Økonomi:
Oljefondet stiller større krav til arbeidersrettigheter
For første gang rapporterer selskaper Norges Bank investerer i om arbeidsforhold.
Christy Hoffman, generalsekretær i UNI Global, er glad for at Oljefondet nå vil følge tettere med på hvordan selskapene de investerer i behandler de ansatte.
Leif Martin Kirknes
leif.kirknes@lomedia.no
Generalsekretær i fagforeningen UNI Global, Christy Hoffman, er positivt innstilt til at Norges Bank legger større press på arbeiderrettigheter i bedriftene de investerer i.
Men UNI Global og Handel og Kontor vurderer å be om årlige møter for å følge opp oljefondets faktiske arbeid på området.
UNI Global er en global fagforening for kompetanse- og tjenestesektoren. Handel og Kontor er medlem. Hoffman var i Norge i forrige uke for å snakke med Norwegian Bank Investment Management (NBIM), som er de som forvalter det statlige oljefondet. Fondet er en gigantisk investor internasjonalt, med aksjer i over 9.000 selskaper.
Etter møtet fredag forrige uke, var Hoffman ved godt mot. Hun mener de nye strategiene til NBIM er et stort steg framover.
Nye forventninger
I august i fjor kom NBIM med et nytt dokument i serien av «forventningsdokumenter», som forteller om hvordan de tenker om etikk i oljefondets investeringer.
Fra før har de dokumenter om blant annet barnerettigheter, klima og miljø, mens det nye dokumentet heter «Human Capital Management». Eller «forvaltning av humankapital», som fondsforvalterne selv kaller det.
Altså om hvordan arbeidere skal ha det i selskapet. Men også i selskapets underleverandører.
«Vi forventer at selskapene legger en strategi, forankret i styret, for hvordan de skal investere i sine arbeidstakere for å sikre vekst. Strategien bør også omfatte arbeidstakere i leverandørkjeden», oppsummerer NBIM i sin årsrapport for 2022.
I selve forventningsdokumentet nevner de blant annet at selskaper bør sikre rettferdig lønn for jobben. Selskaper bør forholde seg til ansattes tillitsvalgte og eventuelle fagforeninger, og ha egnede kanaler for ansattes ytringer og eventuelle varsler, ifølge dokumentet.
I sin siste strategiplan, for 2023-2025, vedtatt i november, heter det også at de «skal være verdens mest åpne investeringsfond».
Norges Bank har lansert en ny strategi for arbeiderrettigheter, eller «human capital mangment» som de kaller det.
Leif Martin Kirknes
Spent på oppfølging
Hoffman er spent på hvordan NBIM vil følge opp sin nye strategi.
– De kunne ha laget strategien sterkere på noen punkter, men totalt sett er vi veldig fornøyde med at den viser at de virkelig beveger seg i riktig retning og for første gang forteller selskaper de investerer i at hvordan de behandler sine ansatte teller, sier hun til HK-Nytt.
Hoffman mener NBIM holdt seg mer i bakgrunnen når det gjelder slike spørsmål tidligere. De har hatt en generell policy rundt menneskerettigheter, men ikke noe spesifikt rundt eksempelvis organisasjonsfrihet, påpeker hun.
Overfor NBIM har Hoffman brukt Amazon som eksempel.
– Amazon har vært en del av samtalen vår fordi banken investerer i Amazon. Amazon er systematisk fagforeningsfiendtlige, hevder Hoffman, som har bedt NBIM følge nøye med på Amazon.
Amazon sier på sine nettsider at de bestreber seg på å tilby trygge, inkluderende og respektfulle arbeidsplasser, både i egen virksomhet og hele verdikjeden. «Vi respekterer organisasjonsfrihet og våre ansattes rettigheter til å bli med i, eller ikke bli med i, fagforening eller annen lovlig organisasjon etter sitt eget valg,» skriver de.
Les også: Amazon har kjempet imot – nå har de ansatte i USA fått sin første fagforening
Bedriftene lytter til A/S Norge
NBIM er en av de aller største investorene i Europa, framhever Hoffman. Derfor lytter bedrifter når fondet taler, mener hun.
– De har mye innflytelse. NBIM snakker med en stemme som ilegges mye vekt som det største statlige velferdsfondet i verden, sier hun.
– Synes du NBIM er proaktive nok?
– De gjør mye. De har endret sine policyer. Men det vil vise seg. Jeg er ikke sikker på om de er proaktive nok. Vi har et ønske om å møte dem en gang i året for å snakke om hva som ser status, sier hun.
– Men hva skal de gjøre om de ikke får gjennomslag for sine forventninger på området? Selge seg ut eller fortsette kampen fra innsiden?
– Det er det store spørsmålet. Vanligvis ville jeg sagt at de bør fortsette å presses selskapene til å gjøre det rette. Men til slutt, hvis det ikke blir noen framgang, bør de selge, mener Hoffman.
HK vil også følge med
NBIM ønsker ikke å kommentere møtet med Hoffman. Når det gjelder forventningsdokumentet forklarer de at det danner utgangspunktet for eierskapsarbeidet på dette temaet, inkludert både selskapsdialog og stemmegivning. I fjor hadde NBIM 516 møter der forvaltning av humankapital var tema, opplyser kommunikasjonsrådgiver Sigurd Brekke.
«Vi har også integrert dette temaet i våre aktsomhetsvurderinger og vurdering av selskapers bærekraftsrapportering,» legger han til i en epost til HK-Nytt.
HK-leder Christopher Beckham fulgte UNI Global under deler av besøket. Han varsler at også HK framover akter å følge investeringene i oljefondet tettere.
– Oljefondet har nå arbeiderrettigheter og menneskerettigheter i større fokus. Vi har ikke vært så tett på dem i møter tidligere, men denne gangen var vi med Christy Hoffman. Vi vurderer nå å ha årlige møter med oljefondet for å følge tettere med på utviklingen, sier han.
Christy Hoffman (midten) var innom Stortinget forrige torsdag ettermiddag, i møte med Frode Jacobsen (t.h., Ap) som er medlem i finanskomiteen. Christopher Beckham (t.h.) var med på møtet.
Leif Martin Kirknes
Oljefondet / SPU / NBIM
• Oljefondet er det folkelige navnet for «Statenes pensjonsfond utland» (tidligere «Statens petroleumsfond»), som består av investeringer i selskaper, eiendommer og verdipapirer verden rundt. Enkelt forklart er det dette fondet som sammen med skatteinntekter drifter Norge.
• Ved utgangen av februar lå oljefondets verdi på 13.621 milliarder kroner. For ti år siden var det på litt over 5000 milliarder kroner. For 20 år siden var verdien av oljefondet på 845 milliarder kroner.
• Fondet består per 28. februar av aksjer i 9.228 selskaper i 63 land, 1.430 obligasjoner (rentepapirer) i 48 land, 890 eiendommer i 14 land og én investering i fornybar energi-infrastruktur i Nederland (Borssele 1 og 2, offshore havvind).
• Det er politikerne som bestemmer retningslinjene for fondet. Finansdepartementet følger opp regelverket. Norges Bank er ansvarlige for å styre fondet. Den oppgaven har de delegert til Norges Bank Investment Management (NBIM), ledet av Nicolai Tangen.
• Fondets historie går tilbake til oljas gullalder, der den norske stat selv beholdt hovedkontrollen over oljefeltene. Det ga staten gode inntekter. Etter hvert tenkte kloke hoder at det ville være lurt å putte de store summene inn i et fond og så heller bruke fondets avkastning til å drifte Norge.
• I 1990 ble loven om oljefondet vedtatt. Fondet kom i gang i 1996. NBIM ble opprettet i 1998. Den såkalte handlingsregelen ble vedtatt i 2001, som setter begrensninger for hvor mye statsbudsjettet kan bruke av fondet. Etiske retningslinjer kom første gang på plass i 2004, og inkluderte også et eget etikkråd nedsatt av Finansdepartementet som nå fortløpende gir NBIM råd om hvilke selskaper og land de bør ligge unna.
Dette er en sak fra
Vi skriver om ansatte i handel, kontor, luftfart og reiseliv, finans, forlag, media, samferdsel og organisasjoner.
Flere saker
Oljefondet / SPU / NBIM
• Oljefondet er det folkelige navnet for «Statenes pensjonsfond utland» (tidligere «Statens petroleumsfond»), som består av investeringer i selskaper, eiendommer og verdipapirer verden rundt. Enkelt forklart er det dette fondet som sammen med skatteinntekter drifter Norge.
• Ved utgangen av februar lå oljefondets verdi på 13.621 milliarder kroner. For ti år siden var det på litt over 5000 milliarder kroner. For 20 år siden var verdien av oljefondet på 845 milliarder kroner.
• Fondet består per 28. februar av aksjer i 9.228 selskaper i 63 land, 1.430 obligasjoner (rentepapirer) i 48 land, 890 eiendommer i 14 land og én investering i fornybar energi-infrastruktur i Nederland (Borssele 1 og 2, offshore havvind).
• Det er politikerne som bestemmer retningslinjene for fondet. Finansdepartementet følger opp regelverket. Norges Bank er ansvarlige for å styre fondet. Den oppgaven har de delegert til Norges Bank Investment Management (NBIM), ledet av Nicolai Tangen.
• Fondets historie går tilbake til oljas gullalder, der den norske stat selv beholdt hovedkontrollen over oljefeltene. Det ga staten gode inntekter. Etter hvert tenkte kloke hoder at det ville være lurt å putte de store summene inn i et fond og så heller bruke fondets avkastning til å drifte Norge.
• I 1990 ble loven om oljefondet vedtatt. Fondet kom i gang i 1996. NBIM ble opprettet i 1998. Den såkalte handlingsregelen ble vedtatt i 2001, som setter begrensninger for hvor mye statsbudsjettet kan bruke av fondet. Etiske retningslinjer kom første gang på plass i 2004, og inkluderte også et eget etikkråd nedsatt av Finansdepartementet som nå fortløpende gir NBIM råd om hvilke selskaper og land de bør ligge unna.