SVEIN-YNGVE MADSSEN

sym@lomedia.no

God inntekt gir deg høyere grad av medbestemmelse og medvirkning. Det viser Arbeidsforskningsinstituttets (AFI) ferske Medbestemmelsesbarometeret 2019. Det er også en sammenheng mellom kjønn og inntekt. Og undersøkelsen viser at kvinners opplevde innflytelse på egen arbeidssituasjon er lavere enn menns.

– Skal du ha medbestemmelse bør du være mann og tjene godt, sier Aud Marit Sollid, 1. nestleder i Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT), og understreker at hun mener det som en spissformulering.

p

Hierarki avgjør

AFI-forsker Mari Holm Ingelsrud peker på de store forskjellene i arbeidslivet mellom de 80 prosentene som er fast ansatt og de resterende 20 prosentene som har mer atypiske ansettelsesforhold i form av innleie, deltid, midlertidighet og ekstrahjelper.

De som er i bunnen av dette hierarkiet opplever størst grad av usikkerhet og har også minst innflytelse. Disse arbeidstakerne er mer redde for å miste jobben og tror i mindre grad at de lett kan finne en ny jobb som er minst like bra. De har liten forutsigbarhet og opplever også i mindre grad enn fast ansatte sikkerhet mot skader.

– De som jobber i en atypisk tilknytningsform ønsker ikke å jobbe slik i framtida. Det er på mange måter et nødvendig onde, sa Mari Holm Ingelsrud under presentasjonen av barometeret 10. april.

Hun understrekte også at undersøkelsene i liten grad klarte å fange opp de som befinner seg utenfor det etablerte arbeidslivet. Og det forskjønner bildet av norsk arbeidsliv, antok hun. Andelen fagorganiserte som svarte er også høyere enn gjennomsnittet i befolkningen.

Modellen sviktes

2019-barometeret viser at arbeidstakernes innflytelse på egen jobb er noe høyere i 2018 enn den var i 2017 og 2016, men fremdeles langt lavere enn i 2009. Forklaringen er at innflytelsen følger de økonomiske konjunkturene.

Kåre Hagen, leder for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved OsloMet, påpekte at hovedavtalen ble inngått i 1935 som var en vanskelig tid for landet. Nettopp da så man behovet for samarbeid. I dag ser det ut til at vurderingene er annerledes. For i perioder med store omstillinger så synker graden av medbestemmelse og innflytelse.

p

Hagen var også bekymret over at nettopp de sektorene som i framtida står overfor de største utfordringene, sliter mest med å involvere de ansatte. Det er nemlig store forskjeller mellom sektorene og på bunnen finner vi pleie- og omsorg, barnehager og skoler sammen med politi, forsvar og rettsvesen.

– Hvorfor opplever vi mer kontroll og standardisering og mindre samarbeid i vanskelige tider, undret FLTs 1. nestleder Aud Marit Sollid.

– Det er jo nettopp i dårlige tider vi trenger den norske modellen. Gevinsten er aller størst i krevende perioder, understrekte hun.

Medbestemmelsesbarometeret viser at de som har opplevd omstilling på arbeidsplassen de siste to årene skårer lavere på alle former for innflytelse, enn de som ikke har vært i omstilling.

Tariff betyr noe

Barometeret viser at det er store forskjeller mellom bransjer, sektorer og tariffområder. Innflytelsen på styring og organisering av virksomheten er høyest i KS-området og statens tariffområde, og lavest i Virke- og Spekter-området. I KS-området har arbeidstakerne betydelig mer innflytelse på egen arbeidssituasjonen enn i resten av norsk arbeidsliv. Det er de statsansatte som opplever lavest innflytelse.

Et annet funn er at de som har avtalefestet lønn har større innflytelse på egen arbeidssituasjon enn de arbeidstakerne som får fastsatt lønna individuelt.

Utenlandsk påvirkning

Tor Hæhre, seniorrådgiver hos Lederne, trakk fram den unike situasjonen i Norden.

– Vi er i en særstilling. I andre europeiske land vet de ikke hva trepartssamarbeid er. Men vi ser at modellen er under press og at det er farlig å ta den for gitt, advarte han.

Barometeret viser at virksomheter der den største eieren er utenlandsk, opplever en lavere innflytelse enn arbeidstakere i norske bedrifter. Denne forskjellen mellom norsk og utenlandsk eierskap har økt siden 2016.

p

Fortsetter arbeidet

Medbestemmelsesbarometeret eies av et partnerskap bestående av AFI og de fem forbundene, Lederne, Forskerforbundet, Legeforeningen, Politiets Fellesforbund og FLT – Forbundet for ledelse og teknikk. TNS Kantar står bak faktaundersøkelsen basert på drøye 3000 svar.

Under presentasjonen av årets rapport ble det flere ganger uttrykt behov for å gå grundigere til verks. Det gjaldt blant annet mangel på likelønn, hvordan lønnsnivået påvirker graden av innflytelse og hvorfor det er så store forskjeller mellom tariffområdene.

Og ikke minst det store spørsmålet: Hvor robust og stabil er egentlig den norske arbeidslivsmodellen?