Tri Nguyen Dinh

tri@lomedia.no

Kostnadene må ned for at skipet MS «Finnmarken» skal være konkurransedyktig med utenlandske skip, mener Hurtigruten.

Cruiseselskapet omregistrerer derfor skipet fra Norsk ordinært skipsregister (NOR) til Norsk internasjonalt skipsregister (NIS).

Det gjør at rundt 140 arbeidsplasser med norske lønns- og arbeidsvilkår forsvinner.

Et NIS-registrert skip kan nemlig ansette utenlandsk mannskap på hjemlandets lønnsvilkår. Til forskjell fra NOR-registrerte skip, som må følge norske vilkår.

Blir omplassert

– Men ingen har mistet jobbene sine i Hurtigruten, sier en blid Linda Kvisterø når vi møter henne i suvenirbutikken på skipet.

Kvisterø forteller om en ryddig prosess fra Hurtigruten i forbindelse med omregistreringen:

– Vi har kunnet ytre ønske om vi ville omplasseres til «Midnatsol» eller «Vesterålen». Jeg fikk mitt førstevalg «Midnatsol».

Det skal seile halve året som signaturskip på kysten mellom Oslo og Honningsvåg, og halve året til Svalbard, forteller hun.

Foreldrene til Linda Kvisterø møttes om bord på et hurtigruteskip. Nå trives hun selv i Hurtigruten.

Tri Nguyen Dinh

Ifølge hotellsjef på skipet, Michael Thomson, har det vært viktig for dem å ta vare på de ansatte som skal omplasseres.

– Da vi fikk beskjeden om at «Finnmarken» skulle bli NIS-skip, var vi raske med å involvere crew-senteret. Alle fikk komme med to ønsker om båt og konsept, og vi passet på at alle ansatte ble hørt og tatt vare på, sier han.

At ingen mister jobben, gjør også omregistreringen lettere for sjøfolkene, forteller Thomson.

– Oppsummert opplever vi at det er bred forståelse blant mannskapet for endringene, og at prosessen har blitt håndtert på en god måte fra informasjon til gjennomføring, sier hotellsjefen.

Selv om det ideelt sett hadde vært best å seile med NOR-flagg, og at de 140 stillingene om bord fortsatt ville være tilgjengelige for sjøfolk som bor i Norge, har Kvisterø forståelse for omregistreringen.

– Noen ganger må det tas grep for at selskapet skal være økonomisk levedyktig i det lange løp. Jeg tror ikke rederiet egentlig ønsket dette, siden de nettopp har gått fra NIS til NOR, men dette er noe de må gjøre for å trygge driften framover, sier Kvisterø. 

– En umulig konkurranse

Ordene til Kvisterø og Thomson kunne kommet rett fra kommunikasjonsavdelingen, men selv vanligvis så kritiske Sjømannsforbundet viser forståelse for omregistreringen.

Hovedtillitsvalgt Jørn Lorentzen påpeker at det ikke er lavere lønnskostnader med filippinere som er hovedåraskenårsaken til at «Finnmarken» må over til NIS.

– Den viktigste grunnen er at skipet konkurrerer med andre cruiseskip i samme farvann, med både lavere lønnskostnader og mye lavere skatter og avgifter. Dermed blir det en umulig konkurranse, sier han.

Lorentzen kritiserer myndighetene, som ikke har lagt til rette for at slike skip kan seile på NOR-flagg, mer enn rederiet for omregistrering av skipet.

Eksempelvis betaler «Finnmarken» full moms på alt de omsetter om bord, og har generelt høyere driftskostnader og andre skatteregler enn konkurrerende selskaper.

 – Hadde vi enda fått på plass lov om norske lønns- og arbeidsvilkår for cruiseskip som seiler langs kysten, men vi har ikke det en gang, sier Lorentzen oppgitt.

Les Hurtigrutens kommentarer lenger ned i saken.

Motsatt vei

MS «Finnmarken», går fra Hamburg i Tyskland til Honningsvåg. Skipet gikk fra norsk NIS-flagg til NOR for bare to år siden. 

Den gang åpnet det for at norske sjøfolk kunne jobbe på skipet og få norske lønns- og arbeidsvilkår som gjorde at de kunne bo og leve i Norge.

«Crew purser» på «Finnmarken», Alexander Dyping Nilssen, var veldig begeistret og ansatte flere titalls norske sjøfolk.

– Jeg føler at det er en gavepakke til norske sjøfolk. Plutselig kan de søke på jobber her uten at det betyr at man må flytte vekk fra Norge fordi levekostnadene er så dyre, sa Nilssen til FriFagbevegelse den gang.

Sårt tema

I restauranten treffer vi servitøren Rafal Migula. Han fikk jobb sist det var omregistrering. Også han fortsetter karrieren på «Midnatsol».

– Det blir trist å miste noen gode kolleger, men jeg får faktisk beholde de fleste, sier Migula.

Han kjenner til at dagens catering-mannskap skal skiftes ut med asiatisk mannskap med andre vilkår og en annen turnus. Det synes han ikke er bra.

– Vi snakker ikke så høyt om det, mulig det er fordi det er et sårt tema. Men jeg har forståelse for det, om det er for å styrke rederiet slik at de kan drive de andre skipene på NOR-flagg.

Servitør Rafal Migula håper på en lang framtid i Hurtigruten, men tar ingenting for gitt.

Tri Nguyen Dinh

Selv om Migula beholder jobben, er han ikke helt ubekymret.

– Jeg håper på en framtid i Hurtigruten, men blir litt usikker når et skip omregistreres. Kanskje vil de gjøre det med flere om dette fungerer, undrer han.

46 år i Hurtigruten

På toppen av skipet sitter sjefen sjøl, også kjent som kaptein Kai Albrigtsen. Han har trasket rundt på Hurtigrutens dekk i hele 46 år og har vel gjort seg fortjent til sjefsstolen.

– Jeg begynte som byssegutt og ryddegutt og har jobbet meg oppover, sier en stolt og lattermild Albrigtsen.

– Jeg har bare vært i Hurtigruten i 25 år, så jeg er fersking og har ikke så mye jeg skulle ha sagt. Men det er fint å ha en sjef som har gått gradene og har forståelse for hele driften, legger maskinsjef Bjørn Holand Fjellheim til.

Albrigtsen har selvfølgelig også vært innom maskinrommet, både som motormann og reparatør.

Stemningen på broa er god og lett, selv om de står foran en stor forandring i mannskapet den kommende tiden.

Hovedtillitsvalgt for Sjømannsforbundet, Jørn Lorentzen, kaptein Kai Albrigtsen og maskinsjef Bjørn Holand Fjellheim letter på trykket i en alvorlig hverdag.

Tri Nguyen Dinh

Kapteinen får beholde sine styrmenn. I maskinrommet fortsetter Fjellheim og førstemaskinisten. Inn kommer også tre filippinske andremaskinister og motormenn, i tillegg til en norsk eller nordisk sjefseleketriker. 

Dekkmannskapet forblir også norsk. 

Skipet vil beholde alle sine norske lærlinger i maskinrommet og på broa, opplyser offiserene.

Det blir ikke lengre norske lærlinger i hotelldriften.

– Det er selvfølgelig veldig synd at arbeidsplasser blir utilgjengelige for nordmenn og at vi ikke kan fortsette som i dag. Men vi har forståelse for konkurransesituasjonen, sier Albrigtsen.

Han påpeker at da «Finnmarken» ble registrert på NOR for to år siden, var det politiske signaler om at skipet skulle få konkurrere på likere vilkår med sine konkurrenter.

Så har ikke skjedd, og ting har endret seg underveis.

– Dette kan selvfølgelig få følger for norsk maritim kompetanse på sikt. Det bør myndighetene ta innover seg. De bør tenke langsiktig og ta med i vurderingene at det vil bli manko på norske sjøfolk i årene som kommer.

– Vi ble overrasket da beskjeden kom og synes det er synd. Men driftsmessig kommer det til å gå bra. Vi får inn dyktige og erfarne asiatiske sjøfolk som vil gjøre en god jobb, sier maskinsjef Fjellheim.

Vil sikre

Hurtigruten-ledelsen melder at omregistreringen er et nødvendig grep for å bevare norsk tilknytning og sikre arbeidsplasser i et krevende internasjonalt marked. 

– Internasjonale cruiseskip opererer med vesentlig lavere kostnader. Registerskiftet gir oss mulighet til å konkurrere på likere vilkår og opprettholde kvalitet og verdiskaping langs norskekysten, sier driftsdirektør Gerry Larsson-Fedde til FriFagbevegelse.

Han understreker at de fortsatt skal ha norske offiserer og norske ansatte i nøkkelroller.

– Vi kombinerer norsk kompetanse med internasjonal arbeidskraft for å møte bemanningsutfordringer og sikre trygg drift.

Norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann for det internasjonale cruisesegmentet ville hatt stor betydning for konkurransesituasjonen, mener Hurtigruten.

– Vi støttet dette forslaget og mener det er uheldig at det ikke ble gjennomført. Samtidig er bildet sammensatt. Det er ikke ett enkelt tiltak som avgjør konkurranseevnen, men summen av skatter, avgifter, lønnsnivå og øvrige rammevilkår, sier Larsson-Fedde.

– Hva tenker du om slike omregistreringer med tanke på rekruttering og det å bevare norske sjøfolk?

– Målet med tiltaket er nettopp å sikre arbeidsplasser og norsk maritim kompetanse over tid. Dette er et nødvendig grep for å opprettholde bærekraftig drift, som igjen er en forutsetning for å kunne bevare norske maritime arbeidsplasser på sikt, sier Larsson-Fedde. 

Hovedtillitsvalgt Jørn Lorentzen roser Hurtigruten for at de beholder norske offiserer. Han skulle gjerne også sett norske sjøfolk i ledende stillinger innenfor hotell:

– Men dette er umulig på grunn av folketrygdlovens paragraf 2.12 som sier at catering-ansatte på NIS-skip ikke kan være medlem av norsk folketrygd. Håpløst, avslutter han.