Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Anders Hauge-Eltvik

anders.hauge-eltvik@lomedia.no

Bent Høie er ikke i tvil om at markedsbaserte løsninger er et gode for velferdsstaten. Men han er klar på at det ikke disse løsningene som skal styre tilbudet.

- Velferdstjenestene skal ikke styre velferdstjenestene. Det skal politikerne gjøre. Men man kan godt bruke markedsøkonomiske prinsipper innenfor rammen av et offentlig system gir bedre velferdstilbud, sier Høie.

Barnehagesuksess

Han bruker barnehagedekningen som eksempel. Og påpeker at da den sittende regjeringen åpnet for å skape et marked for private barnehager ble det full barnehagedekning.

- Samarbeidet med private aktører har sikret full barnehagedekning på rekordtid. Og store nasjonale undersøkelser viser at foreldrene i private barnehager er aller mest fornøyd med tilbudet. Derfor stiller jeg spørsmålet hvorfor vi ikke bruker dette virkemiddel på andre områder. For eksempel nå som eldrebølgen står foran oss og vi trenger sykehjemsplasser, sier Høie.

Han trekker også fram sykehuskøene som et eksempel på at markedsøkonomiske prinsipper fungerer.

- Da Høyre satt i regjering, i 2001 til 2005, ble det skapt et marked for å få unna sykehuskøene. Den sittende regjeringen har strammet inn mulighetene for private aktører, og sykehuskøene har igjen økt, sier Høie.

Ønsker nasjonal helseplan

Han ser imidlertid at det kan forekomme uønskede sidevirkninger når markedet gjør sitt inntog.

- Da Ansgar Gabrielsen var helseminister var det et stort fokus på somatiske helsetjenester. Det var økonomisk gunstig å behandle somatiske lidelser, noe som gikk ut over helsetilbudet til de med rus- og psykiske lidelser. Da gjorde Gabrielsen grep som rettet opp dette, sier Høie.

Han mener svaret på de uønskede sidevirkningene er politisk styring. Høie etterlyser større politisk styring med helsesektoren.

- Etter vår oppfatning er dagens styringsmodell et politisk skjermbrett, hvor helseministeren kan fraskrive seg ansvar og overlate problemene til helseforetakene. I dag har vi fire regionale helseforetak som styrer for seg selv. De politikerne som sitter i styrene er politiske gisler. De er der som representanter for eierne og ikke for å se til at en politikk blir fulgt. Når vi valgte den modellen man gjorde, burde man hatt en nasjonal helseplan som var mye mer politisk forankret, mener Høie.

Torkildsen bekymra

SVs stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen sier hun er bekymra for neste års valgkamp.

- Det er jeg, for jeg ser at høyresida og spesielt NHO posisjonerer seg for mer konkurranseutsetting og mer New Public Managment. Og de har vind i seilene, og har veldig god drahjelp fra EU. Vi må være skjerpa, ha gode løsninger og jobbe internasjonalt, sier hun.

Thorkildsen mener det er en farlig utvikling hvis de private får ta over enkle og lønnsomme oppgaver, mens det offentlige blir sittende igjen med de kompliserte og tunge oppgavene.

- Utfordringen er å beskrive alternativene på en god og troverdig måte. New Public Managment er et begrep ingen vanlige mennesker har et forhold til. Men har vi de gode eksemplene, følger folk oss og vi får nikk over alt, mener Thorkildsen.

Tro på de ansatte

Samtidig advarer Thorkildsen mot en holdning om at "bare det er statlig er det bra". Hun mener noen avgjørende faktorer må på plass for å styrke staten.

- Det trengs mer demokratisering, mer nedenfra og opp og er tillitt til de ansatte om at de kan gjøre en god jobb. Slik kan de statlige ansatte få en stolthet for jobben sin og utføre den godt selv om de ikke har en pisk over seg. De valgte kanskje offentlig sektor for å gjøre noe bra. De gjorde det i alle fall ikke for å bli rike, sier Thorkildsen.

Hun vil ha bort enhver tankegang om å se på brukerne av offentlige tjenester som kunder som kan slå lommeboka i bordet og kreve det de ønsker.

- Da tenker jeg: Hva slags samfunn vil det være? Har vi ingen plikter? Offentlig sektor og velferdsstaten skal være noe annet enn det private, sier hun.

Thorkildsen advarer mot større forskjeller, siden hun mener det vil svekke oppslutningen om velferdsstaten.

- Det vi må kjempe tilbake, er tanken om at offentlige løsninger er tregt, gammeldags, ineffektivt, håpløst og at de ansatte er daukjøtt. Det er et menneskesyn vi må ta et oppgjør med.