Katharina Dale Håkonsen

katharina@lomedia.no

Om lag 28 prosent av ansatte i privat næringsliv i Norge er omfattet av bonusordninger, ifølge førsteamanuensis Iver Bragelien ved Norges Handelshøyskole (NHH). Sånn har det vært i de siste 16 årene, selv om det er en del variasjoner fra år til år.

Bonusutbetalingene har vokst i takt med normal lønnsutvikling. Men fra 2020 til 2021 økte bonusutbetalingene med 6,1 milliarder kroner (se alle tallene i faktaboks nederst i saken).

Bragelien tror akkurat det ekstra hoppet skyldes arbeidsgiverens ønske om å belønne ansatte for innsatsen under koronapandemien.

Styr unna fallgruver

Det fins mange ulike typer ordninger, og ikke alle er like vellykkede, mener Bragelien.

– Hvordan ordningene oppfattes av de ansatte er viktig. Om arbeidstakerne synes at de er rettferdige og fornuftige, virker de oppbyggende og bra. Men hater folk ordningene og det er umulig å oppnå bonus, har de ingen funksjon, sier forskeren til HK-Nytt.

Forskjell på folk: Norli deler ut 50 millioner kroner i eierutbytte og bonus til ansatte, men tillitsvalgte Camilla vil ha mer i lønn

Bragelien har forsket på insentivordninger og skrevet artikkelen «Ti bonustabber».

Å belønne individuelt når en jobber i team eller motsatt, er en av tabbene. Han forteller om syerskene i Levi´s som fikk bonus etter antall bukser de sydde. Så gikk ledelsen over til å belønne dem som et team. Da gikk produktiviteten ned. Hvorfor sy fort når kollegene var trege? 

Det fins flere fallgruver. 

– Et område hvor det er lett å feile, er å ikke involvere ansatte og tillitsvalgte. Ledelsen bør snakke med de som faktisk blir berørt før de går i gang, sier han.  

Men selv om de det gjelder er tatt med på råd, og ledelsen har skrudd sammen en ordning de tror skal fungere, er den trolig ikke optimal i det lange løp.  

– Det fins ingen perfekt måte å måle på. Det vil alltid være måleparametere som endres. Bedriftene er ute etter faktisk verdiskapning på lang sikt.  

Forskeren har ikke satt seg inn i konfliktene rundt bonuser i Power og Elkjøp, men han vil fraråde bedrifter å gi bonus til noen ansatte og ikke til andre basert på om de er fagorganisert. 

Takket nei: Lars ble tilbudt 100.000 kroner i bonus, men sa nei. Han angrer ikke

Historisk 

I dag er bonus relativt utbredt også i Norge, men sånn har det ikke alltid vært.

På 1960-tallet da mange jobbet ved samlebånd på fabrikk, hadde ledelsen god kontroll med de ansatte. Etter hvert ble arbeidstakerne mer selvstendige, men sjefene hadde likevel det samme behovet for å styre medarbeidere i riktig retning. Et verktøy for å gjøre det var bonusordninger. Moderne teknologi gjør det også enklere å overvåke ansattes resultat.

HK-Nytt har intervjuet HK-leder Christopher Beckham som prinsipielt er imot bonus. Selv om Bragelien ikke anbefaler bonus til alle bedrifter, reagerer han på Handel og Kontors standpunkt. 

– Å være en ideologisk motstander av bonus er litt overraskende. Men jeg ser at fagforeningene mister makt, jo mer av lønna som blir bestemt lokalt og gjennom bonus – og at forhandlingsinstituttet mellom arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiverorganisasjonene taper verdi. Det er en trend vi ser i samfunnet, sier Bragelien.

Bonus omtales svært sjelden i tariffavtaler, ifølge forskeren.