Eirik Dahl Viggen

edv@lomedia.no

Norsk kriminalomsorg har siden 2018 drevet et friomsorgsprosjekt som del av arbeidet med å modernisere justissystemet og strafferettskjeden i Ukraina.

Siste del av prosjektet ble fra januar 2020 finansiert med nesten 36 millioner kroner via det norske utenriksdepartementet. De fem nordmennene i Norwegian Rule of Law Advisors to Ukraine (NORLAU) er sendt hjem. Ni ukrainske kontraktstakere er igjen i Ukraina eller har flyktet fra landet.

«Daniela», som har jobbet som tolk for det norske prosjektet, har søkt tilflukt hos slektninger.

– Hvis denne forbannede krigen tar slutt, hvis jeg overlever og fortsatt er i Ukraina, vil jeg fortsette å arbeide. Nå vet jeg ikke engang om hjemmet mitt finnes lenger.

Leiligheten hennes ligger i Kyiv, forteller hun til NFF-magasinet, rett ved tv-tårnet som tirsdag ble sprengt av en russisk rakett.

Tolket for nordmennene

«Daniela» ble født i sovjettida. Med en universitetsgrad i lingvistikk har hun i ti år arbeidet som tolk og oversetter. Det ble også et nødvendig oppdrag i nordmennenes møte med innsatte og ledere i Ukrainske fengsler.

LO Stat: Norge må ta imot et stort antall flyktninger fra Ukraina

Tre dager før den russiske invasjonen 24. mars, dro «Daniela» til fødebyen sin for å feire moras bursdag. Der ble hun værende, sammen med familien sin. På veggen bak henne henger et fargerikt verdenskart og flere barnetegninger. Selv om hun ikke får jobbet nå, løper den norske kontrakten hennes ut juni, da prosjektet skulle avsluttes.

– Jeg er veldig glad for at jeg fikk sjansen til å arbeide for noe viktig, å jobbe med dette teamet, å være med og bygge opp menneskerettighetene til straffedømte, forteller hun.

Fengselsreform på vent

– Det er trist å se det som skjer der nå. Det tar tid å bygge opp et demokrati i et så stort land, da er det sterkt når de har en ytre fiende som smeller til, sier leder for Ukraina-teamet, Siri Fjørtoft, på telefon fra hjemmekontoret på Osterøy.

OPPBYGGING: Siri Fjørtoft har vært involvert i utviklingsprosjekter med kriminalomsorgen i flere land, her fra Moldova i 2015.

privat

Fjørtoft er tilknyttet Bjørgvin fengsel og har hatt permisjon fra jobben som leder ved Lyderhorn overgangsbolig i Bergen. Hun skulle egentlig reist tilbake til Kyiv i januar, men fikk beskjed om å bli hjemme, det var for farlig. Nå har hun kontakt med det ukrainske teamet via skjerm.

Prosjektet er et bilateralt samarbeid med ukrainske justismyndigheter. Nordmennene arbeidet sammen med lokale eksperter med erfaring fra offentlig sektor og organisasjoner. Hovedkontoret var i Kyiv. Herfra etablerte de to såkalte pilotkontorer for friomsorgen i to byer. De samarbeidet med et kvinnefengsel og et mannsfengsel i begge byene, som nå er under bombeangrep.

Sammen med lokale krefter klarte de å etablere en «Way Back Unit» i mannsfengslet, inspirert av den norske organisasjonen med samme navn.

FRAMSKRITT: I dette fengselet har norsk kriminalomsorg vært involvert i å etablere gruppeprogram og tilbakeføring blant 600 innsatte.

Anastasia Gornostai/transitmag.no

Utrygge fengsler

Fengselsstraff i land som Ukraina har til nå vært mer enn frihetsberøvelse.

– Det er smerte og pine. Som i sovjettida har staten kontroll på den ytre muren, mens fangene styrer på innsiden, delt etter soner og subkulturer, sier Siri Fjørtoft.

Ifølge henne er menneskerettsbruddene mange.

Nordmennene har bodd i Kyiv og fått mange kontakter.

– Det er etter hvert mange venner og kjente der, man blir kjent med kollegaer og deres familier, og et internasjonalt nettverk. Det er hverdagsmennesker rundt oss. Alt de har arbeidet for er satt på vent, fokuset nå er overlevelse.

Ragnhild ser fangene bli sykere mens vaktlaget krympes: – Vi er veldig sårbare

Allerede dagen etter invasjonen kom nyheten om at innsatte med militær erfaring kan bli satt under våpen for å kjempe mot okkupasjonsmakta.

– Hva tror du vil skje med resten av fangene?

– Når noe slikt skjer, tappes fengsel og friomsorg for ressurser. Også personalet kan bli beordret ut for å kjempe. I krig ligger disse institusjonene, både psykiatri, sykehjem, barnehjem og fengsel, nederst på rangstigen, sier Fjørtoft.

REFORM: Siri Fjørtoft har ledet NORLAU, et samarbeidsprosjekt for å starte opp friomsorg i Ukraina.

NORLAU

Enkelte fengsler dyrker mat på innsiden, etter den gamle sovjetmodellen. Andre blir veldig avhengig av pårørende for å få mat inn. Verst er ifølge Fjørtoft det store varetektsfengselet i Kyiv, med inntil 24 mann på hver celle under ordinære forhold.

– Jeg tviler på at de har de beste planene for hva som skjer under krig. Friomsorgen klarer seg bedre, der er ikke folk innelåst. Vi må håpe og tro at de klarer seg nå, sier Fjørtoft.

Frøene er sådd

«Daniela» forteller at hun hele livet, helt fram til invasjonen prøvde å forholde seg nøytral i politiske spørsmål.

– Siden den første raketten slo ned, har jeg bare følt et sterkt sinne mot Russland og hele deres verden.

Hun håper krigen tar slutt slik at fengselsreformen kan fortsette.

– Vi har mye å lære av norsk kriminalomsorg. Vi har noen fantastiske ukrainske friomsorgsledere som er utrolig dedikerte, og en ukrainsk justisminister som støtter oss. Bare det blir mange nok mennesker som forstår og støtter at menneskerettighetene også gjelder lovbrytere, er endring mulig.