HELGE RØNNING BIRKELUND

helge@lomedia.no

– Jeg er ikke overrasket i det hele tatt. Dette har vi snakket om lenge. Ulikhetene i arbeidslivet øker. Det er en blindsone når høyresiden i norsk politikk snakker om innvandring alene og ikke om arbeidslivet når de forklarer hvordan ulikhetene oppstår, sier Audun Lysbakken til FriFagbevegelse.

Teknisk beregningsutvalg (TBU) og Statistisk sentralbyrå har kommet med tall som viser en urovekkende stor økning i ulikhetene.

De ti prosent med høyest lønn har hatt en økning i reallønnen på 15 prosent de siste ti årene, mens de ti prosentene med minst lønn på har stått på stedet hvil.

Økende forskjeller

Omtrent 285.000 kroner var gjennomsnittlig årslønn til de ti prosentene med lavest lønn i fjor, mens de ti prosentene med høyest lønn dro inn i overkant av 1,1 million kroner i snitt. I 2008 var tallene omtrent 231.000 kroner og 796.000 kroner, for de ti prosentene på henholdsvis bunnen og toppen.

I 2018 hadde de dermed hatt en lønnsvekst på henholdsvis 23 og 38 prosent. Trekker en prisveksten fra lønnsøkningen, har veksten i reallønna vært 0 prosent for de lavest lønna, mens den for de med høyest lønn har vært 15 prosent.

Melding om ulikheter

Fredag kommer ifølge sikre kilder regjeringen med en stortingsmelding om økende ulikheter i makt og rikdom i Norge. En stortingsmelding er et dokument fra regjeringen til Stortinget om en sak som regjeringen ønsker å få drøftet, men uten at det er knyttet til et ferdig forslag til lovvedtak.

Det var Audun Lysbakken som i sin tid foreslo nettopp dette på tampen av trontaledebatten i 2017. Forslaget ble raskt omfavnet av både Høyre og Frp, selv om de ikke var enig i at konklusjonen kom til å bli at det er økende ulikheter og utenforskap. Forslaget ble enstemmig vedtatt.

SV-lederen er imidlertid spent på hvilken plass arbeidslivet får i denne meldingen.

– Sannheten er at regjeringen hittil har vært fullstendig uinteressert i sosial dumping og i forholdene for de som tjener minst og har de tøffeste jobbene i landet. Lavtlønte arbeidsfolk er den mest usynliggjorte gruppen i norsk politikk som vi snakker alt for lite om. Disse tallene må være en vekker, mener Audun Lysbakken.

Det finnes ingen eksakt statistikk over dette, men SV-lederen mener det i en stor grad er yrkesgrupper hvor organisasjonsgraden er lav som tjener dårligst.

– Det aller viktigste vi kan gjøre for å minske forskjellene er å styrke fagbevegelsens kampkraft, mener han.

– Regjeringen forstår ikke hvilken grunnmur fagforeningen er

Tre tiltak

Han mener regjeringen må komme tre helt klare tiltak for å bøte på dette.

– Som politikere må vik gjøre alt vi kan for å øke organisasjonsgraden. Det må bli lettere å bli organisert. Fagforeningsfradraget må opp. Det løser ikke alt, men det viser en interesse for å få opp organisasjonsgraden, mener han.

Han mener det er påfallende at i regjeringsplattformen er de som er organisert den eneste gruppen som har fått klar beskjed om at de ikke får noen form for skattelette.

– Det må bli lettere å allmenngjøre tariffavtaler. Dokumentasjonskravene er så omfattende at det er vanskelig å nå fram med kravet om allmengjøring. Derfor må terskelen for å kunne kreve og få gjennomslag for allmenngjøring bli lavere, mener SV-lederen.

– Også forventer jeg en tøffere innsats mot arbeidslivskriminalitet. Alt som foregår i den svarte økonomien påvirker også betingelsene i det øvrige arbeidslivet og er med på å presse ned lønningene. Arbeidstilsynet må få større muskler, og straffene for å bryte den må bli langt større. Det skal ikke lønne seg å drive med arbeidslivskriminalitet.

EØS-debatten

Audun Lysbakken mener også dette er en del av EØS-debatten.

– Det er ingen tvil om at måten EØS-reglene overstyrer norsk arbeidsliv er et problem og gjøre at vi ikke har god nok kontroll til å sikre både arbeidsinnvandrere og arbeidere som allerede i Norge gode norske lønns- og arbeidsbetingelser. Det ser vi når norsk regelverk kan overstyres fra Brüssel, mener Audun Lysbakken.

Jubler for svenske SV sitt beste resultat på 20 år

Så stort omfang at hverken fagbevegelsen eller myndighetene har kontroll