ASLAK BODAHL

aslak@lomedia.no

Det er konklusjonen til to ledende forskere før fredagens varslede stortingsmelding fra regjeringen om økende ulikheter i makt og rikdom. Halvannet år etter SVs forslag om en stortingsmelding om forskjells-Norge ble foreslått i Stortinget, har regjeringen kommet i mål.

– Økning av formuesskatt og gjeninnføring av skatt på arv er to av de mest effektive tiltakene for å gjøre noe med ulikhetene. For begge disse tiltakene er det rimelig å ha skattefrie satser, slik at vanlige folk ikke trenger å betale skatt på formue og arv, sier Marianne Nordli Hansen, professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, til FriFagbevegelse.

Mer verdier på toppen

De én prosent mest velstående har om lag 45 prosent av all finansformuen her i landet, ifølge Nordli Hansens forskning. Overklassen i Norge består i dag av cirka 6-7 prosent av befolkningen.

Forskeren påpeker at det er viktig å skille mellom ulikhet i inntekt og formue i Norge. Formue har blitt mer skjevt fordelt de siste årene. Årsaken er i stor grad at de på toppen av formuesfordelingen stadig har mer verdier i aksjer og andre verdipapirer, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Da er det naturlig å trekke inn kutt i formuesskatten som en viktig politisk endring. Avskaffelsen av arveavgift er en politisk endring som medfører at det blir enklere å overføre formue mellom generasjonene, understreker Nordli Hansen.

• Forskjellene øker i Norge, ifølge SSB og TBU. Nå blir det debatt i Stortinget om fordelinga av makt og rikdom

Demper utviklingen

Rolf Aaberge, anerkjent forsker i SSB, sier seg enig med Nordli Hansen.

– Både på kort og lang sikt vil innføring av arveavgift og økt selskaps- og formuesskatt bidra til å dempe den utviklingen vi har hatt de siste 40 årene, sier han til FriFagbevegelse.

– Hvis man lykkes i å gi befolkningen en god utdanning og kvalifikasjoner for et arbeidsmarked i endring, vil det selvsagt også ha en positiv effekt, føyer han til.

Høyre-Frp-regjeringen fjernet arveavgiften 1. januar 2014. Den gamle arveavgiften var på mellom 6 og 15 prosent av arv eller gaver over 470.000 kroner. Arv til ektefelle var ikke avgiftspliktig.

Saken fortsetter under bildet.

Marianne Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo.

Eline Lønnå

• Lønsforskjellane aukar: Null lønsvekst for dei dårlegast løna dei siste ti åra

Klassekamp fra oven

Det er flere samfunnsforhold som i dag påvirker ulikhetene i negativ retning.

– Det kan virke som det har blitt større gjennomslag for klassekamp fra oven - altså at grupper på toppen av samfunnshierarkiet lykkes i å få tilgang til større goder, sier Hansen. Hun nevner endring i formuesskatt og opphør av arveavgift som eksempler.

Økning av lederlønninger, også i offentlig sektor, er et annet eksempel.

– For å forklare dette brukes det i det engelske språket begrepet «opportunity hoarding», som kan oversettes med tilkarringsvirksomhet eller å ha «sugerør i statskassa», sier hun.

De to viktigste faktorene som påvirker dagens ulikheter negativt er innvandring fra fattige land og økningen i inntektene til de som har kapitalinntekt som hovedinntekt, ifølge Aaberge.

– Det har også vært en økning i lønnsulikheten. Ikke minst på grunn av økende lederlønninger i stat og kommuner, slår SSB-forskeren fast.

• Direktørene fikk høyere lønnshopp enn ventet. Også lederne må vise moderasjon, krever Frps arbeidslivstopp

Motvirker ikke trend

Etter vendepunktet rundt 1980 har inntektsulikheten økt jevnt og trutt i Norge fram til i dag.

– Viktige drivere bak utviklingen er liberaliseringen av kreditt- og boligmarkedene på 1980-tallet, ringvirkninger av oljevirksomheten, skattereformen i 1992, innvandringen fra fattige land de siste 20 årene og redusert selskaps- og formuesskatt de siste årene, sier Aaberge.

Hovedmønsteret i Norge er at ulikhetene har økt, også i perioden da de rødgrønne partiene satt i regjering fra 2005 til 2013, mener Nordli Hansen.

– I et langt tidsperspektiv har konsentrasjon av inntekter og formuer økt i Norge, uansett regjering. Det er lite som tyder på at regjeringers partifarge motvirker den langsiktige trenden med økende ulikheter i makt og rikdom i Norge, forklarer forskeren.

Ulikhetene i Norge var spesielt sterk fram til 2007. Deretter falt ulikheten som følge av den internasjonale finanskrisen året etter.

– Ulikheten har økt etter 2008, men foreløpig ikke kommet tilbake på samme høye nivå som i 2006 og 2007, sier Rolf Aaberge, som gjør oppmerksom på at SSB har tatt hensyn til de totale eierinntektene i bedriftene i denne beskrivelsen av inntektsulikhetene.