HMS og to tanker i hodet samtidig
Vi har kanskje verdens beste arbeidsliv, men hvorfor skal vi lene oss tilbake å være fornøyde med det?
Det er imponerende å stå på podiet i Grieghallen, Bergen bys feststue, og se oppover benkeradene like før Arbeidsmiljøkongressen 2010 skal starte. Konsertsalen har om lag 1500 seter. 890 deltakere er påmeldt. Arbeidsmiljøkongressen er Nordens største og viktigste HMS-møteplass. I tillegg er dette en kulturell begivenhet.
Arbeidsmiljøkongressens rekordoppslutning tyder på at HMS – helse, miljø og sikkerhet – er mer aktuelt enn noensinne. Og gledelig er det. Ikke bare for oss som jobber med det, men for alle som jobber – for hele det norske arbeidslivet. Mange ledere begynner også å forstå dette. For som den tidligere LO-lederen Yngve Hågensen påpeker, ser det ut som det sakte, men sikkert skjer en mentalitetsendring også blant arbeidsgiverne.
HMS ses ikke lenger på som en direkte og ubehagelig utgiftspost, men en investering – en investering som riktig nok skal lønne seg økonomisk. En arbeidsgiver ville ikke vært nettopp det om ikke det økonomiske aspektet alltid var med.
Men HMS er også et tungt og vanskelig arbeid der det alltid er mulig å gjøre mer.
Arbeidsplassen betyr mye. I prinsippet skal ingen mistrives. Og alle landets arbeidsgivere – dette er ikke et økonomisk argument.
På arbeidsplassen skal alle føle de gjør noe meningsfullt og samfunnsnyttig. Idealistisk – javel, men dette må i hvert fall være målet. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm sier på Arbeidsmiljøkongressen at alle skal oppleve sin arbeidsdag som meningsfull.
I Norge er 2,3 millioner mennesker i arbeid.. Ni av ti av dem går på jobb hver dag. De siste to kvartalene har sykefraværet gått ned. Vi har et arbeidsliv i Norge som mange andre land kan misunne oss. Vi trenger ikke gå lenger enn til Øst- og Sør-Europa for å finne helt andre arbeidsforhold.
Samtidig er det også forhold i norsk arbeidsliv som ikke er bra. Stikkord er sosial dumping som dessverre er en kjent problemstilling i bransjer som transportsektoren, byggebransjen, renholdsbransjen og hotell- og restaurant. Heldigvis er det relativt stor enighet både blant arbeidsgivere og arbeidstakere, samt myndighetene, at sosial dumping skal bekjempes.
At arbeidsminister Bjurstrøm understreker at regjeringen skal fortsette kampen mot sosial dumping, men likevel poengterer at dette forutsetter en sterk og engasjert fagbevegelse og et godt samarbeid mellom arbeidstakereorganisasjonene, arbeidsgiverorgansaisjonene og myndighetene, er derfor bra. Vi må styrke organisasjonsgraden, sa Bjurstrøm i Grieghallen.
Men trepartssamarbeidet løser verken alle problemer eller bekjemper all sosial dumping i norsk arbeidsliv. Her spiller også pressen en avgjørende rolle for å avsløre uregelmessigheter og lovbrudd. Og da bør også politikerne følge opp.
Det er flere svakheter i norsk arbeidsliv. Inkluderingen av arbeidstakere med funksjonshemming, delmål to i IA-avtalen, er kommet altfor kort.
Dessuten er tilliten mellom ansatte og ledere helt fundamentalt i alt HMS-arbeid. Det er her slaget om arbeidsdagen står. Men dette forholdet er ikke likeverdig. Det krever langt mer fra en arbeidsgiver å ha et tillitsfullt forhold til sine arbeidstakere enn motsatt. Dette er en historisk kjensgjerning det ikke nytter å løpe fra.
Etter dag én på arbeidsmiljøkongressen kan vi slå fast at arbeidsmiljøet generelt sett er bedre i Norge enn i de fleste land vi sammenligner oss med. Nettopp derfor skal vi bli enda bedre!
For det er her som på de fleste andre områder i samfunnet: Det gjelder å ha minst to tanker i hodet samtidig. Det er fint mulig å kritisere sider ved arbeidsmiljøet på norske arbeidsplasser samtidig som vi erkjenner at vi er av de bedre i klassen.