Hanna Skotheim

hanna.skotheim@fagbladet.no

Klassekameratene flokker seg rundt Henrik Aas (18) og Bjørn Arild Høiaas (21) etter at de har vært i ilden på årets NM i helsearbeiderfag på Drømtorp videregående skole i Ski. Den ene gutten etter den andre klemmer på de to som har representert Vestfold. Og så en jente vil gratulere. Hun er én av få jenter som går i klassen sammen med tolv gutter.

Selv om bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon fortsatt domineres av gutter, har andelen gutter som søker seg til helsefagene økt de siste ti årene. Fra 2009 til 2019 har andelen gutter som søker, økt fra 11 til 21 prosent, ifølge søkertallene for videregående skole.

– Går an å være mann

Liv Berit Misund, studierektor på Nøtterøy videregående skole hvor Aas og Høiaas går, synes det er helt supert at flere gutter søker seg til helse- og oppvekstfag.

– Det gir god rekruttering når gutter søker seg til helse- og oppvekst. Det viser at det går an å være mann og å ha et helseyrke, sier Misund.

Hun tror prosjektet Menn i Helse og den medieoppmerksomheten det har fått, har bidratt til at flere gutter ønsker å søke seg til helse- og oppvekst.

I klassen til Aas og Høiaas er det tolv gutter og fire jenter. Ettersom det er en stor andel gutter på første året også, tror Misund trenden vil komme til å fortsette på Nøtterøy-skolen. I 2012 var det 161 gutter som søkte seg til helse- og oppvekstfag i Vestfold. I år var det 84 flere, ifølge Udir.

Aas og Høiaas er begge fornøyde med at det er så mange gutter i klassen.

– I klassen vår ser du tydelig at det ikke bare er jenter som går helse- og oppvekstfag, og det er fint, sier Henrik Aas, som har merket at brukerne ofte blir glade når det kommer menn på besøk i hjemmetjenesten.

Saken fortsetter under bildet.

VESTFOLD: Bjørn Arild Høiaas (21) og Henrik Aas (18) representerte Vestfold fylke i årets NM i helsearbeiderfag.

Skjalg Bøhmer Vold

Nå ønsker de to guttene å ta med seg erfaringen fra NM videre inn i helseyrket. Etter å ha fullført fagbrev i helsefagarbeider vil Aas rette seg inn mot sykepleierutdanningen, mens Høiaas vil bli ambulansesjåfør.

p

Et helt annet arbeidsmiljø

Fire av de 30 deltakerne på årets NM i helsearbeiderfag var gutter. Mens to gutter representerte Vestfold, ble Akershus og Hordaland representert av én jente og én gutt.

– Det er komplementerende når vi får én jente og én gutt som jobber sammen. Vi ser det bare på kommunikasjonen i klasserommet. Det gir et helt annet arbeidsmiljø når det både er gutter og jenter i klassen, sier Misund.

Saken fortsetter under bildet.

HORDALAND: På NM i helsearbeiderfag 2019 var det 15 fylker som var representert. Her konkurrerer Hordaland-laget som besto av Even Haustavik (18) og Hannah-Oline Tranøy Stokken (18).

Skjalg Bøhmer Vold

Lærer på Drømtorp videregående skole og ansvarlig for NM, Bjørg Nordby Krogstad, synes det er gøy at også gutter deltar i mesterskapet.

– Helseyrket er svært sammensatt. Du skal jobbe med personer i alle aldre, og det er like mange mannlige som kvinnelige pasienter. Hvis en pasient ønsker å prate om noe som berører en og hun eller han synes det er best å prate med en mann, er det fint at man kan tilby en mannlig ansatt, sier Krogstad.

p

Må huke tak i guttene

Thomas Ulverud, kontaktlærer for de to elevene som representerte Akershus og Jessheim videregående skole, synes også det er fint å se at helseyrkene kan engasjere både gutter og jenter. Ulverud har selv bakgrunn som helsefagarbeider og er opptatt av å promotere yrket til gutter.

– Vi må huke tak i elevene allerede når de går på ungdomsskolen og er på åpen dag på videregående skoler. I et såpass kvinnedominert yrke er det sunt med flere menn, sier Ulverud.

– På hvilken måte promoterer du yrket til guttene?

– Jeg snakker mye om den menneskelige kontakten og omsorgen yrket innebærer. Jeg forteller dem også hvor stor bredde du har som helsefagarbeider. Du kan jobbe innenfor psykiatri, rus, demens og eldreomsorg. Du kan også jobbe med likesinnede ungdommer som har funksjonshemminger og som kanskje særlig ønsker seg kontakt med andre gutter eller menn.

Ulverud forteller at Jessheim videregående skole også promoterer helsefagarbeider-yrket gjennom frivillighetsstiftelsen «Det lille ekstra». Det går blant annet ut på at elever fra helse- og oppvekstfag hvert år kan bli med på å hjelpe eldre mennesker når de drar på tur til varmere strøk.

Virkelige arbeidslivet

Da årets deltakere skulle opp på scenen under NM, var oppgavene rettet mot temaer som diabetes, demens og blodtrykk. Alle elevene skulle late som de var på jobb i hjemmetjenesten og at de skulle besøke det eldre paret Oline og Olaf Viken.

Saken fortsetter under bildet.

RAPPORT: En av arbeidsoppgavene deltakerne måtte gjennom var rapportskriving. Her sitter deltakerne Hannah-Oline Tranøy Stokken (18) og Even Haustavik (18) fra Fitjar videregående skole.

Skjalg Bøhmer Vold

I forkant fikk de vite at Oline har diabetes, et leggsår på venstre ben og at hun nylig har fått påvist diagnosen demens. De fikk også vite at Olaf har høyt blodtrykk, at han bruker blodtrykkssenkende medisiner og at han bruker støttestrømper fordi han har ødemer i beina.

Bjørg Nordby Krogstad, ansvarlig for mesterskapet, mener situasjonen og arbeidsoppgavene elevene møter på under NM må gjenspeile virkeligheten.

– Å for eksempel måle blodtrykk og blodsukker og å sette på støttestrømper er dagligdagse oppgaver i hjemmesykepleien og på sykehjem, sier hun.

p

Bli kjent på kort tid

Hanna-Oline Tranøy Stokken (18) og Even Haustavik (18) fra Fitjar videregående skole i Hordaland fordelte oppgavene seg mellom på scenen. Haustavik tok ansvar for å måle blodtrykket til den eldre mannen Olaf og å sette på han støttestrømper. Mens Haustavik gjorde dette, snakket han mye med mannen om kostholdet til han og kona og om hvordan det er å ha en kone som har demens. Både kost- og pårørendeveiledning var en del av arbeidsoppgavene til deltakerne.

Å snakke mens han gjør arbeidsoppgavene sine, pleier Haustavik å gjøre når han er på jobb i det virkelige livet også.

– Jeg trives godt i hjemmetjenesten fordi jeg møter så mange forskjellige folk og fordi det er så variabelt. Minuset er at jeg ikke føler jeg får ordentlig tid til å bli kjent med hver og en av dem. Derfor prøver jeg å bli kjent med dem på den lille tiden jeg har, sier Haustavik.

Saken fortsetter under bildet.

IDRETT: Even Haustavik (18) søkte seg egentlig til idrettsfag, men da han ikke kom inn ble det helse- og oppvekstfag. – Jeg trives veldig godt, sier han.

Skjalg Bøhmer Vold

Selv om det ikke ble noen pallplass på Haustavik, er han fornøyd med innsatsen til han selv og makkeren Tranøy Stokken.

– Det var en spennende opplevelse. Det er alltid noe som kan gå bedre, men jeg er stort sett fornøyd, sier han.

Det ble ingen pallplass på de to guttene fra Vestfold og heller ikke for laget fra Akershus hvor det også var en gutt som var representert.