JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Graderte sykmeldinger – mer inkludering?

Gradert sykmelding er nå en hovedstrategi i IA-arbeidet, både for å få ned sykefraværet og for å hindre at folk faller ut av arbeidslivet. Men ordningen brukes minst av de gruppene der frafallet er størst.



14.06.2012
14:38
16.12.2013 19:32

Alle er positive til gradert sykmelding: Arbeidstakerne som ønsker at arbeidsgiver skal tilrettelegge om de får behov for lavere belastning en periode. Arbeidsgiverne som ønsker reduksjon i kostnadene knyttet til sykefravær. Legene som mener arbeidsgiverne må tilrettelegge for arbeidstakerne og at arbeidstakerne ikke bør bli passive. Nav som vil bidra med sykepenger tilsvarende reduksjonen i arbeidsevnen. Arbeidsdepartementet som mener man bør arbeide det man kan og få lønn for det: «Man er ikke helt frisk eller helt syk», sier statsminister Jens Stoltenberg og arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Og ikke minst Finansdepartementet som mener at både arbeidsgiverne og arbeidstakerne må betale mer av sykefraværet for å redusere belastningen på folketrygden.

Bruken av gradert sykmelding har økt kraftig. Andelen av alle sykdomstilfeller med delvis sykmelding har økt fra rundt cirka 12 prosent i 2003 til 25 prosent i dag. Men gradert sykmelding er ikke noe nytt i norsk arbeidsliv og muligheten for å kombinere arbeid med sykepenger har eksistert siden 1911, altså i over hundre år. I 2004 kom regelendringer som ga sterkt trykk på bruk av graderte sykmeldinger. Dette resulterte i en sterk nedgang i sykefraværet. Ekspertgruppen for sykefravær foreslo vinteren 2010 igjen et økt fokus på graderte sykmeldinger, fordi det hadde virket så godt sist. Partene og myndighetene var enige i dette, men mente også at det måtte sterkere kontroll og sanksjoner til for å få alle aktørene til å dra i samme retning. Gradert sykmelding er nå en hovedstrategi i IA-arbeidet, men det er altså ulike begrunnelser for hvorfor de ulike aktørene har tro på graderte sykmeldinger som tiltak.

Vi har sett på hvem som har størst grunn til å være positiv til tiltaket. For å finne ut muligheter og barrierer knyttet til gradert sykmelding som tiltak, har vi utnyttet registerdata og svar fra en stor spørreundersøkelse blant nesten tre tusen virksomheter. Vi har også gjennomført svært mange intervjuer med arbeidstakere, arbeidsgivere, bedriftshelsetjenesten (BHT), Nav og leger for å få mer kvalitativ informasjon.

At sykefraværsprosenten går ned når andelen graderte sykmeldinger øker, er en ren matematisk sammenheng dersom ikke lengden på sykefraværet øker som følge av graderingen. Man kan derfor være fristet til å tro at en økning i graderingsandelen reduserer kostnadene knyttet til sykefravær. Men dette er ikke nødvendigvis riktig. Selv om kostnadene i folketrygden knyttet til sykefravær går ned, er dette ikke det samme som at kostnadene i virksomhetene knyttet til sykefravær reduseres. Det er heller motsatt. Dersom gradering av sykmeldinger har en kostnad i virksomhetene, vil en økning i bruken av graderte sykmeldinger gi en omfordeling av kostnadene fra folketrygden til arbeidslivet. Fordi det er vanskelig å finne nok produktive arbeidsoppgaver til dem som har behov for tilrettelegging når de har gradert sykmelding, og fordi tilrettelegging for noen går ut over andre ansatte – er det opplagt en kostnad knyttet til gradert sykmelding for virksomhetene.

Noen vil hevde at kostnadsøkning ved sykefravær for arbeidsgiveren er bra fordi de da får insentiver til å forebygge nye sykefravær. Dette kan være riktig, men det kan også bety at arbeidsgiverne får insentiver til å kvitte seg med arbeidstakere som blir kostbare å beholde om de får helseproblemer. De som blir kostbare å beholde vil være de som trenger mye tilrettelegging, for eksempel de som sliter med å få livet til å henge sammen eller de som rammes av psykiske lidelser. De som har mest sykefravær er også de som oftest blir trygdet etter langtids sykefravær. Dette er ufaglærte, sjåfører, operatører og omsorgsarbeidere. Det er disse gruppene som sjeldnest får graderte sykmeldinger. Da må man vurdere om tiltaket er treffende nok.

Når vi i tillegg finner at det er ledere, akademikere og andre som allerede har mye fleksibilitet i sin arbeidssituasjon som i størst grad får gradert sykmelding, er det grunn til bekymring for om gradert sykmelding har blitt et tiltak for dem som allerede har lavt sykefravær og lav risiko for å falle ut av arbeidslivet. Å gjøre tilrettelegginger for de med lav kompetanse og høy risiko for å falle ut av arbeidslivet, koster mer for arbeidsgiverne fordi det er vanskeligere tilpasninger som må gjøres i yrker med lav fleksibilitet. Tilrettelegging kan også øke belastningen på kolleger og føre til at flere blir sykmeldt. Det går en grense for hvor mange arbeidstakere som kan ha gradert sykmelding eller tilrettelagt arbeid samtidig. I våre undersøkelser opplyser særlig mange kommunale pleie- og omsorgstjenester, sykehus, hoteller og restauranter at de har nådd en slik grense.

Det er derfor fortsatt usikkert om vi oppnår et mer inkluderende arbeidsliv som følge av satsingen på graderte sykmeldinger. Når hensikten med tiltaket er å forhindre at folk faller ut av arbeidslivet, bør det også virke for de gruppene der risikoen er størst. Det er mulig det trengs andre tiltak for dem og at arbeidsgiverne trenger sterkere insentiver for å prioritere de mest utsatte arbeidstakerne. Vi vet en god del om insentivstrukturen i norsk arbeidsliv, men for å kunne foreslå hvordan slike virkemidler best bør utformes, etterspør vi mer finansiering av tverrfaglig forskning med et helhetsperspektiv.

Dette prosjektet ble finansiert av NHOs arbeidsmiljøfond og rapporten kan lastes ned gratis her: www.sintef.no/arbeidoghelse

(Artikkelen sto på trykk i LO-Aktuelt nr. 11/2012)

14.06.2012
14:38
16.12.2013 19:32



Mest lest

Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.

Hugo Lorentsen, som har jobbet i Drytech i 17 år, anbefaler mest husets kylling i karri. Maten pakkes for hånd og alt er nøye sjekket.

Erlend Angelo

«Magisk» norsk mat har mettet soldater og turgåere i tre tiår

Eivind Senneset

Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste

Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.

Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.

Tone Tveit

Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning

IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.

IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.

Knut Viggen

Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig

I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.

I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.

Bjørn A. Grimstad

Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år

– Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier kvinnen som nesten ble drept for det hun tror på. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.

– Norge er ikke vaksinert mot splittelse. Vi kan ikke ta demokratiet og våre verdier for gitt, sier kvinnen som nesten ble drept for det hun tror på. Terroristen på Utøya skjøt Libak i hendene, i kjeven og i brystet.

Hanna Skotheim

Ina Libak hørte folk si Nav møtte dem med mistillit. Da hun selv måtte ringe, fikk hun en aha-opplevelse

Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)

Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)

André Kjernsli

Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden

Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.

Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.

Erlend Angelo

Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende

Håvard Sæbø

Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm

Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.

Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.

Guro Gulstuen Nordhagen

Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring

Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.

Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.

ConocoPhillips Company

Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping

En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.

En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.

Leif Martin Kirknes

Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik

– Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å lede dette fantastiske forbundet med de beste folkene, sier Geir Ove Kulseth.

– Jeg kan ikke si noe annet enn at jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven med å lede dette fantastiske forbundet med de beste folkene, sier Geir Ove Kulseth.

Leif Martin Kirknes

Geir Ove Kulseth vant en uhyre jevn lederkamp. Her er reaksjonene

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og tillitvalgt for Fellesforbundets medlemmer i Foodora, Paul Olai-Olssen, anklager Foodora sin hovedkonkurrent, budselskapet Wolt, for å bidra til et useriøst arbeidsliv.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik og tillitvalgt for Fellesforbundets medlemmer i Foodora, Paul Olai-Olssen, anklager Foodora sin hovedkonkurrent, budselskapet Wolt, for å bidra til et useriøst arbeidsliv.

Roy Ervin Solstad

LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv

De to barnehagene ble drevet henholdsvis i andre etasje på bygningen til venstre og over garasjen til høyre. Leieforholdene ble avsluttet for over et år siden. Huseieren, som fortsatt benytter huset som bolig og også gjorde det i utleieperioden, har ikke fått kritikk i forbindelse med saken.

De to barnehagene ble drevet henholdsvis i andre etasje på bygningen til venstre og over garasjen til høyre. Leieforholdene ble avsluttet for over et år siden. Huseieren, som fortsatt benytter huset som bolig og også gjorde det i utleieperioden, har ikke fått kritikk i forbindelse med saken.

Bjørn A. Grimstad

Stengte «uforsvarlige» barnehager – eieren tjente millioner

Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.

Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.

Alf Ragnar Olsen

Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr

De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.

De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.

Lise Åserud / NTB

Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av

Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.

Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.

Vaggelis Kousioras / AP / NTB

Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe

SKURRER: – Det høres ikke ­veldig miljøvennlig ut å sende reklamen til Oslo for klarlegging og deretter tilbake hit for omdeling, sier Irene Kvammen på postreklamesenteret i Stavanger.

SKURRER: – Det høres ikke ­veldig miljøvennlig ut å sende reklamen til Oslo for klarlegging og deretter tilbake hit for omdeling, sier Irene Kvammen på postreklamesenteret i Stavanger.

Alf Ragnar Olsen

Irene sin jobb i Posten flyttes til Oslo: – Ikke særlig miljøvennlig

Finansminister Elisabeth Svantesson (Moderaterna) etter møtet med Axfood, Ica og Coop angående de høye prisøkningene, 21. mars 2023.

Finansminister Elisabeth Svantesson (Moderaterna) etter møtet med Axfood, Ica og Coop angående de høye prisøkningene, 21. mars 2023.

Pontus Lundahl / TT / NTB

Finansminister provosert av bonuser i dagligvarebransjen


Flere saker