betydelig og tydelig helseaspekt, som kommer til syne i sykehusbudsjettene i form av milliarder av kroner.

– De sosiale ulikhetene i helse i Norge er faktisk uventet store, men det kan vi gjøre noe med, sier Eikemo.

• Ulikhetene i Norge øker. Her er ekspertenes råd for å utjevne forskjellene

– Jevne ut levekårene

– Et mønster manifesterer seg over alt hvor de har data på dette. Jo mer utdanning og høyere inntekt du har, jo bedre helse har du også. Det er et såkalt gradient-fenomen. Fra de fattigste og oppover ser vi at man nærmer seg sitt helsepotensial jo mer ressurser man har. Derfor bør vi heller jevne ut levekårene for hele befolkningen i stedet for å angripe enkelte gruppers livsstil og levemåte. Dette vil være veldig effektivt fordi det kan gi positive konsekvenser for alle grupper av forebyggbare sykdommer, fordi forebyggbare tilstander som for eksempel hjerte- og karsykdommer, er så tett knyttet til sosial status, fortsetter Eikemo.

I dag er Eikemo i Oslo, hvor han skal fortelle om hva han mener er de mest aktuelle tiltakene for å redusere sosiale ulikheter i helse. Det skjer på et møte i regi av Folkehelseforeningen og Norsk Friluftsliv.

– Hvor viktig er en skjerpet progressiv beskatning i denne sammenheng?

– Det er ikke bare snakk om at det skal bli verre for de rike eller bedre for de fattige. Fokuset ligger på befolkningen som helhet, og at forskjellene må jevnes ut langs hele linja. Ved en slik gradvis utjevning, vil vi også se en gradvis forbedring av folkehelsa. Vi vil løfte hele befolkningen, svarer Eikemo.

Han understreker også betydningen av at forskjellene blir jevnet ut på et så tidlig tidspunkt som mulig i den enkeltes liv.

– Jeg ville ha satset på skolen fordi den er så viktig for å demme opp for sosial reproduksjon av ulikhet, sier Eikemo.

– Vil se håpløst ut

– Vi vet at foreldres ressurser overføres til barna, og at sosial ulikhet i helse akkumuleres gjennom livet, fortsetter han.

– Det problemet kan man angripe, for eksempel ved å begynne å tilby alle elever et sunt måltid på skolen, i stedet for at noen av dem må nøye seg med usunn mat eller ingen mat hjemmefra.

Eikemo mener et slikt obligatorisk skolemåltid kan sammenlignes med selv noen av de viktigste omveltningene samfunnet vårt har opplevd de siste 100 årene og vel så det.

– Tiltak som stemmerett for kvinner og innføringen av røykeloven, nevner Eikemo.

– Om 50 nye år vil det se håpløst ut at vi tidligere ikke hadde gratis skolemåltider.

Eikemo feller også en hard dom over Ulikhets-Norge, slik situasjonen er nå.

– I dag genererer samfunnet uhelse fordi ressursene er skjevt fordelt. Det er et rettferdighetsproblem, selv om ikke alle er enige med meg i det. Sosiale ulikheter i helse er et viktig folkehelseproblem som regjeringen nå må ta fatt i. Bedre folkehelse vil også føre til at flere kommer i arbeid.

– Hva synes du om regjeringens stortingsmelding om ulikhet?

– Det positive er at meldingen er en anerkjennelse av problemene knyttet til sosial ulikhet i helse, men beskrivelsen av problemene går ikke spesielt godt sammen med løsningsforslagene. For det første fokuserer regjeringen på fattigdomsreduksjon og ikke gradient-utfordringen. For det andre trekkes endring i helseatferd frem som et virkemiddel til å redusere sosial ulikhet i helse, mens strukturelle tiltak ikke løftes frem. Begge deler er ineffektive virkemidler for å nå målet om å redusere helseulikheter.

• Full krangel om regjeringens ulikhetsmelding