JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Arbeidsavklaringspenger:

Regjeringen gir ekstra penger for å løse AAP-floka. Det holder ikke, svarer Arbeiderpartiet

Revidert budsjett viser at regjeringen ikke tar situasjonen for de som faller utenfor på alvor, sier Lise Christoffersen (Ap)
Lise Christoffersen mener regjeringen gjør lite for å bøte på for AAP-ordningen.

Lise Christoffersen mener regjeringen gjør lite for å bøte på for AAP-ordningen.

Lise Åserud / NTB scanpix

helge@lomedia.no

– De smører litt tynt utover for å dempe noe av konsekvensene for offentlig sektor. Men ikke for de det gjelder, sier Lise Christoffersen til FriFagbevegelse.

Regjeringen har på forhånd varslet at den har satt av 15 millioner kroner til økt saksbehandlingskapasitet i Nav og 90 millioner kroner til kompensasjon for kommunenes økte utgifter som følge av endringer i AAP-reglene.

AAP står for arbeidsavklaringspenger, og gis mellom en sykemelding som kan gjelde maksimalt et år, og til man har fått avklart hvor mye man eventuelt kan jobbe etter det. Nå har regjeringen satt denne perioden til tre år. Før var den på fire år.

Langt færre på AAP

Mens det i fjor var rundt 132.700 personer som mottok AAP, anslås gjennomsnittlig antall mottakere i 2019 til å bli rundt 118.100. Altså en reduksjon på 9.100 mottakere sammenlignet med det som ble lagt til grunn i saldert budsjett.

Regjeringen bruker 2,2 milliarder mindre på arbeidsavklaringspenger

Anslaget for gjennomsnittlig antall mottakere av arbeidsavklaringspenger i 2019 reduseres med 4.600 som følge av økt overgang til uføretrygd, og med 4.900 som følge av økt overgang til andre tilstander.

Lise Christoffersen i Arbeiderpartiet er ikke imponert over hva regjeringen har presentert.

– I ABE-reformen (avbyråkratisering og effektiviseringsreformen) er det allerede kuttet 200-300 millioner kroner til Nav. Dette blir derfor ikke mye penger. Videre er dette en bekreftelse på at folk blir kastet ut av AAP etter innstrammingen fra fire til tre år. Litt under halvparten går til uføretrygd. Litt over halvparten til andre tilstander. En god del av disse går nå over til økt sosialhjelp eller privat forsørging. Mange er fortsatt ikke avklart når de tre årene har gått, påpeker Lise Christoffersen.

Hun spør seg også om de økte bevilgningene til kommunene er nok til å dekke opp ekstra sosialhjelp.

Retter ikke konsekvensene

Christoffersen, som i lang tid har engasjert seg i denne saken, mener revidert budsjett ikke retter opp konsekvensene man allerede har sett i forhold til innstrammingene.

AAP-reglene er arbeidsministerens ansvar, ikke de NAV-ansatte

– Det hjelper ikke den enkelte at det legges til penger hos kommunene, mener hun.

Innstrammingen i ordningen gjør at regjeringen i revidert budsjett sparer hele 2,2 milliarder kroner på utbetaling av arbeidsavklaringspenger. Bevilgningen foreslås redusert med 2.240 millioner kroner.

Senere i måneden skal Stortinget behandle to representantforslag om AAP-ordningen.

Lise Christoffersen røper nå at Arbeiderpartiet kommer til å støtte forslaget til SV om å reversere ordningen til å gjelde maksimalt fire år. Ap har også et eget forslag som sier at de som ikke er ferdigavklart etter tre år skal få en individuell vurdering og muligheten til å fortsette i ordningen.

– Det er først og fremst den siste innstrammingen av de to som slår ut nå, men flere vil etter hvert komme når innstrammingen til tre år begynner å slå ut. De fleste av dem som går ut nå, kommer fra vedtak om fire år, sier Christoffersen.

Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt, legger merke til at ikke en eneste krone av de avbøtende tiltakene for innstramninger i arbeidsavklaringspenger går til de som har falt ut av ordninga.

– Alt ender hos Nav eller som kompensasjon for kommunenes økte sosialhjelpsutgifter.

Etter at KrF valgte side og gikk inn i regjeringen er det klart at forslagene ikke vil få flertall.

Åpen høring

Under den åpne høringen i Stortinget tidligere i år, fortalte NTL, den største fagforeningen i Nav, om flere medlemmer som må forklare hvorfor det gis avslag, eller hvorfor de må velge endringer som ikke er faglig gode.

– Dette er en akutt situasjon som må repareres

NHO Arbeid og Inkludering ga sin støtte til Ap-forslaget om behovet for nye unntaksbestemmelse og vedtaksrutiner når det gjelder varighetsbestemmelsen i ordningen.

En stor Facebook-aksjon har engasjert folk og 22. mai - dagen før saken komme opp i Stortinget, er det varslet en demonstrasjon utenfor Stortinget. Mer enn 8600 personer har skrevet seg på som medlem av Facebook-gruppen.

Annonse
Annonse