Frykten på frammarsj
Søndagens valg i Finland er preget av en irrasjonell frykt hos «den lille mann», noe populistpartiet Sannfinländarna trekker veksler på.
nina.sandaas@lomedia.no
To dager før riksdagsvalget er lett å slå fast to fakta. To seierherrer vil stå fram. Den første er Jyrki Katainen, leder for det konservative Samlingspartiet og i dag finansminister. I alle meningsmålinger i vinter og vår har Samlingspartiet fått størst oppslutning blant velgerne; i den siste rykker partiet fra ytterligere og passerer 22 prosent. Dermed vil Katainen få i oppdrag å danne ny regjering.
LES: Bakgrunn om valget i Finland: «Overraskelse fra naboen»
Den andre seierherren vil være Timo Soini, den uhyre populære partilederen for Sannfinländarna (SF). Hvor stor seieren blir, er i dag det mest spennende ved hele valget. Det kan avgjøre om han blir tatt inn i varmen som regjeringsparti. For tre uker siden hadde SF over 18 prosent av velgerne og var nest største parti. Nå har partiet en støtte på 15,4 prosent. Uansett vil det betraktes som en stor framgang. SF som i dag har fem representanter i riksdagen kan få over 30.
Hva skyldes denne framgangen? Politisk analfabetisme er ett opplagt svar. Blant SFs egne tilhengere tror 20 prosent at partiet sitter med i Finlands regjering. Andre stikkord er protest mot de etablerte partiene, frykt for framtiden og mismot blant folk som har mistet jobben. Arbeidsledigheten føk i været med finanskrisen og ligger fortsatt over 8 prosent, mye høyere i øst og nord, der hjørnesteinsbedrifter i skogs- og verkstedindustrien er blitt lagt ned. Nesten 700 000 finlendere av 5,3 millioner defineres som fattige, det vil si at de tjener 60 prosent eller mindre enn medianinntekten i landet. Brødkøer er ikke god PR for dagens regjering med senterpartiets Mari Kiviniemi som statsminister.
Frykt for det nye, det ukjente, det fremmede og kanskje utfordrende er absolutt en fellesnevner blant tilhengerne. Alt var bedre før er den råde tråden i deres tankegang. Alt var tryggere før Finland ble EU-medlem og slapp å bidra med milliarder til alskens garantifonder for land som har uorden i økonomien. Statlig bistand til uviklingsland og midler til krisehåndtering ute i verden bør avvikles, ifølge partiprogrammet. Den internasjonale klimapolitikken er noe herk og Finland har egentlig nok med sitt og sine. Det beste med gamle dager var at grensene var stengt for innvandrere. Da sto den finske enhetskulturen sterkt og slik bør det helst være, mener SF som har markante nasjonalistiske trekk.
En demonstrasjon utenfor riksdagshuset i forrige er illustrerende og tankevekkende. Voldsomt sinne, ja direkte hat, sto ut av øynene på SF-tilhengerne som hadde møtt opp for å protestere mot det de kaller tvangssvensk. På plakatene sto «Pakkoruotsi on terrorismi», som betyr «Tvangssvensk er terrorisme». Det er et utbredt standpunkt blant finsktalende at de skal slippe å lære seg svensk, landets andre nasjonalspråk. Regelen ble innført med grunnskolen på 1970-tallet og betyr at de finsktalende leser svensk som fremmedspråk fra sjuende klasse. Den svensktalende minoriteten lærer finsk fra tredje klasse.
Populistiske partier er ikke noe nytt fenomen i Finland. Allerede 1970 gjorde Veikko Vennamos landsbygdsparti et brakvalg og fikk 18 representanter med seg i riksdagen. Han var samtidig med Mogens Glistrup i Danmark og sto på en lignende politisk plattform. Timo Soini har visst å spille på de samme kreftene og grumsete holdningene i folkedypet.