Forskning, forskere og fagbevegelsen
Så lenge jeg har levd har det ikke vært noe hjertelig forhold mellom forskerne og fagbevegelsen. Hvorfor er det sånn? Og hvor lenge skal det vare?
jan.erik@lomedia.no
Roald Bjørklund fra Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) var for noen uker siden på LO Stats landskonferanse på Sørmarka. Bjørklund, som er professor i arbeids- og organisasjonspsykologi, har vært engasjert i opplæringen av det første kullet tillitsvalgte som har tatt organisasjonspsykologi ved UiO.
På Sørmarka sa han at fagbevegelsen er naiv og passiv når det gjelder hvordan arbeidslivet fungerer og ikke fungerer, og mente LO-skolen og andre skoleringstilbud for faglig tillitsvalgte er gammeldagse. Han sammenlignet også erfaringene ved å skolere kritiske studenter som er vant til engelsk pensum med voksne tillitsvalgte som ikke har sittet på skolebenken på mange år. Og om jeg ikke har misforstått, så kommer de tillitsvalgte ikke så godt ut av denne sammenligningen.
For jeg var ikke til stede på Sørmarka under Bjørklunds foredrag, jeg har kun lest ovennevnte på FriFagbevegelse.no. Men i slutten av mars for over fire og et halvt år siden tok jeg en modul på LO-Skolen, det som ifølge historiker Harald Berntsen en gang var «universitetet» i arbeiderbevegelsens opplæringsvirksomhet. Blant de 12 elevene på skolen var jeg den eneste med universitetsgrad og tilløp til forskerkompetanse.
Jeg skrev for øvrig en journalistisk reportasje om mine to studieuker på LO-Skolen som du kan lese her.
Skal jeg være ærlig, og med et intenst ønske om ikke å henge ut verken lærerne, innleide foredragsholdere eller medlever på LO-skolen de to mars-ukene i 2008: Jeg ble ikke særlig imponert over hva som tilbys fagbevegelsens topptillitsvalgte. Når jeg nå leser Bjørklunds kommentarer, nikker jeg gjenkjennende.
Det var ikke temaene vi gjennomgikk jeg reagerte på, men mer måten vi diskuterte dem på. At arbeiderbevegelsens historie og dagens utfordringer i arbeidslivet sto sentralt, var helt på sin plass (det dreide seg om modulen Solidaritet) – men at det var så pass lite rom for kritisk refleksjon, for innvendinger og nye synspunkter, overrasket meg noe. Til og med en så «borgerlig», «akademisk» eller «forskerorientert» diskusjonsform som å rekke opp hånda når du ville ha ordet, og vente med å si noe til du fikk det, var i all hovedsak fraværende. Vi kaklet stort sett i munnen på hverandre som om vi var i kantina på en gjennomsnittlig norsk arbeidsplass uten hvittsnipparbeidere. Mens innlagt gruppearbeid artet seg som ustrukturerte samtaler uten verken ordstyrer eller referent.
Forskere og akademikere kan være gudsjammerlig kjedelige, de kan være nærmest språklig uforståelige, de kan være tannløse og temmelig politisk impotente. Tillitsvalgte i fagbevegelsen kan i beste fall være tvert om, noe forskerne innen visse grenser kan – og bør – både merke seg og kanskje også lære noe av.
Samtidig skulle jeg gjerne sett at flere av fagbevegelsens kvinner og menn, særlig de tillitsvalgte, lærte seg noen av de mest elementære ferdighetene til akademikere og forskere. Som for eksempel evnen til kritisk refleksjon (herunder også sjølrefleksjon – det er jo ikke 100 % sikkert at dine standpunkter alltid er de eneste riktige), evnen til å anerkjenne andres standpunkter som gyldige og evnen til ikke bestandig å generalisere fra det ene eksemplet du kjenner fra egen arbeidsplass – for bare å nevne noe.
Dessuten: Jeg snakker ikke om alle tillitsvalgte, jeg snakker kanskje heller ikke om flertallet – jeg snakker om noen jeg har møtt. Og som nevnt: Det er uakademisk å generalisere.
Det er mitt bestemte inntrykk, basert mer på livserfaring fra ulike miljøer enn fra forskning, at fagbevegelsen generelt, og mange fagorganiserte spesielt, holder minst en armlengdes avstand til forskere og forskningen. Også når det gjelder arbeidslivsforskerne.
Det er også mitt bestemte inntrykk (om jeg holder forskningsinstitusjonen Fafo utenfor), og med samme utgangspunkt som ovenfor, at såkalte arbeidsfolk, arbeidsplasser, arbeidslivet eller fagbevegelsen ikke er det mest spennende forskningsobjekt for skolerte mennesker med en master- eller doktorgrad i dokumentmappa. Og de få forskere som er interesserte i for eksempel fagbevegelsens tillitsvalgte eller andre vanlige arbeidstakere, har vel knapt kjent svetten etter en gjennomsnittlig arbeidsdag – den eneste svetten de kjenner er den de opplevde foran familie og venner under prøveforelesningen til doktorgraden.
Kort sagt: Forskningen og fagbevegelsen finner ikke helt sammen. Det bør det snarest mulig bli en slutt på.
Fagbevegelsen opererer ofte på et ganske stort område, vi savner god nasjonal og internasjonal forskning på svært mange av dem. Mens det som fins av kvalitativ forskning om arbeidsliv og fagbevegelse, nærmest skriker på utnyttelse fra bevegelsens tillitsvalgte – for eksempel Fafos mange utmerkede publikasjoner og forskningsresultater.
Hva er så problemet? Er det så enkelt som ulike holdninger? Eller er det viljen til samarbeid som mangler?
Uansett – få ut fingern, kom sammen og gjør noe med det! Sett dere ned ved samme bord, snakk sammen og lær av hverandre. For det er til det beste for begge parter! Og for norsk arbeidsliv.
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av et hull i loven. Rune er blant dem
Hanna Skotheim
Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Jøran Grønstad
Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
Petter Sørnæs / Posten
Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim