Harde bud for å få krisehjelp
Mens nordmenn stort sett bare har hatt været å jamre seg over i det som knapt ble en sommer, har vanlige folk i en rekke europeiske land har langt større bekymringer, både økonomisk og sosialt.
Nå starter en lang og travel høstsesong hvor EUs ledere fortsetter søket på å komme ut av den omfattende økonomiske krisen. I forrige uke fyrte den europeiske sentralbanken, ESB, av en ny slags bazooka som tar sikte på å berolige finanskreftene og gjenoppbygge tillit til den felles valutaen. Tilsynelatende skal banken nå, med tvilende aksept fra tyske myndigheter, kjøpe statsobligasjoner i ubegrensede mengder i land som har fått en alt for høy rente på sine lån. Med en sentralbankrente på 0.75 prosent synes det noe merkelig at land som Spania og Italia skal måtte betale en rente opp mot ti ganger høyere for å få finansiert sine statlige lån.
Også denne gangen reagerte finansmarkedene og børsene positivt, men det gjenstår å se hvor lenge effekten vil vare. Noen mener at man nå har passert vendebøyen og at det heretter skal være mulig å komme seg økonomisk opp i knestående. Men det skjer uansett på bekostning av vanlige lønnsmottakere. Portugal, Irland og Hellas har fått krisehjelp fra troikaen, EU-kommisjonen, Sentralbanken og det Internasjonale Pengefondet, men det er en hjelp på meget stramme vilkår.
Det europeiske faglige forskningsinstituttet, ETUI, har satt seg inn i en del av disse vilkårene og de kortslutter tidligere internasjonalt anerkjente regler for organisasjonsfrihet og forhandlingsfrihet som dekkes av konvensjoner utarbeidet av trepartsorganisasjonen ILO. Vilkårene dikteres på en slik måte at det finnes lite rom igjen for en demokratisk behandling langt mindre at arbeidslivets parter involveres. Rapporten finnes her www.etui.org.
Disse kravene gjør at Italia og Spania i det lengste ikke har villet be om noen form for EU-hjelp, men prøver i stedet å innføre innsparinger og andre tiltak på egen hånd. Virkningen i praksis blir likevel ikke så ulik, om den er egengenerert eller utenfrapåført.
Her ser vi først og fremst på tiltakene rettet mot Portugal. De er ikke ulike fra det Irland og Hellas er pålagt. Det viktigste er at arbeidsrettslovgivningen som skal beskytte ansatte, endres i avregulert retning. Dette endrer de grunnleggende strukturer og maktforhold mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne ved at det kollektive element gjennom felles tariffavtaler svekkes eller fjernes helt. Argumentet er alltid det samme, behovet for økt fleksibilitet.
Troikaen som styrer dette inngår det de kaller «Merorandum of Understanding» som i liten grad kan oppfattes som en felles forståelse av hva som må gjøres, selv om det heter seg at den skal forhandles fram mellom troikaen og medlemsstatene. Portugal fikk sitt memorandum (MoU) selveste 17. mai i 2011 uten at det ble flagget av den grunn.
Kravene til offentlige sektor er en reduksjon over hele linja på 15 prosent i bemanning. Ansatte må bli mer mobile og fleksible i den offentlige administrasjonen. Kompensasjonsordninger og ”frynsegoder” må revideres. Lønninger skal fryses og forfremmelser skal begrenses. Helseytelser til de ansatte skal reduseres og arbeidsgivers kostnader skal senkes. All pensjon over 1500 Euro i måneden (ca11 000 Nok) skal reduseres. Arbeidsløshetstrygden må reformeres. Offentlig eide selskap skal privatiseres slik som flyselskapet TAP, energiselskapene, forsikring og andre statlige selskaper skal selges.
Arbeidsmarkedet
På arbeidsmarkedet skal følgende tiltak settes i gang. Ledighetstrygden skal endres særlig for de langtidsledige. Stillingsvernet skal reformeres for skape nye jobber og lette overføringen av arbeidskraft mellom sektorer og bransjer. Arbeidstidsreglene må mykes opp for å øke selskapenes konkurranseevne.
Sluttvederlag ved oppsigelser skal ned fra 30 til 10 dager lønn per års ansettelse for fast ansatte. For korttidsansatte skal sluttvederlag ned fra 36 dager til ti dager pr års ansettelse. Saklige grunner for individuell oppsigelse skal svekkes og ansiennitetsprinsippet skal i hovedsak oppheves.
Innføring av lokal arbeidstidsbank som kan brukes ved svingninger i arbeidsmengden. Betaling for overtid i lovverket skal reduseres fra 100 prosent til maksimalt 50 prosent. Avspasering skal begrenses til 25 prosent.
Lønninger
Minstelønn kan bare økes hvis arbeidsmarkedet tilsier det. Ny definisjon av allmengjøring av kollektive avtaler til å omfatte uorganiserte bedrifter. Gjennomgang av trepartsavtaler for generell lønnsutvikling. Lettere å avslutte tariffavtaler som ikke fornyes.
Tarifforhandlingene skal desentraliseres ned til bedriftsnivå. Forhandlingsretten overføres fra fagforeningene til bedriftsutvalg og lokale tillitsvalgte. Bedriftsutvalg kan inngå bedriftsavtaler i bedrifter med flere enn 250 ansatte. Åpning for at bedriftsutvalg kan inngå lokale avtaler uten deltakelse av fagforeninger. Legge ned forhandlings institusjoner.
Effekten av dette vil bli at flere arbeidstakere ikke vil dekkes av sentrale tariffavtaler. Prosessen startet allerede under den konservative regjeringen, men forsterkes ytterligere gjennom disse kravene. Lønnsutviklingen lokalt skal bare kunne følge produktivitetsveksten
En rekke av disse tiltakene kan stride mot ILOs regelverk, men også EUs egne traktatbestemmelser og charteret for grunnleggende rettigheter som nå er bindende bestemmelser i selve Lisboa-traktaten. De bryter også mot Europarådets sosialpakt. Det som er aller mest skremmende er at de er ingen ankeinstans for tiltakene som bare kan oppheves i EUs ministerråd.
Hvis man til dette bildet legger til arbeidsgivernes oppførsel i sommer i ILOs hovedforsamling hvor de satte et stort spørsmålstegn ved streikeretten, er det alvorlig grunn til bekymring over utviklingen. At NHO støttet de øvrige arbeidsgiverne, «av tekniske og juridiske grunner», kan man lure på hva man mener med den europeiske sosiale modellen?
Mest lest
Arne Birkemo
Avdekket mareritt på Stavanger-restaurant: – Det verste jeg har sett
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Frøydis Falch Urbye
Skal du jobbe i påska? Her er rettighetene dine
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt vil undersøke arbeidsforholda i Olivia – truar med å ta frå restaurantane skjenkebevillinga
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
– Jeg kjenner flere barnepleiere som har lyst til å gå veien videre for å bli sykepleier. La oss få lov. Samfunnet vil ikke angre, sier Henrikke Tresselt.
Jan-Erik Østlie
Henrikke vil bli sykepleier. 22 års erfaring som barnepleier teller ikke
Berit Roald / NTB
Nav vet fortsatt ikke hvor mange som mistet AAP i et helt år
Finansminister Elisabeth Svantesson (Moderaterna) etter møtet med Axfood, Ica og Coop angående de høye prisøkningene, 21. mars 2023.
Pontus Lundahl / TT / NTB
Finansminister provosert av bonuser i dagligvarebransjen
– Det er overraskende at utbetalingene holder seg så høyt, sett i lys av den tiden vi er i, sier økonomisk rådgiver i Simployer, Espen Øren.
Brian Cliff Olguin
Bonusene i næringslivet har økt kraftig: – Tydelig at det går veldig bra
Geir Olsen / NTB
LO advarer hopptopp: – Å nekte kvinnelige skihoppere å konkurrere er diskriminerende
Overskuddet for fjerde kvartal i fjor endte på hele 2,1 milliarder kroner for Eviny. (Illustrasjonsfoto)
Tormod Ytrehus