Fortalt til: Yngvil Mortensen

yngvil@lomedia.no

Jeg jobber som koordinator på terminalen til Hurtigruten. Vi har fire oppgaver i løpet av en dag.

Vi sjekker inn folk og tar imot bagasje. I loungen er det baking, steking, vasking og rydding. Passasjerene får ferske bakevarer mens de venter på å gå om bord.

En annen oppgave er å gi sikkerhetsinformasjon til passasjerene. Så er det ombordstigning. Da skanner vi ombordstigningskort.

Jeg elsker at jeg får snakke tysk hver dag på jobben. Det er mange tyske passasjerer. Ofte blir de overrasket.

Noen blir glade, andre lettet fordi de «endelig» får snakke språket sitt. «Du er tysk, ikke sant», sier noen til meg. Det er stas. Jeg er ikke tysk, men jeg har mastergrad i tysk. Jeg var ett år på utveksling i Bielefeld i Tyskland.

Da jeg begynte i jobben, overrasket det meg hvor lite nordmenn faktisk reiser med Hurtigruten.

Vi snakker sjelden norsk på jobb. Vi hilser folk velkommen på engelsk. Blant nordmennene er det ofte noen som da svarer «vi er norske!»

Da tenker jeg: «Du hadde ikke vært like frekk mot meg hvis du visste hvor få norske som kommer, at statistisk sett så finnes du knapt».

– Vi har fire oppgaver i løpet av en dag: Vi sjekker inn folk og tar imot bagasje. I loungen er det baking, steking, vasking og rydding, forteller Gard Schjelderup som jobber på terminalen til Hurtigruten.

Yngvil Mortensen

Det overrasket meg også hvor påpasselige vi må være ved avstigning fra rulletrappen. Hvis vi ikke står både på toppen og på bunnen, kan du banne på at det skjer en ulykke.

Når folk kommer nederst i rulletrappa, kan en del bli stående i stedet for å gå videre. Vi har sett noen stygge fall der.

Jeg var ferdig med mastergraden min i 2019. Etter det var jeg arbeidsløs et halvt år. Så kom korona. Jeg tok postgradstudium et halvt år. Det var fantastisk.

Jeg klarte meg greit på studielånet. Jeg fortsatte å søke jobber. Via Nav fikk jeg praksisplass i en barnehage og «tiltakspenger» fra Nav på 411 kroner dagen.

Så dukket jobben på Hurtigruten opp høsten 2021. Det er jeg takknemlig for. Jeg hadde nesten ikke penger igjen på kontoen. Jeg overlevde fordi jeg bodde i kollektiv og hadde lave utgifter.

Jeg var ennå ikke fagorganisert da jeg begynte i Hurtigruten. Men så fort jeg startet her, hørte jeg hvor jeg skulle melde meg inn.

Etter ett år ble jeg tillitsvalgt og har i praksis fungert som klubbleder siden mai 2023.

Nå tar jeg et årsstudium i engelsk ved siden av 60 prosent stilling. Arbeidstiden min er fra 13 til 20.

Noen dager har jeg undervisning før jeg går på jobb. Andre dager er det forelesning fra 14 til 16. Sjefen er kul og legger opp vaktene mine sånn at det går.

Fra høsten skal jeg ta praktisk pedagogisk utdanning ett år på fulltid. Da får jeg permisjon.

Om fem år håper jeg at jeg bor på en mindre plass enn Bergen, og at jeg har fast jobb, som lærer eller noe annet. Det er ett fett egentlig. Jeg håper at det er en 100 prosent jobb som betaler litt.