JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Direktørene fikk høyere lønnshopp enn ventet. Også lederne må vise moderasjon, krever Frps arbeidslivstopp

Så lenge arbeidsfolk har vist moderasjon i flere år, må også lederne gjør det samme, mener Frps Erlend Wiborg.
Frps Erlend Wiborg er leder av arbeidskomiteen på Stortinget. Han maner til moderasjon blant administrerende direktører i privat sektor og offentlig forvaltning.

Frps Erlend Wiborg er leder av arbeidskomiteen på Stortinget. Han maner til moderasjon blant administrerende direktører i privat sektor og offentlig forvaltning.

Sissel M. Rasmussen

Tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU), som ble lagt fram av utvalgets leder Ådne Cappelen mandag, viser at snittlønna for direktører økte litt mer enn ventet 2018.

Nøkkeltallene for fjorårets lønns- og prisvekst danner grunnlaget for årets lønnsoppgjør. TBU er et regjeringsoppnevnt utvalg med representanter fra alle de store organisasjonene i fagbevegelsen og på arbeidsgiversida.

Ikke aksept

Økningen i snittlønna fra september 2017 til september 2018 var 3,2 prosent for administrerende direktører i privat sektor inklusive offentlig eide foretak og 3,3 prosent for toppledere og administrerende direktører i offentlig forvaltning. Snittlønna i denne perioden var på henholdsvis 945.000 kroner og 1.090.800 kroner.

Til sammenligning var lønnsøkningen for alle lønnstakere i samme periode 2,9 prosent. Snittlønna for en industriarbeider i en NHO-bedrift var på 476.900 kroner i 2018. Kommuneansatte tjente i snitt 516.400 kroner.

– Nå har arbeidstakerne vist moderasjon i flere år. Det har også vært nødvendig. Det betyr samtidig at lederne må være sitt ansvar bevisst. I motsatt fall vil det ikke være aksept for moderate lønnsoppgjør ved senere anledninger, sier Erlend Wiborg (Frp), leder av arbeidskomiteen på Stortinget, til FriFagbevegelse.

Prisene økte like mye som lønna i fjor. Arbeidsfolk fikk nær ingenting mer å rutte med

Forventer det samme

Staten forvalter eierskapet i selskapene gjennom flere ulike departementer, og Næringsdepartementet har ansvaret for statens eierskapspolitikk.

– Statens forventning er at godtgjørelsen til ledende ansatte i disse selskapene skal være konkurransedyktig, men ikke lønnsledende, og at styrene skal bidra til moderasjon, skriver kommunikasjonssjef Martine Røiseland i Nærings- og fiskeridepartementet til FriFagbevegelse.

Hun vil ikke svare på tallene som kommer fram i TBUs rapport, men sier de vil komme med sin egen rapport i juni 2019.

– Når det gjelder lønnsutviklingen i selskaper med statlig eierandel, er det uklart hvordan disse har påvirket TBU-tallene. I Statens eierberetning for 2018, som blir presentert i juni 2019, vil det som tidligere år gis en oversikt over veksten i samlet godtgjørelse for administrerende direktører i selskaper med statlig eierandel, opplyser hun.

Tre av fire LO-medlemmer vil bytte regjering

SV: Større avstand

– Tallene fra TBU viser at forskjellene øker. Den økonomiske eliten fortsetter å dra ifra, og avstanden mellom eliten og vanlige arbeidsfolk blir større, sier SV-nestleder Kirsti Bergstø til FriFagbevegelse.

Hun betegner lønnsutviklingen som alvorlig og tar til orde for en politikk som omfordeler.

– Skattepolitikken må forbedres til fordel for vanlige folk. De som har mest må også bidra mer, understreker hun.

Erlend Wiborg sier seg uenig og kaller utspillet fra Bergstø for «standard SV-politikk», selv om han har forståelse for at folk reagerer når direktørlønningene øker mer enn lønnsveksten for alle lønnstakere.

– Vi har gitt 10.000 kroner i skattelette til familier med en gjennomsnittsinntekt. Det er det viktig å fortsette med. Vanlige folk skal få mer av sine egne penger, kommer det fra Wiborg.

Nå tar eierne mer av verdiskapninga: Arbeidsfolk må få en større del av kaka, krever LO-lederen

Henger etter

For de ti prosentene med lavest lønn (desil 1) har lønnsutviklingen fra 2008 til 2015 vært svakere enn snittet.

– Den nederste desilen er ikke de samme personene hele veien, men det sier likevel litt om at noen i den nederste lønnsstigen er blitt hengende etter og bidratt til å øke gapet i lønnsfordelingen, sier Ådne Cappelen.

Inntektsklassene er delt inn i desiler – desil 1 består av de ti prosentene med lavest lønn, desil 2 består av de ti prosentene som tjener nest dårligst, og så videre opp til desil ti, som er de ti prosentene med best lønn.

Ap må vise oss handlingsrommet i EØS-avtalen, krever Rødt

Arbeidsinnvandring

På spørsmål fra FriFagbevegelse om årsaken til at de med lavest lønn har hatt en lav lønnsvekst, svarer Cappelen at arbeidsinnvandring kan være ett moment. Han synes det er vanskelig å spekulere, og legger til at det kan være mange andre momenter inne i bildet.

– Dette har vært gjenstand for betydelig forskning og diskusjon etter rapporten som kom fra Frisch-senteret tidligere i år, sier utvalgslederen. Etter å ha kartlagt 1,1 millioner mennesker født i Norge, er nemlig ikke forskerne i tvil om at innvandrere har tatt jobbene fra nordmenn i lavere sosiale lag.

Fra 1992 til 2016 økte innvandrernes andel i den voksne befolkningen i Norge fra 5 til 18 prosent, og kartleggingen viser at de som kom i arbeid begynte i yrker som tidligere var dominert av norskfødte fra lavere sosiale lag.

Annonse
Annonse