Har Erik S. Reinert et økonomisk alternativ?
Boka «Spontant kaos. Økonomi i en ulvetid », har skapt debatt, spesielt på den norske venstresida. LOs sjeføkonom Stein Reegård og LO-økonom Knut Thonstad vurderer boka og Reinerts økonomiske verden.
Boka er særdeles velplassert med tanke på aktualitet, er godt skrevet og rimelig lett tilgjengelig i formen. Mange lurer på om han er veiviser for «en annen politikk» og Hallvard Bakke utroper ham i sin bokomtale (Klassekampen) til «Norges beste økonom». En like god måte å si det på er kanskje at Reinert reiser kritiske spørsmål andre økonomer kunne være flinkere til å løfte fram. At han har overbevisende svar på dem alle kan en ikke vente.
Det er nokså sjeldent i Norge at samfunnsøkonomer bidrar til samfunnsdebatten på en så bredt anlagt måte. Det er vanskelig å få tid til slikt for de som er aktive i den løpende politiske prosessen, og for dem i de rene fagmiljøer krever det adskillig politisk teft og formuleringsevne samt at det ikke gir noe særlig pluss i den akademiske karrieren.
Det er forståelig at Reinert vekker størst interesse på venstresiden. Det som berettiger dette er:
– Hans kritikk av frihandel og andre sider ved globaliseringen.
– Hans sterke argumentasjon for en aktiv statlig næringspolitikk.
– Hans sterke kritikk av håndteringen av finanssektoren.
Han avstår imidlertid både her i boka og i andre sammenhenger fra å behandle de viktigste skillelinjene mellom høyre og venstre i politikken. Disse må sies å være:
– Velferds- og fordelingspolitkk.
– Arbeidsmarkedets organisering og institusjoner (herunder fagbevegelsens plass).
Det er bare indirekte han kan tolkes som tilhenger av en omfattende velferdsstat og et høyt skattenivå.
Det mest omfordelende enkeltelementet mellom «høy og lav» i dagens skattesystem, formuesskatten, er han svært kritisk til. I en artikkel (Klassekampen 5. mai) uttrykker han frykt for en ambisiøs fordelingspolitikk.
I den grad Reinert er blitt omstridt kan det nok også skyldes at hans utsagn er blitt oppfattet urimelig generaliserende om «Blindernskolen » eller «norske økonomer ». Det er blant disse selvsagt stor bredde både i faglig og politisk orientering. Om noe skulle være direkte feil, er det forestillingen om at norske økonomer skulle være liberalistiske og mot en viktig rolle for staten i økonomien.
Det Reinert har mye rett i, er at forenklede modeller for økonomiens virkemåte kan bidra til at viktige perspektiver blir oversett i utøvelsen av praktisk politikk. Det virker riktig at økonomer både i forskning og politikkforvaltning har latt utviklingen av «nye finansmarkeder » skje uten advarsler som kunne virket forebyggende på noen av problemene.
Sentralt i Reinerts verden står ideen om at industrien har en spesiell rolle fordi den medfører stordriftsfordeler og muligheter for innovasjon. Han mener at den dominerende (nyklassiske) teorien ser bort fra teknologi og kunnskapsnivå. Han mener at innovasjonene er økonomiens egentlige drivkraft. Kapital blir per se uten innovasjoner unyttig. Han mener teorien også undervurderer institusjonenes rolle. Den vektlegger ikke nasjonalstatens rolle, og ser negativt på statsintervensjon i økonomien.
Allerede på 1950-tallet viste imidlertid økonomer at mesteparten av økonomisk vekst ikke kunne forklares med økt tilgang på arbeidskraft og kapital, men tilskrives blant annet de forhold Reinert påpeker.
Reinerts bilde av økonomifaget i Norge treffer kanskje i stedet utøverens evne og vilje til å meddele seg til offentligheten. Kritikken er imidlertid mer treffende når det gjelder det som dominerer blant angelsaksiske økonomer.
Reinerts største interesse og anerkjennelse dreier seg om forståelsen av hva som bidrar til at noen land blir rike og andre ikke.
Reinert mener det er avgjørende å beskytte industrien til en er kommet i en situasjon hvor den er blitt konkurransedyktig. Reinert er opptatt av at det nettopp er de samfunn som mest ensidig er spesialisert på landbruksvarer som er utsatt for sult. Han mener at ingen land har industrialisert uten en periode med beskyttelse av industri. Han viser til at dagens industriland først bygget ned tollmurer da de var konkurransedyktige.
Han mener at u-land bør få bygget opp industrien og så sette i gang med frihandel, slik som industrilandene gjorde og at utviklingsland må få beskytte både industri og landbruk. Reinerts budskap på disse områder samsvarer godt med for eksempel LOs forhold til industriens historisk viktige progressive rolle. Også senere utviklingssuksesser synes ofte å ha skjedd i land hvor landeierne av ulike grunner sto svakt, som de fire asiatiske tigre og senere Kina.
Reinert er sterkere tilhenger av aktiv næringspolitikk enn mange andre samfunnsøkonomer. Han sier dog lite om den praktiske tillempingen av «aktiv næringspolitikk ». En av grunnene til at denne uteblir er jo nettopp utfordringen med å finne økonomisk fornuftige kriterier og egnede måter «å gjøre det på». Departementer er jo heller ikke i sin institusjonelle logikk skapt for et slikt formål. I tillegg gir offentlighetslov og sterk medieinteresse staten særlige utfordringer blant annet som eier av børsnoterte bedrifter.
Reinerts omtale av bruk av oljepenger er det som kolliderer mest med en etablert politikk som også LO har støttet.
Mens Reinert er klar over at oljeinntekter lett kan skusles bort og bidra til press i økonomien, mener han at det kan brukes klart mer oljepenger enn i dag, bare de går til investeringer og industriell innovasjon, fordi dette i følge Reinert øker teknologisk framgang og reduserer prispresset i økonomien. Han mener det er et stort problem at vi ikke bruker mer oljeinntekter for å satse på ny energiteknologi.
Her underkommuniserer han at vi allerede bruker svært mye oljeinntekter i økonomien. Det er en viktig årsak til den høye BNPveksten i Norge som blant annet også medfører stor arbeidsinnvandring og gjør det mer krevende å innfri norske klimamål. Denne høye veksten er også en av grunnene til at norske boligpriser nominelt er nesten firedoblet siste 15 år.
Også en slik teknologisatsing vil øke presset i økonomien. Økt bruk av oljepenger til nye teknologiinvesteringer vil normalt kreve ekstra arbeidskraft og også skape større forbruk. Reinert ville kunne være mer til hjelp om han istedenfor å «by opp» den samlede etterspørsel kunne anvise en bedre mekanisme for å prioritere utviklingsfremmende investeringer på en bedre måte.
Det en savner i Reinerts bok er en konkretisering av hvordan en mer avdempet internasjonalisering skal kunne skje. Det er like mye de institusjonelle og praktiske grepene som er hindringen som ideene og den «gode vilje». Det er en møysommelig prosess som ligger bak utvikling av en friere handel og andre mekanismer som har gitt de fleste land store fordeler. Den har vært drevet av kompromisser og uten at noen egentlig har hatt håndfast kontroll på det som har skjedd.
Erik S. Reinert
«Spontant kaos. Økonomi i en ulvetid»
Forlaget Res Publica
LO-Aktuelt nr. 11/2009
Mest lest
BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.
Erlend Angelo
Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt
BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.
Jan-Erik Østlie
Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet
Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.
Eirik Dahl Viggen
Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg
Roy Ervin Solstad
Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav
OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.
Leif Martin Kirknes
Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg
Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.
Leif Martin Kirknes
Økt kokainbruk blant unge elektrikere
Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.
Erlend Angelo
Potetmangel gir permitteringer i Bama
FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.
Colourbox.com
Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke
HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Jørgen (29) overlever på overtidstimer
Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.
Jonas Fagereng Jacobsen
Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler
BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.
Herman Bjørnson Hagen
Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle
MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.
Brian Cliff Olguin
Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben
Knut Viggen
Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger
Etter en tøff runde med sensorer som skjelte henne ut under fagprøven, har Anny-Elise både skaffet seg fagbrev og fast jobb i forpleininga på sokkelen. Her fra hennes nyligste tur ut på Heidrun-plattformen.
Privat
Anny-Elise ble skjelt ut av sensor. Nå har hun fått drømmejobben
Brian Cliff Olguin
Et orakel og en slags urmoder. Slik beskrives Berit (67) av kollegene
LANGE STREKK: Etter to års dragkamp, er Bergen fengsel omsider i mål med en avtale om 12-timersvakter i helgene.
Eirik Dahl Viggen
Ansatte i Bergen fengsel får 12-timersvakter i helgene
Håvard Sæbø
Høyesteretts ankeutvalg: Sak om innleie må behandles på nytt
Per Backer
Fikk stoppet søndagsåpen butikk i Vinje
Kathrine Geard
Yngve sier sjelden hva han jobber med: – Da må jeg forklare resten av kvelden
Næringsminister Jan Christian Vestre er svært fornøyd med den nye handelsavtalen som EFTA-landene har forhandlet fram med India.
Erlend Angelo