Heller trygd enn «innvandrerjobb»
I Norge faller en stor gruppe utenfor fordi arbeidet deres ikke respekteres, mener forskere. Nordmenn går langtidsledige, mens utlendinger tar lavstatusjobbene.
Saken oppsummert
Det skriver Bergens Tidende i dag i en artikkelserie som tar for seg yrkeslivet.
– Dersom antallet innvandrere i et yrke overstiger et visst nivå, skygger nordmenn unna fordi prestisjen og anseelsen faller, sier forsker Jon Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) til BT.
Rogstad så nærmere på fiskeindustrien i Finnmark på 90-tallet i forskningsprosjektet «Sist blant likemenn». Han mener arbeidsmarkedet i nord den gangen hadde lignende trekk med det som finnes i dag. Nordmenn går langtidsledige, mens utlendinger tar lavstatusjobbene.
– Da tamilene inntok fiskeforedlingsindustrien langs kysten, ville ikke nordmenn lenger ha jobbene – til tross for at det var rundt seks prosent arbeidsledige i lokalsamfunnet den gangen. Det viser hvor mye et yrkes status har å si, sier forskeren.
Kvinnejobber ble innvandrerjobber
Det som tidligere var sett på som «kvinnejobber», ble nå oppgitt å være «innvandrerjobber».
I juni publiserte Statistisk sentralbyrå en rapport om uføretrygd. Den slår fast at en lukrativ og lett tilgjengelig ordning med uføretrygd fører til at folk velger trygd fremfor arbeid.
Trenger ufaglærte - Vi trenger også ufaglært, og vi må akseptere at ikke alle leser kjempegodt eller er flinke i matte, sier Migle Gamperiene, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet med doktorgrad i arbeidsmiljø blant kvinner i ufaglærte yrker.
– Vi har nok skjemt bort ungdommen vår her i landet. Alle vil jobbe i IT-bransjen eller med skodesign. Men hvem skal servere turister, re senger og plukke jordbær? påpeker Gamperiene.
May-Len Skilbrei i FAFO har forsket på etnisk norske kvinnelige butikkmedarbeidere og renholdere.
Fokus på utdanning – I det norske samfunnet har vi et veldig sterkt fokus på nødvendigheten av høyere utdanning, men mange oppleverer at de kan ha det helt fint uten, sier Skilbrei til BT.
I 2008 jobbet 236.000 personer som butikkmedarbeidere og renholdere i Norge. Det tilsvarer 9,4 prosent av arbeidsstokken.
– Mange kvinner i slike yrker synes ikke jobben er så viktig. Hobbyer og familie har førsteprioritet, og de kan være frustrerte over alt jåleriet det er i forbindelse med valg av jobb, sier Skilbrei.
– Folk må forstå at det kreves kompetanse i disse yrkene. Renholdere triller rundt på store vogner med ti mopper for forskjellige underlag. Ingen ville klart å gjøre denne jobben rett uten erfaring, sier forsker Migle Gamperiene.
– For tidlig trygd Forsker Jon Rogstad ved Institutt for samfunnsforskning tror staten vil gripe inn for å endre utviklingen, akkurat som det er blitt tatt grep med pensjonene for å få folk til å stå lenger i arbeid.
Det samme tror Kjell G. Salvanes, professor i samfunnsøkonomi ved NHH.
– At så mange går tidlig ut på trygd, er et særnorsk fenomen. Vi er ikke sykere enn andre, så ordningene er antagelig litt for gode, sier Salvanes.


Nå: 0 stillingsannonser