TORE LETVIK, ANB

– Regjeringens manglende satsing på domstolene er nå så graverende at jeg vil kalle det sultefôring. Nedbemanning og lengre saksbehandlingstider vil bli resultatet med en klar svekkelse av rettssikkerheten for folk flest, sier direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen (DA) til Dagsavisen.

Bølge av straffesaker

Han viser til at politiet har fått en økning i budsjettet på rekordhøye 1,3 milliarder kroner, og at bare økningen tilsvarer et helt domstolsbudsjett. Med et politi som nå kan etterforske og sende over flere saker til retten enn tidligere vil domstolene få en voksende bølge av straffesaker i fanget, i en situasjon hvor de selv må nedbemanne.

– Det finnes flere tegn på at antall straffesaker nå vil øke, blant annet som følge av politiets økte ressurser. Spesielt tydelig er det i landet største domstol, Oslo tingrett, som hittil i år har hatt en økning på nærmere 20 prosent i straffesaker og 30 prosent i tvistesaker, sier Langbach.

Trenger 50 straksmillioner

Med færre ansatte frykter DA-direktøren at utviklingen går i retning av lengre ventetid for partene i rettssaker. Dette vil igjen føre til vondere rettsprosesser for ofrene og svekket rettssikkerhet for den enkelte, ettersom både vitners hukommelse, bevisenes verdi og straffens virkning svekkes med tida.

– Domstolene får unna sakene raskere og mer effektivt enn noen gang tidligere, men vi opplever nå å ikke få nok ressurser til å opprettholde driften på dagens nivå. Domstolene har per i dag et akutt behov for minst 50 millioner kroner, mens lagmannsrettene og tingrettene i statsbudsjettet fikk et reelt kutt på 13,3 millioner, sier Langbach.

Storberget kritiserte

På begynnelsen av 2000-tallet var opphopning av straffesaker og sivile saker og svært lang saksbehandlingstid et stort problem som ble en het potet for Bondevik-regjeringen. En av dem som kritiserte den lange tida vitner og fornærmede måtte vente på rettssakene, var daværende stortingspolitiker og medlem av justiskomiteen, Knut Storberget. I en artikkel i Aftenposten 19. mars 2004 ga Storberget uttrykk for at den lange ventetida i straffesaker var et rettssikkerhetsproblem: «Vi er nødt til å tilføre domstolene større ressurser, slik at man kan få snudd denne trenden», skrev Storberget, som ble justisminister i 2005. Nå viser beregninger gjort av Domstoladministrasjonen at domstolene har vært budsjettaperen i alle årene etter.

Statsmakter på kollisjonskurs

Justisdepartementet mener domstolene overdriver alvoret.

– Domstoladministrasjonen har selv sagt at Norge nå har de mest effektive domstolene i Europa. I 2010 får de 10,8 millioner kroner mindre, men at denne reduksjonen i et domstolsbudsjett på 1,38 milliarder kroner skal føre til nedbemanning og økning i saksbehandlingstidene, har vi vondt for å tro, sier statssekretær Aas-Hansen til Dagsavisen. Hun understreker at departementet følger nøye med på utviklingen.

Aas-Hansen mener det ikke automatisk er slik at domstolene får mer å gjøre når politiet får økte ressurser.

– Med mer penger får politiet også mer midler til å satse på kriminalitetsforebyggende tiltak, noe som kan bidra til at færre havner i domstolene, sier Astri Aas-Hansen. (ANB)