NTB

Enigheten ble kunngjort etter et hastemøte mellom Juncker og Storbritannias statsminister Theresa May i Strasbourg mandag kveld.

Tre nye dokumenter vil bli lagt fram for de folkevalgte, opplyser May – akkurat tidsnok til den nye avstemningen om utmeldingsavtalen som er planlagt i Underhuset tirsdag kveld.

Ifølge Juncker er det uaktuelt å forhandle mer hvis avtalen stemmes ned på nytt.

– I politikken får du noen ganger en annen sjanse. Det som teller, er hva du gjør med denne andre sjansen. For det blir ingen tredje sjanse, advarer Juncker.

– Det blir ingen nye forhandlinger. Dette er alt.

Kaotisk innspurt

Den nye enigheten kom på plass etter en intens og kaotisk forhandlingsinnspurt mandag.

Diplomatkilder beskriver diskusjonene som svært vanskelige, med harde konfrontasjoner og til dels dyster stemning i møterommene i Brussel.

Samtidig er usikkerheten stor om hvordan enigheten vil bli mottatt blant de folkevalgte i London. Labour har allerede gjort det krystallklart at partiet vil stemme mot avtalen.

– Kveldens avtale med EU-kommisjonen inneholder ikke noe som er i nærheten av de endringene Theresa May lovte Parlamentet, sier Labours partileder Jeremy Corbyn.

– Statsministerens forhandlinger har mislyktes, sier han.

Les også: Brexit: Her er nei-folket

Tre dokumenter

Mays overordnede mål i forhandlingene har vært å tvinge fram nye innrømmelser fra EU om avtalens kontroversielle løsninger for irskegrensa, som statsministeren ser på som hovedgrunnen til at et knusende flertall sa nei til avtalen da den kom opp til avstemning i Underhuset for første gang i januar.

Det viktigste elementet i enigheten som nå er på plass, er et «juridisk bindende instrument» med nye garantier om reserveløsningen.

I tillegg er det nådd enighet om et nytt supplement til en politisk erklæring som EU og Storbritannia har forhandlet fram om rammene for det framtidige forholdet.

Men den britiske regjeringen vil også legge fram et tredje dokument for Underhuset, opplyser May.

Det tredje dokumentet er en ensidig erklæring fra den britiske regjeringens side om hvordan Storbritannia tolker innholdet i brexitavtalen.

Les også: Dette er brexit-alternativene

Meklingsorgan

Mays nestkommanderende David Lidington presenterte hovedtrekkene i enigheten for Underhuset akkurat idet May avrundet møtet med Juncker i Strasbourg.

De nye garantiene skal ifølge Lidington sikre at EU ikke kan holde Storbritannia fanget i den såkalte reserveløsningen på ubestemt tid. Forsøk på dette, forklarte Lidington i Underhuset, vil utgjøre et eksplisitt brudd på juridisk bindende forpliktelser som begge parter nå stiller seg bak.

Forsøker EU seg likevel på å holde britene fanget, vil Storbritannia ha rett til å klage saken inn for et uavhengig meklingsorgan.

En slik klagesak vil i siste instans kunne gi britene rett til å sette reserveløsningen ut av spill.

Meld deg på nyhetsbrevet vårt

Juridisk analyse

Det nye avtaleverket vil nå bli tatt opp til debatt i Underhuset tirsdag ettermiddag, med selve avstemningen ventet rundt klokka 20 norsk tid tirsdag kveld.

I forkant av debatten vil Storbritannias regjeringsadvokat Geoffrey Cox dessuten legge fram en egen analyse for å vurdere om det EU og Storbritannia er blitt enige om, holder vann juridisk.

Cox har spilt en framtredende rolle i sluttfasen av forhandlingene, og vurderingene hans kan nå få stor betydning for hvordan de folkevalgte stiller seg til avtalen.

Irlands statsminister fornøyd

Irlands statsminister Leo Varadkar er fornøyd med tillegget til brexitavtalen som EU og den britiske regjeringen er kommet fram til.

Varadkar mener tillegget ikke setter spørsmålstegn ved reserveløsningen som skal avverge grensehindre mellom Nord-Irland og Irland dersom en permanent brexitavtale ikke kommer på plass.

– Jeg håper nå at utmeldingsavtalen vil bli vedtatt av det britiske Parlamentet, sier Varadkar.

Det juridisk bindende tillegget i brexitavtalen ble kunngjort etter et hastemøte mellom EU-kommisjonens sjef Jean-Claude Juncker og Storbritannias statsminister Theresa May mandag kveld.

Tillegget inneholder blant annet garantier som skal forsikre brexit-tilhengerne om at EU ikke kan holde dem fast i en tollunion de ikke ønsker på ubestemt tid.

Formålet med denne reserveløsningen, ofte omtalt som en «backstop» for irskegrensa, er å sikre at det ikke blir nødvendig å innføre kontroller på grensa mellom Irland og Nord-Irland.

Dette blir EUs yttergrense etter skilsmissen, men en åpen grense her regnes som avgjørende for å sikre fortsatt fred på øya.

Følg oss på Facebook