JAN-ERIK ØSTLIE

jan.erik@lomedia.no

Det kan høres spredt latter i salen. Så forteller hun om den arbeiderstyrte bedriften Mondragon i Baskerland i Spania. Det er altså mulig, mener Ekman.

Årets Manifestkonferanse samlet om lag 700 fagorganiserte fra fjern og nær. Ekman, en av foredragsholderne, kom helt fra Sverige.

– Det fins jo ingen sosialdemokratisk dagspresse lenger, og i Sverige er de aller fleste avisene liberale. Derfor trenger vi progressive tankesmier, mener Kajsa Ekis Ekman.

Egentlig kom hun til Manifests årskonferanse for å snakke om robotisering i arbeidslivet. Så ble tema demokrati på arbeidsplassen i stedet.

– Hvorfor ville du komme i det hele tatt?

– Fordi det for meg er perfekt å snakke til så mange fagforeningsfolk. Denne typen konferanser har vi ikke i Sverige, sier Ekman.

Tankesmier som Manifest og Agenda har svenskene også i for eksempel Katalys, Arena og Tiden, men hun mener Manifest har lykkes bedre fordi Manifest er så offensive. At både Manifest og Agenda eksisterer ved siden av hverandre i Norge, mener hun er fint – da dekkes hele det politiske spektret på venstresiden.

Les også: Dette kan redde velferdsstaten, mener historiker: – Norge må gjøre det samme med data som de gjorde med oljen

Alle i samme tog

Ekman hadde nylig en artikkel om økonomen Rosa Luxemburg på trykk i Klassekampen der hun blant annet skrev at «arbeiderbevegelsen trasker i samme spor som om ingenting har skjedd på 100 år».

Med dette mener hun å trekke opp skillet mellom reformistene og de revolusjonære, en todeling som fortsatt brukes retorisk i Sverige og blant annet fører til at de ulike fraksjonene går i to ulike tog både 8. mars og 1. mai.

Dette til tross for at hun mener at reformistene, som stort sett representeres av Vensterpartiet, ikke kommer med noen reformer lenger og de revolusjonære ikke ønsker noen revolusjon, og dermed egentlig ikke er revolusjonære i det hele tatt.

– Alle burde gå i samme demonstrasjonstog, slår hun fast.

Robotiseringen

Men sjøl om det ble litt endring på hennes tema under konferansen, har hun likevel tenkt gjennom hvilke fordeler og ulemper som robotenes inntog i arbeidslivet medfør.

– Robotisering betyr ikke mindre arbeid, men mer arbeid. Og annet arbeid. Alt blir mer arbeidsintensivt. Mange klassiske arbeideryrker hvor menn er i overvekt forsvinner, mens mange tunge kvinnedominerte yrker vil bestå nesten som i dag. Du kan ikke erstatte mennesker for eksempel i omsorgssektoren. For robotene kan ikke gjøre alt, sier hun.

16-årsgrense for smarttelefon

Framtidsvisjoner og digitalisering var temaet på årets Manifestkonferanse. Vil ny teknologi sikre frihet for de mange, eller samles makten hos noen få? Det var ett av mange spørsmål som ble stilt.

Ekman er som alle oss andre klar over at gigantselskaper som for eksempel Amazon, Google og Facebook etter hvert har fått en enorm makt også her til lands. Hun liker det ikke, men er likevel ingen tilhenger av å nasjonalisere dataene.

Infrastrukturen, derimot, mener hun bør nasjonaliseres. Og en politisk regulering av de store selskapene ser hun også som en fordel.

– Jeg ble veldig imponert over den norske filosofen som snakket om at han ville forby ungdom under 16 år å ha smarttelefon, sier hun.

Filosofen er for øvrig Einar Duenger Bøhn.

Les også: Arbeidarklassen er borte fra TV-skjermene: – TV har blitt en slags flukt, der man bare skal se rike mennesker

Finanskrisa og Syriza

Hva så med journalistikken? Hvor utsatt er den for ny teknologi og digitalisering?

– Kostnadene har gått ned, og lønnsomheten faller i mediebransjen. Ungdom under 30 leser journalistikk bare på nettet, men må betale for alt nå. Jeg vil skrive for alle, sier journalist Ekman. Som også har skrevet bøker. Blant annet om finanskrisa i Europa med et spesielt blikk på Hellas – det landet som ble rammet hardest.

– Det er jo ingen akutt krise lenger, men befolkningen har betalt en høy pris. Min generasjon er barnløse. Det skyldes utelukkende den økonomiske krisa med en ungdomsarbeidsledighet på nærmere 50 prosent ble det aldri råd til å få barn. Den politiske høyresiden burde vært stilt til ansvar for dette. Arbeidsledigheten er fortsatt høy, men bankene har fått penger igjen.

– Men Hellas har jo hatt en venstreorientert regjering med Alexis Tsipras fra Syriza som statsminister. Er det ikke de som har sviktet her?

– Jeg trodde også på Syriza og har intervjuet Tsipras to ganger. Jeg spurte ham dessverre ikke om hvordan han ville ta Hellas ut av krisa. De hadde ikke utarbeidet noen plan B og var altfor dårlige når de skulle forhandle med Angela Merkel og EU.

Demokrati fungerer

– Når skal arbeiderstyrte bedrifter gjøre sitt inntog i Norden? spør Ekman forsamlingen på Sentrum Scene i Oslo der årskonferansen arrangeres. Og lurer på hvem som skal overta for en gjeng med aldrende ledere og eiere. Svaret hennes er så klart de ansatte. I Sverige forteller hun at det både er syndikalister og kapitalister som ønsker seg arbeiderstyrte bedrifter. Men det må vel og merke gjøres innenfor et kapitalistisk system.

– Et dilemma er imidlertid at arbeiderne ikke kan overta en bedrift uten eiernes vilje. Arbeiderstyrte bedrifter vil demokratisere arbeidslivet. Og forskning viser at demokrati fungerer. Da må vi innføre det på arbeidsplassene våre også, sier Kajsa Ekis Ekman.