NTB

Det var knyttet stor spenning til hva regjeringen ville si om de økende ulikhetene i landet da de fredag la fram stortingsmeldingen Muligheter for alle – Fordeling og sosial bærekraft på Løkenåsen skole i Lørenskog.

Opposisjonen mener regjeringens politikk aktivt bidrar til å øke de økonomiske forskjellene mellom nordmenn, og håpte på en erkjennelse av at de rikeste har dratt ifra de fattige. Regjeringen pekte isteden på økt innvandring.

– Ulikheten er høyere nå enn for 30 år siden. Flere barn lever i familier med vedvarende lavinntekt enn tidligere, sa finansminister Siv Jensen.

– Men årsaken er sammensatt, og det er ingen tvil om at antallet barn i lavinntektsfamilier har økt på grunn av innvandring. Det må venstresida snart erkjenne, sa hun.

• Fagforeningstopp Roar Abrahamsen har meldt seg ut av Ap i protest

– Feilinformerer

SV-leder Audun Lysbakken er sterkt uenig i finansministerens virkelighetsbeskrivelse. I likhet med SSB-forsker Rolf Aaberge mener han økningen i inntekten til de aller rikeste er den viktigste årsaken til de økende ulikhetene.

– Jensen feilinformerer når hun sier innvandring er den viktigste årsaken til økt ulikhet. Økte forskjeller handler også om kutt i formuesskatt og arv til de rikeste, usosiale kutt, sentralisering, arbeidslivspolitikk, integrering og usosial boligpolitikk, sier Lysbakken.

Ap kaller stortingsmeldingen en «urovekkende skjønnmaling», og får støtte fra Rødt.

– Regjeringen vil ikke ha forskjellene ned, men bare bevare det de kaller «et samfunn med små forskjeller». Det er en skandale, sier Rødts 1. nestleder Marie Sneve.

– Det lønner seg mer å arve og eie enn å jobbe, og det må vi ta tak i hvis utviklingen skal stoppes. Det holder ikke å peke på innvandring mens man gir skattegaver til de på toppen, fortsetter hun.

• Økte ulikheter i Danmark kan føre til sosial uro, advarer forbundsleder

Uaktuelt med arveavgift

Økt formuesskatt og gjeninnføring av arveavgiften trekkes også fram av enkelte forskere som et viktig grep dersom man vil gjøre med de voksende økonomiske forskjellene.

Jensen avviser imidlertid kategorisk å løse problemet gjennom skatte- og avgiftspolitikk.

– Skal vi bekjempe rikdom eller skal vi bekjempe fattigdom? Denne regjeringen er mest opptatt av å bekjempe fattigdom. Det at vi har mennesker med penger som investerer i bedrifter og arbeidsplasser og gir oss skatteinntekter, det skal vi være glade for, sier hun.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) mener også man må se på helt andre løsninger.

– Venstresiden bommer fundamentalt. Følger du deres logikk ville et børsfall være det beste. Da vil de som har investert i arbeidsplasser tape mye av sin kapital, og da blir forskjellene mindre, sier han til NTB.

Reformer og nye krav

Istedenfor omfordeling gjennom skattesystemet mener Sanner det må innføres mer målrettede tiltak.

I stortingsmeldingen trekkes det blant annet fram forslag om reformer for å gi unge med kort botid i Norge bedre grunnskoleopplæring, slik at de kan gjennomføre videregående opplæring. Også språkkrav trekkes fram som en viktig faktor.

– Vi arbeider med å erstatte kravet om et visst antall timers undervisning i norsk, med et krav om at alle faktisk lærer seg norsk, står det i meldingen.

Venstre-leder Trine Skei Grande og KrF-nestleder Kjell Ingolf Ropstad, som også var til stede under fredagens framleggelse, understreker dessuten viktigheten av tiltakene regjeringspartiene ble enige om på Granavolden.

– Rødt får bruke tid på å ta de rikeste. Vi er mer opptatt av å løfte de fattigste, og det gjør vi gjennom grepene i regjeringsplattformen, sier Grande.

• Ulikhetene i Norge øker. Her er ekspertenes råd for å utjevne forskjellene