Aslak Bodahl

aslak@lomedia.no

– Dette er nifst og helt uholdbart. Rusta utnytter unge arbeidstakere for å få mest mulig profitt og fleksibilitet selv. Det er hjerteskjærende å tenke på at dette kan være det første møtet unge mennesker får med arbeidslivet, sier Grethe Berntsen, regionssekretær i Handel og Kontor Region Øst, til FriFagbevegelse.

Små stillinger flere steder

Med tittelen «Varehusmedarbeider 20 % prosent i sommersesongen» er Rusta i Sarpsborg på jakt etter «fire glade kollegaer som kan yte det lille ekstra og ha lidenskap for detaljhandel». Det var Sarpsborg Arbeiderblad som omtale denne saken først.

– Du får ikke dedikerte medarbeidere i stillingsbrøker på 20 prosent. Jobber man korte vakter på fire timer uten en eneste pause og drar hjem etterpå, forsvinner også følelsen av å tilhøre et arbeidsmiljø. Man har null treffpunkter og ikke noe samhold, hevder Berntsen.  

Rusta i Sarpsborg er ikke et enestående eksempel. Også flere butikker i samme kjede tilbyr tilsvarende små stillingsbrøker. Ett eksempel er butikken på Rolvsøy i nabobyen Fredrikstad. I annonsen står det blant annet at «verdens råeste Rusta søker verdens råeste sommervikarer».

Også Rusta-butikkene i Orkanger, Bergen, Namsos og Narvik vil ha varehusmedarbeidere i små stillinger. Den laveste er på 10 prosent.

På kant med arbeidsmiljøloven

Etter å ha jobbet over 20 år i varehandelen, hevder Berntsen at Rustas små stillingsbrøker ikke samsvarer helt med arbeidsmiljølovens krav. HKs regionssekretær i region Øst henviser til paragraf 10-3:

«Dersom arbeidstakerne arbeider til ulike tider på døgnet, skal det utarbeides en arbeidsplan som viser hvilke uker, dager og tider den enkelte arbeidstaker skal arbeide». Arbeidsplanen skal også utarbeides i samarbeid med arbeidstakernes tillitsvalgte.

I og med at Rusta kobler ordet fleksibilitet sammen med små stillinger, har hun ingen tro på at butikken har en slik plan. Uten en tariffavtale har heller ikke medarbeiderne en lokal tillitsvalgt å forholde seg til.

– Medarbeiderne står uten rettigheter fra Nav og er prisgitt det arbeidsgiver tilbyr av timer, mener Grethe Berntsen.

– Ansatte sitter klare med mobilen i hånda og følger med på timer som legges ut i en app. De ønsker å jobbe mer og befinner seg i en håpløs skvis. Å alltid måtte følge med for å shoppe vakter, uten å ha en arbeidsplan å forholde seg til, er også et stort stressmoment, føyer hun til.

Familieturer og vennebesøk

Hun kritiserer mange bedrifter for først til mølla-prinsippet på en app. I stedet for å ha en arbeidsplan med oversikt over faste tider for alle medarbeiderne, blir det en alles kamp mot alle for å få flere timer.

– Ulempen med alltid å måtte være tilgjengelig for å få mer å gjøre, er alle forsakelsene, sier Berntsen, og utdyper:

– Dette er i stor grad unge arbeidstakere som må avlyse helgeturer eller besøk til besteforeldre for å stille opp på kort varsel. Det er umulig å leve et forutsigbart liv når du ikke vet hvordan du skal jobbe fra uke til uke, sier hun.

Berntsen kjøper ikke Rustas argument om å droppe heltidsstillinger og heller ty til deltid i sommerhalvåret for å tilpasse varehusenes varierende kundebesøk og åpningstider.

– Det er ikke riktig at de ansatte skal ta denne kostnaden, sier hun.

– Folk søker på denne jobben og skal ha noe å gå til uansett om det regner eller er sol ute. I dette tilfellet er det arbeidsgiver som skyver ansvaret fra seg og lar arbeidstakerne betale prisen for at etterspørselen kan variere, mener Berntsen.

Vanlig med deltid

På mange arbeidsplasser, spesielt i varehandelen, er det vanlig å tilby de ansatte deltidsstillinger.

Da har arbeidsgiveren mange å ta av når det er mye å gjøre, eller når de trenger noen til å dekke opp for sykdom. En annen fordel er at arbeidsgiver slipper å betale overtidstillegg når de ansatte jobber flere dager enn det som står oppført på vaktlista.

– Dette er fleksibilitet i negativ og positiv forstand. Arbeidstakerne kommer svært dårlig ut av det, mens arbeidsgiver kan bruke en mobilapp til å sette opp folk når de selv ønsker det, sier Berntsen.

– Med denne strategien velger arbeidsgiveren å legge problemene over på de ansatte framfor å komme med en plan selv. Det går ofte utover ungdommer og alenemødre med lav inntekt, sier hun.

HKs regionssekretær gleder seg over at regjeringen vil lovfeste retten til heltidsjobb og gjøre det vanskeligere for bedrifter å ansette personer i deltidsstillinger. Lovforslaget, som er en del av Aps 100-dagersplan, legger også opp til at deltidsansatte skal ha fortrinnsrett til ekstravakter.

– Med denne endringen vil det være arbeidsgiverne som må dokumentere at de har behov for deltidsansatte og ikke motsatt. Jeg er spent på ordlyden og om det finnes noe ris bak speilet dersom arbeidsgiver ikke oppgir noen grunn for å ansette folk på deltid, sier hun.

Vet ikke om fortrinnsretten

Fortrinnsretten til stillinger i bedriften, som er nedfelt i både arbeidsmiljøloven og i tariffavtaler, er viktige redskaper for mange som vil jobbe mer.

De som jobber deltid og ønsker seg mer arbeid, kan gjøre krav på deler av en utlyst stilling for å øke sin egen stillingsprosent.

Denne fortrinnsretten er det vanskelig å ha noe forhold til som ung arbeidstaker uten en tillitsvalgt på arbeidsplassen, ifølge Berntsen.

– For veldig mange er det nødvendig å jobbe fulltid for å kunne forsørge seg selv, sier hun.

– Jobb-apper som viser vaktlister og ledige hull i planen som du må skynde deg å gripe i jakta på vakter, styrer i praksis livet til mange deltidsansatte. For enslige mødre er det bra for økonomien å ta en vakt på fem timer, men kanskje ikke gunstig for barnet som må være hjemme alene, påpeker Berntsen.

Selv hadde hun 50 ansatte i sin tid i varehandelen. De visste til enhver tid når de skulle jobbe.

– Nå prater man nesten ikke med hverandre lenger. Mobilen styrer alt og setter opp folk når butikkene selv ønsker det. Kommunikasjon er lett og løser uendelig mye mer, påpeker Grethe Berntsen.   

Slik svarer Rusta

Erlend Kramer, daglig leder for Rusta Retail AS, imøtegår kritikken fra Berntsen. Han påpeker at deltidsjobbene på 20 prosent er sesonghjelp i sommersesongen og av «midlertidig karakter».

– Samtlige får fastsatte vakter etter vaktplanen slik at sommeren blir forutsigbar og kan planlegges både for medarbeideren og varehuset, skriver Kramer i en epost til FriFagbevegelse.

Ifølge Kramer blir ledige stillinger i Rusta alltid utlyst internt.

– Det betyr medarbeidere hos oss, som søker på hele eller deler av ledige stillinger, naturligvis blir håndtert etter reglene om fortrinnsrett.

– Alle medarbeidere, uavhengig av stillingsprosent, blir introdusert gjennom grundig opplæring og inkluderes i arbeidsmiljøet, skriver han.

Debatt: «Nesten 400.000 nordmenn jobber i varehandelen, men mangler beskyttelse»