Hans Henrik Hafner

Partileder Ehud Barak gjorde Histadruts generalsekretær, Ofer Eini, til sjefsforhandler, og han kom tilbake med noen resultater som, i hvert fall for en stund, har fått opposisjonen i partiet til å tie. Med kun 13 av Knessets 120 plasser, har Arbeiderpartiet fått fem ministerposter. En av dem er forsvarsministeren, som Barak sterkt ønsket å opprettholde. Samtidig annullerer Netanyahu milliardbesparelser i forsvaret, som forgjengeren Ehud Olmert hadde lagt opp til. Med til historien hører at Eini har sikret en rekke gode avtaler på vegne av Histadrut, noe som får kritikerne til å spørre om også Histadrut har overgitt seg til Netanyahu.

– Vi har oppnådd en rekke nye avtaler, sier Histadruts internasjonale sekretær, Avital Shapira, men avviser at organisasjonen har planer å om å bryte forbindelsene med palestinske PGFTU. Histadrut har blant annet sikret seg forbedrete dagpengeordninger og etterutdanning for medlemmer. Samtidig skal det opprettes et fond for å støtte lukningstruede virksomheter.

«Avtalen innholder mange forbedringer, og den ser god ut på papiret», skriver Akiva Eldar, som er politisk kommentator i avisen Haaretz. Han påpeker samtidig noen problemer. De forskjellige avtaler mellom koalisjonspartnerne løper opp i ti milliarder norske kroner og Eldar skjønner ikke hvor de pengene skal komme fra i en tid da drastiske besparelser er nødvendig. Hans annet forbehold er ideologisk: «Den eneste forskjell på Barak og Netanyahu er at Barak er mer høyreorientert», skriver han, og fortsetter: «Arbeiderpartiet hadde kanskje kunnet redde seg selv ved å bli i opposisjon, men Barak ville med i en regjering, hvor fredsprosessen ikke vil bevege seg framover». Hans spørsmål nå er om Histadrut har valgt samme kurs.

Ali Khilleh, som representerer danske 3 F i de palestinske selvstyreområdene, forklarer at det ble inngått en samarbeidsavtale mellom den palestinske fagbevegelsen PFGTU og Histadrut i mars 1995. Blant annet overførte Histadrut en sum tilsvarende 15 millioner norske kroner til PGFTU, men prosessen stoppet i 2000. I løpet av de siste to årene har flere europeiske LO’er forsøkt å gjenstarte samarbeidet, og IFS har gått aktivt inn som mekler. – Jeg håper det munner ut i noe, sier Khilleh fra Ramallah. Men han mener politikken til det israelske Arbeiderpartiet er blitt meget ille, og at forholdet arbeiderbevegelse og fredsbevegelse står mye svakere enn tidligere.

LO-Aktuelt nr. 7/2009