JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Regjeringen la fram sin ulikhetsmelding forrige uke. Den har fått blandet mottakelse. Arkivfoto.

Regjeringen la fram sin ulikhetsmelding forrige uke. Den har fått blandet mottakelse. Arkivfoto.

Statsministerens kontor

Fattigdom og helse:

Vi blir friskere om de rike skattlegges mer, mener professor

Hvis vi hadde fordelt de økonomiske ressursene jevnere, så ville det slått positivt ut for folkehelsa, mener professor Terje Andreas Eikemo.



13.03.2019
07:35
10.04.2019 20:37

– De økonomiske forskjellene i befolkningen bør begrenses ved å skjerpe den progressive beskatningen. Når det blir store spenn mellom de rike og de fattige, gir det seg utslag i ujevn fordeling av helse, sier Eikemo.

– Det mest kjente eksempelet på dette er forskjellen i levealder mellom Oslo Øst og Oslo Vest. Den ligger stabilt på om lag åtte år.

– Hva er konsekvensen av de sosiale ulikhetene i helse?

– Titusenvis av dødsfall vi kunne unngått og mange tapte leveår i god helse, svarer Eikemo.

Disse ti grafene viser Forskjells-Norge

Leder forskningssenter

Eikemo er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU og redaktør av Scandinavian Journal of Public Health, som eies av de norske folkehelseforeningene. Eikemo leder også CHAIN (Centre for Global Health Inequalities Research), Norges eneste forskningssenter på sosial ulikhet i helse.

CHAIN forsker på hvordan sosiale forskjeller i helse kan reduseres, og er et samarbeid mellom NTNU, Folkehelseinstituttet, UNICEF, WHO og flere andre internasjonale organisasjoner. Målet til forskningssenteret er å bedre folkehelsen i alle verdensdeler gjennom å redusere ulikhetene i helse med tilpassede virkemidler i hvert land.

Også her hjemme er det nok å gripe tak i, noe som senest ble tydelig da regjeringen la fram sin stortingsmelding om ulikhet, 1. mars.

– Det er ingen tvil om at antallet barn i lavinntektsfamilier har økt på grunn av innvandring, sa finansminister Siv Jensen (Frp) da.

Hun ble umiddelbart møtt med sterke protester.

– Økte forskjeller handler også om kutt i formuesskatt og arv til de rikeste, usosiale kutt, sentralisering, arbeidslivspolitikk, integrering og usosial boligpolitikk, påpekte SV-leder Audun Lysbakken.

Disse forskjellene har i tillegg til alt dette et betydelig og tydelig helseaspekt, som kommer til syne i sykehusbudsjettene i form av milliarder av kroner.

– De sosiale ulikhetene i helse i Norge er faktisk uventet store, men det kan vi gjøre noe med, sier Eikemo.

Ulikhetene i Norge øker. Her er ekspertenes råd for å utjevne forskjellene

– Jevne ut levekårene

– Et mønster manifesterer seg over alt hvor de har data på dette. Jo mer utdanning og høyere inntekt du har, jo bedre helse har du også. Det er et såkalt gradient-fenomen. Fra de fattigste og oppover ser vi at man nærmer seg sitt helsepotensial jo mer ressurser man har. Derfor bør vi heller jevne ut levekårene for hele befolkningen i stedet for å angripe enkelte gruppers livsstil og levemåte. Dette vil være veldig effektivt fordi det kan gi positive konsekvenser for alle grupper av forebyggbare sykdommer, fordi forebyggbare tilstander som for eksempel hjerte- og karsykdommer, er så tett knyttet til sosial status, fortsetter Eikemo.

I dag er Eikemo i Oslo, hvor han skal fortelle om hva han mener er de mest aktuelle tiltakene for å redusere sosiale ulikheter i helse. Det skjer på et møte i regi av Folkehelseforeningen og Norsk Friluftsliv.

– Hvor viktig er en skjerpet progressiv beskatning i denne sammenheng?

– Det er ikke bare snakk om at det skal bli verre for de rike eller bedre for de fattige. Fokuset ligger på befolkningen som helhet, og at forskjellene må jevnes ut langs hele linja. Ved en slik gradvis utjevning, vil vi også se en gradvis forbedring av folkehelsa. Vi vil løfte hele befolkningen, svarer Eikemo.

Han understreker også betydningen av at forskjellene blir jevnet ut på et så tidlig tidspunkt som mulig i den enkeltes liv.

– Jeg ville ha satset på skolen fordi den er så viktig for å demme opp for sosial reproduksjon av ulikhet, sier Eikemo.

– Vil se håpløst ut

– Vi vet at foreldres ressurser overføres til barna, og at sosial ulikhet i helse akkumuleres gjennom livet, fortsetter han.

– Det problemet kan man angripe, for eksempel ved å begynne å tilby alle elever et sunt måltid på skolen, i stedet for at noen av dem må nøye seg med usunn mat eller ingen mat hjemmefra.

Eikemo mener et slikt obligatorisk skolemåltid kan sammenlignes med selv noen av de viktigste omveltningene samfunnet vårt har opplevd de siste 100 årene og vel så det.

– Tiltak som stemmerett for kvinner og innføringen av røykeloven, nevner Eikemo.

– Om 50 nye år vil det se håpløst ut at vi tidligere ikke hadde gratis skolemåltider.

Eikemo feller også en hard dom over Ulikhets-Norge, slik situasjonen er nå.

– I dag genererer samfunnet uhelse fordi ressursene er skjevt fordelt. Det er et rettferdighetsproblem, selv om ikke alle er enige med meg i det. Sosiale ulikheter i helse er et viktig folkehelseproblem som regjeringen nå må ta fatt i. Bedre folkehelse vil også føre til at flere kommer i arbeid.

– Hva synes du om regjeringens stortingsmelding om ulikhet?

– Det positive er at meldingen er en anerkjennelse av problemene knyttet til sosial ulikhet i helse, men beskrivelsen av problemene går ikke spesielt godt sammen med løsningsforslagene. For det første fokuserer regjeringen på fattigdomsreduksjon og ikke gradient-utfordringen. For det andre trekkes endring i helseatferd frem som et virkemiddel til å redusere sosial ulikhet i helse, mens strukturelle tiltak ikke løftes frem. Begge deler er ineffektive virkemidler for å nå målet om å redusere helseulikheter.

Full krangel om regjeringens ulikhetsmelding

13.03.2019
07:35
10.04.2019 20:37



Mest lest

INSPIRASJON: Roy Samdahl håper kolleger i andre matbutikker går til anskaffelse av beskyttelseshansker.

INSPIRASJON: Roy Samdahl håper kolleger i andre matbutikker går til anskaffelse av beskyttelseshansker.

Katharina Dale Håkonsen

Kiwi-ansatte gruet seg til å håndtere panten. Så fant Roy en løsning

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Sissel Tronstad får en mye mer usikker framtid nå som anlegget på Elverum legges ned.

Martin Guttormsen Slørdal

Alenemamma Sissel mister jobben når Nortura legger ned

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Fafo-forsker Åsmund Arup Seip mener at streik i offentlig sektor først og fremst er en meningsytring. Han tror at KS og Staten etter tre måneder med lærerstreik har fått med seg det lærerne mener.

Håkon Mosvold Larsen / NTB

Er streikeretten til lærerne under angrep? Nei, mener Fafo-forsker

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Mange under 30 år sliter med å få fotfeste i arbeidslivet.

Hanna Skotheim

LO slår alarm: 100.000 under 30 år har verken jobb eller utdannelse

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

SPORLØS: Finn Arctander var på sykkeltur med kona da hun forsvant.

Kathrine Geard

Finn (75) snudde ryggen til kona et øyeblikk. Det ble starten på en enorm leteaksjon

Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal går til frontalangrep mot LO og KS etter at lærerne tapte konflikten.

Utdanningsforbundet-leder Steffen Handal går til frontalangrep mot LO og KS etter at lærerne tapte konflikten.

Leif Martin Kirknes

LO er del av en allianse mot lærerne, påstår Handal. Se hva LOs nestleder svarer

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

BAKSMELL: Lærlinger og arbeidsinnvandrere er blant gruppene som kan måtte punge ut når Skatteetaten har sett på boligpraksisen.

Colourbox

Advokat: Vanlige folk kan få skattesmell for pendlerboliger

Bussene i Litauens hovedstad, Vilnius, kan stoppe å gå når bussjåførene begynner å streike mandag 3. oktober.

Bussene i Litauens hovedstad, Vilnius, kan stoppe å gå når bussjåførene begynner å streike mandag 3. oktober.

By Pofka - Own work, CC BY-SA 4.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=80178549

Busstreik i Litauen: Sjåfører truer med å reise til Norge

Sissel M. Rasmussen

Olav Rune og kollegaene jobber i kulda for å unngå permitteringer

Ingun Alette Mæhlum

Dilani (34) og familien har vært innestengt i kirka i åtte år

MEDBESTEMMELSE: Den nye tariffavtalen skal gi bedre vern av fritida til de ansatte.

MEDBESTEMMELSE: Den nye tariffavtalen skal gi bedre vern av fritida til de ansatte.

Christine Skårberg Dahl

Slik blir den nye lønna for energimontører i kommunale kraft- og nettselskap

Kommentar

Hadia Tajik har god grunn til å smile. Regjeringens pensjonspolitikk virker, skriver Kjell Werner.

Hadia Tajik har god grunn til å smile. Regjeringens pensjonspolitikk virker, skriver Kjell Werner.

Håvard Sæbø

«Tajik har grunn til å smile. Pensjon fra første krone er en suksess»

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

To av hagens besøkende sover fra Fontene kommer og drar igjen. Han ene har fått et pledd over seg.

Hanna Skotheim

Hagen til rusavhengige i Oslo kan forsvinne

Kunnskapsminister Tonje Brenna innrømmet at det har vært krevende for henne personlig å være taus gjennom streiken.

Kunnskapsminister Tonje Brenna innrømmet at det har vært krevende for henne personlig å være taus gjennom streiken.

Sidsel Valum

– Tvungen lønnsnemnd er også et nederlag for meg, sier kunnskapsministeren

TØFFE TIDER: Kriminalomsorgen er midt i et langtrukkent strømsjokk som bare ser ut til å fortsette.

TØFFE TIDER: Kriminalomsorgen er midt i et langtrukkent strømsjokk som bare ser ut til å fortsette.

Colourbox

Kriminalomsorgen fikk 50 millioner sist høst. Nå går alt til strømregninga

– Det er veldig tidlig, og jeg tror ikke jeg har vært med på det noen gang, sier LO Stat-nestleder Lise Olsen.

– Det er veldig tidlig, og jeg tror ikke jeg har vært med på det noen gang, sier LO Stat-nestleder Lise Olsen.

Ole Palmstrøm

Spekter-oppgjøret er ferdig – mye tidligere enn vanlig

Piloter i selskapet Pegasus ønsker tariffavtale. (Illustrasjonsfoto)

Piloter i selskapet Pegasus ønsker tariffavtale. (Illustrasjonsfoto)

Jan-Erik Østlie

De flyr milliardærer og statsministeren. Nå krever pilotene tariffavtale

Kontroller på byggeplasser er bare en liten del av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Nå har regjeringa lagt fram en omfattende handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Kontroller på byggeplasser er bare en liten del av arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Nå har regjeringa lagt fram en omfattende handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.

Håvard Sæbø

Kampen mot sosial dumping: Her er regjeringens nye tiltak

VARSKU: Om ikkje LO-leiinga kjem på banen i straumpriskrisa, kan konsekvensen bli utmeldingar frå LO og partiflukt frå Arbeidarpartiet. Det er åtvaringa frå klubbleiarane Rune Sundt Larsen og Bent Andersen i Kongsberg-industrien.

VARSKU: Om ikkje LO-leiinga kjem på banen i straumpriskrisa, kan konsekvensen bli utmeldingar frå LO og partiflukt frå Arbeidarpartiet. Det er åtvaringa frå klubbleiarane Rune Sundt Larsen og Bent Andersen i Kongsberg-industrien.

Tormod Ytrehus

– LO-leiinga høyrer ikkje på grasrota og tillitsvalde, men følger partipisken

Kronikk

De aller rikeste, som Kjell Inge Røkke, betaler omtrent 11 prosent skatt av inntekten sin, skriver Tiril Halvorsen og Trine Østereng.

De aller rikeste, som Kjell Inge Røkke, betaler omtrent 11 prosent skatt av inntekten sin, skriver Tiril Halvorsen og Trine Østereng.

Lise Åserud / NTB

«Det er ikke rikfolk som betaler mest skatt i Norge»


Flere saker